Lørenskog kommune

Gravrøysene i Haneborgåsen omfatter sju steinrøyser med runde eller ovale grunnflater som er lagt opp av mennesker.

Røysene har hatt et lite gravkammer av steinheller.
En håndfull rester av brente menneskebein blandet med kull er funnet i den største røysa og viser at dette er branngraver.

Røysene er fra bronsealderen (1.500-500 f.Kr.) og er lagt høyt og fritt. Det er ikke umulig at gravrøysene også har fungert som forsvarsverker fram mot nyere tid.

Steinhvelvbrua over Losbyelva ligger langs den gamle kongeveien fra Christiania mot Rælingen, Enebakk og Smålenene.

Lørenskog kirke er det eldste byggverk i bygda. I mer enn 800 år har den vært et samlingssted for bygdas folk.

Akkurat når Lørenskog kirke ble bygget vet man ikke, men det må ha vært i den såkalte "kalksteintiden" (ca.1150-1250). Felles for alle steinkirkene som ble bygget i denne perioden var at dør- og vindusåpninger og korbue ble murt opp av tilhugget kalkstein.

Til murene ellers ble det brukt bruddstein. Murene er over en meter tykke, og steinene er festet sammen med kalkmørtel. Bøndene ble trolig pålagt å skaffe til veie materialene og å være håndtlangere.

Grunnplanet i kirken er det samme i dag som da kirken ble bygget, likeså murene, riktignok med flere reparasjoner. Opprinnelig var det ikke benker i kirken, slik at alle måtte stå.

Olavskilden ligger på toppen av Hammersberget ovenfor Lørenskog kirke. Kilden blir aldri tom, selv under langvarig tørke.

Snorre forteller at hvis Olav den hellige vasket seg i en kilde, ble syke dyr friske om de drakk vann fra den. I Norge ble mange av de gamle hellige kildene oppkalt etter Olav den hellige. Folk trodde han hadde samme mystiske kraft som de gamle hedenske gudene hadde hatt. Det finnes hundrevis av Olavskilder rundt om i landet.

Siste tilvekst til samlingene på Lørenskog bygdemuseum er Røykåshytta, hytta er fra mellomkrigstiden.

Siste tilvekst til samlingene på Lørenskog bygdemuseum er en hytte fra mellomkrigstiden. Hytta ble sommeren 1999 flyttet fra Røykås til Skårer gård. Hytta fremstår nært opp til slik den opprinnelig var. Det alt vesentlige av inventaret er det originale, og vegetasjonen rundt hytta er flyttet fra den opprinnelige tomta i Østaveien 12.

Bevaringen av denne hytta er en viktig dokumentasjon av hyttebyggingen i mellomkrigstiden, og bidrar til å belyse Lørenskogs spesielle boligutvikling de siste hundre år.

Skårer gård er typisk for gårdsanleggene i Lørenskog slik de fortsatt lå på 1950- tallet.

De eldste delene av både låve og våningshus er fra slutten av 1700- tallet. Stabburet ble oppført ca. 1860. Låven på Skårer gård har gjennomgått bygningsmessige forandringer preget av skiftende omlegginger i jordbruket. Permanente miljøutstillinger i våningshuset viser stasstue og sengekammer slik de var møblert ved århundreskiftet.

Svenskefurua er fredet og ligger ved Langvannet øst for rådhuset.

Under den store nordiske krig (1709 til 1720), i mars 1716, rykket svenskekongen Karl XII inn i Norge for å innta Christiania.

Etter ca. en måned returnerte hæren via Aker til Lørenskog hvor tre gårder ble brent og hvor bøndene ble brannskattet.

Svenskefurua ved Langvannet er fredet og har fått navnet etter at svenskekongen ble oppholdt her noen dager.