Lørenskog kirke

Bilde av Lørenskog kirke - Klikk for stort bilde Lørenskog kirke er det eldste byggverk i bygda. I mer enn 800 år har den vært et samlingssted for bygdas folk.

Akkurat når Lørenskog kirke ble bygget vet man ikke, men det må ha vært i den såkalte "kalksteintiden" (ca.1150-1250). Felles for alle steinkirkene som ble bygget i denne perioden var at dør- og vindusåpninger og korbue ble murt opp av tilhugget kalkstein.

Til murene ellers ble det brukt bruddstein. Murene er over en meter tykke, og steinene er festet sammen med kalkmørtel. Bøndene ble trolig pålagt å skaffe til veie materialene og å være håndtlangere.

Grunnplanet i kirken er det samme i dag som da kirken ble bygget, likeså murene, riktignok med flere reparasjoner. Opprinnelig var det ikke benker i kirken, slik at alle måtte stå.

St. Laurentius

I 1935 ble det på kirkeloftet funnet en stor helgenfigur, skåret i eiketre. Man kunne fastslå at det var en St. Laurentiusfigur. St. Laurentius var diakon i Rom og ble brent levende på en glødende rist fordi han nektet å utlevere kirkens formue til keiseren. Dette skjedde i år 258. Man tror at Lørenskog kirke ble viet til St. Laurentius.
 

Reformasjonen

Etter reformasjonen i 1537, kom det nye krav til ordningen av gudstjenesten og forholdene i kirken. Det ble lagt stor vekt på prekenen, og det skulle være lyst og vennlig i kirken. Alle helgenbilder og skulpturer skulle vekk. Trolig var det da St. Laurentiusfiguren ble lagt på kirkeloftet.

Fra 1607 er det bevart regnskaper og beretninger om reparasjoner og forandringer i kirken. I 1608 fikk kirken prekestol. Den nye gudstjenesten varte mye lenger enn den katolske, og det ble nødvendig med benker å sitte på.
 

Eierskifte

I 1723 ble alle tre kirkene i Skedsmo prestegjeld solgt for 3300 daler. (Etter reformasjonen ble Lørenskog anneks til Skedsmo. Dette varte helt fram til 1948.) Med i handelen fulgte alt inventar, ornamenter, rettigheter og eiendommer.

Kirken skiftet eier flere ganger, men i 1856 fikk sognet tilbud om å kjøpe kirken. I mars 1857 ble skjøtet på Lørenskog kirke utstedt til sognet for en sum av 1100 daler.

Ved overtakelsen var kirken i mindre bra stand og trengte omfattende reparasjoner. I 1864 ble de store ombyggingene og reparasjonene ferdige. I løpet av disse årene hadde kirken fått orgel og blitt malt hvit både innvendig og utvendig, og takrytteren ble erstattet av nåværende tårn.

Etter 1900 er kirken blitt pusset opp og forbedret flere ganger. En stor begivenhet var det da kirken i 1913 fikk elektrisk lys.
 

Gravkapell og kirkegård

Gravkapellet ble bygget i 1923, murt av teglstein og hvitkalket. Kapellet har sitteplasser til ca. 60 mennesker. I den første tiden etter at kapellet ble bygget, foregikk alle begravelser herfra. Etter hvert ble det gitt tillatelse til å bruke kirken, og nå blir omtrent alle begravelser forrettet i kirken.

Alterbildet i gravkapellet er malt av kunstmaler Henrik Sørensen. De eldste gravminner man har er to steinheller fra 1600-årene samt et smijernskors over en bygdelensmann som døde i 1691. Kirkegården er blitt utvidet flere ganger og er den eneste gravplassen i Lørenskog.
 

Kirkeklokkene

I tårnet henger det to kirkeklokker. Den største ble laget i 1874, den minste er eldre og er støpt om flere ganger. Først i 1964 ble det installert elektrisk motor for ringing med klokkene. Man kan velge om man vil la én klokke ringe eller om begge skal ringe samtidig.

Fant du det du lette etter?