Kommunedirektørens nyhetsbrev uke 45 - 2020

Hvordan beslutter vi egentlig koronatiltakene?

Kommunedirektør Ragnar Christoffersen Lørenskog kommune  Kjære kollegaer!

Denne tiden er vanligvis preget av innspurten i budsjettarbeidet. Det er slett ingen liten oppgave når over tre milliarder av samfunnets kroner skal fordeles til det beste for innbyggerne i Lørenskog. La meg komme tilbake til det, først litt om korona, smittesituasjonen og tiltak knyttet til dette.

Fredag innførte Lørenskog kommune noen av de strengeste og mest inngripende tiltakene i landet. Reaksjonene er som forventet. Noen applauderer kommunen sin og synes det er trygt og godt at det tas tydelige «grep» - mens andre synes vi tar for mye «Møllers tran», eller mener vi burde holde oss til de samme tiltakene som de omkringliggende kommunene. Jeg har forståelse for at det er ulike oppfatninger. Og som jeg har skrevet før, det er bra det stilles spørsmål rundt hva vi gjør. Noen spør også om hvordan vi kommer frem til de tiltakene vi innfører og hvordan slike beslutninger fattes. Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive litt om det i dette nyhetsbrevet.

Som rådmann – unnskyld, kommunedirektør (det tar tid å venne seg til ny tittel), leder jeg kommunens beredskapsråd og kriseledelse. Her sitter også kommuneoverlegen, de respektive direktørene for fagområdene i kommunen, kommunikasjonssjefen, kommuneadvokaten, beredskapsrådgiver med flere. I tillegg representerer ordfører den politiske ledelsen i dette arbeidet. Anbefalinger til innbyggerne, eller tiltak som vurderes innført, drøftes og vurderes i beredskapsrådet før jeg fatter en beslutning. Eventuelle påbud/forbud som må fastsettes i en lokal forskrift diskuteres også i beredskapsrådet, før jeg legger frem en sak med innstilling for politisk behandling og avgjørelse i formannskapet. Formannskapet er i Lørenskog delegert myndighet til dette fra kommunestyret. Et eksempel kan være det lokale påbudet om munnbind for innbyggere på visse offentlig steder uavhengig av avstand, som formannskapet vedtok sist fredag. Et slik påbud er strengere enn en anbefaling, og kan straffesanksjoneres hvis det ikke overholdes.

Det viktigste premisset når vi vurderer anbefalinger, tiltak eller påbud/forbud er selvfølgelig selve smittesituasjonen i Lørenskog. Akkurat nå er den veldig krevende, kanskje den tøffeste i landet sammen med Oslo. Vi er rett og slett skikkelig røde, og har hatt et vedvarende høyt smittetrykk over tid, med nesten 150 smittede per 100 000 innbyggere siste to uker. Grensen for å være grønn er for øvrig 20 per 100 000 innbyggere. Smittetallet i Lørenskog tilsier derfor strenge tiltak. På den annen side har vi fortsatt god kontroll på smitteveiene. Vi har ingen større utbrudd på skoler, institusjoner eller tilsvarende. Det siste skal vi tilskrive litt hell, men først og fremst en fantastisk innsats fra de ansatte på arbeidsplassene og de som jobber med smittesporing. Dette gjør at vi ved positive tilfeller raskt kan isolere og sette folk i karantene, slik at smitten ikke sprer seg og kommer ut av kontroll. Da ville vi vært nødt til å iverksette tiltak som rammer enda flere enn vi har måttet gjøre så langt.

Det andre premisset er at nasjonale myndigheter med Helseministeren i spissen er tydelige på at tiltak også må vurderes lokalt i tillegg til de nasjonale tiltak og påbud/forbud. Det gjør vi, fortrinnsvis sammen med kommunene rundt oss, og da særlig Oslo og Lillestrøm. Disse to kommunene er helt naturlig å se til siden Lørenskog har en svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon.

Vanskelig ord, men det betyr at vi er veldig tett sammenvevd med disse to kommunene. Faktisk høyest integrasjon i landet. Over 70 % av de som bor i Lørenskog pendler ut, og over 70 % av arbeidsplassene i Lørenskog har medarbeidere fra andre kommuner. Majoriteten kommer fra Oslo og nesten 10 000 lørenskauinger pendler daglig til Oslo. Tallet til Lillestrøm er omtrent 2500. Når vi i tillegg tar med alle som reiser til og fra idretts-, kulturelle og sosiale aktiviteter på fritiden, ser vi at vi er så sammenkoplet som region at vi også må ta i betraktning hva disse kommunene gjør.  Når vi forsøker å samordne oss, er det altså ikke for å ta den enkleste beslutningen, men den som forhåpentligvis er best og enklest å forstå for innbyggerne i Lørenskog.

Når det er sagt, er det ikke helt enkelt å samordne seg med hovedstaden. Det er en storby som har så mange ulike hensyn å ta, at vi i stor grad er nødt til å ta deres tiltak til etterretning. Et eksempel kan være situasjonen i forrige uke. Vi drøftet tiltak med Fylkesmannen og de andre Viken-kommunene mandag kveld, men vi fikk Oslos forskrift først på torsdag klokken 14 hvor virkningstidspunktet var dagen etter. Vi snakket med Lillestrøm og andre nabokommuner, og la deretter en innstilling frem som formannskapet behandlet fredag morgen. Virkningstidspunktet ble satt til fredag klokken 16. Det var viktig for oss å innføre tiltakene på fredag, særlig fordi vi ikke ønsket å «importere» Halloween-fester fra Oslo den helgen. Vi la ut informasjon på hjemmesiden, Facebook og sendte SMS-varsel til innbyggerne. Dessverre fikk ikke alle innbyggere SMS-varselet før like før eller rett etter klokken 16, blant annet fordi det ble gjort noen justeringer i forskriftsteksten under behandlingen i formannskapet. Dette måtte kvalitetssikres i etterkant av møtet og informasjon måtte utarbeides. Så at noen ikke fikk med seg munnbind-påbudet før like etter at det ble innført, er dessverre riktig. Den kritikken er fortjent. Vi skal forhåpentligvis gjøre det bedre neste gang.

Jeg er bekymret akkurat nå. Blant annet fordi denne situasjonen er svært krevende for både innbyggere, folkevalgte og ansatte. Vi er nok alle lei korona og savner det som var, fordi vi ikke helt kan se når vi kan få det tilbake. For mange er det en mager trøst at de fleste ikke blir alvorlige syke eller at dødeligheten ikke er høy. Men dette er kanskje nettopp fordi vi tar korona på alvor. I skrivende stund leser jeg om situasjonen i Belgia hvor man nå må sette smittede leger og sykepleiere i arbeid. Det virker utenkelig for oss her i Norge, ikke sant? Men Belgia er ikke veldig langt unna. Det finnes ingen fasit på dette, det har vi alle innsett nå. Jeg mener bestemt at alle som én må slutte opp om de valgte tiltakene og fortsette dugnaden til det beste for fellesskapet. Vi får heller evaluere senere om vi som har hatt ansvar i denne situasjonen gjorde jobben vår godt nok og tok de riktige beslutningene.

Så til alle dere kjære kollegaer som står på med utrettelig innsats hver eneste dag. Jeg er så ufattelig imponert over hvordan dere står i det. Lærere, sykepleiere, barnehagelærere, omsorgsarbeidere, renholdere, driftsoperatører, barnevernsansatte, servicearbeidere - lista er ikke uttømmende. Jeg kunne nevne mange flere yrkesgrupper. Dere holder samfunnet i gang og yter tjenester og service til barn, unge, eldre og andre brukere og innbyggere. Jeg håper jeg er flink nok til å uttrykke den stoltheten og takknemligheten jeg føler for alt dere gjør, og alt dere får til.

Noe av det tristeste for egen del er at jeg ikke får besøkt alle arbeidsplasser igjen i år, slik jeg hadde planlagt. Det er sikkert viktigere for meg enn for dere. Men disse besøkene er noe av det som gir meg mest energi i tillegg til innsikten i hva dere holder på med. Det står øverst på lista når det igjen lar seg gjøre! Da gleder jeg meg til å se så mange kollegaer som mulig, kunne ha gode diskusjoner og få både fortjent kjeft og konstruktive forslag til forbedringer. Med andre ord, slik det har pleid å være. Jeg vet jo for eksempel at når jeg kommer til Hammer skole, så må jeg være forberedt på å svare for meg, for det forventer de. Og det er slett ikke enkle spørsmål eller betraktninger som kommer. Det er akkurat slik jeg liker det. 

Så kort om budsjettet. Som vanlig behandles dette i kommunestyret i desember, nærmere bestemt onsdag 9. desember. Vi legger siste hånd på «verket» i disse dager. Dette blir mitt åttende budsjettforslag. Jeg har vel aldri lagt frem et budsjett med større usikkerhet. Korona koster, og hvordan smittesituasjonen utvikler seg er usikkert. Skatteinntektene er vår viktigste inntektskilde, derfor er det svært viktig å holde folk og næringslivet i gang. I stor grad styres dette av de nasjonale tiltakene og smitteutviklingen, så her er vi prisgitt faktorer vi ikke utelukkende styrer selv.

Slik jeg vurderer det, inneholder neste års budsjettforslag ingen dramatiske endringer. Det viktigste akkurat nå er å stabilisere og trygge tjenestene. På sikt derimot må vi gjøre noen justeringer, men det skal jeg komme tilbake til senere. Vi lager en budsjettvideo som kort forklarer de mest sentrale prioriteringene og tiltakene. Så følg med på Facebook og hjemmesiden vår i nærmeste fremtid.

Ønsker dere alle en fortsatt fin uke.

Ragnar C.