(01.08.2019)Nå er det tid for barnehagestart og tilvenning, og flere små barneføtter skal ta sine første steg ut fra mor- og fars rede. Jeg skal selv til å levere min førstefødte ut i det fri. Etter en lang permisjon føles det som at vi er veldig klare for det, samtidig som at det føles altfor tidlig. Lille jenta mi som stort sett har søkt mamma sitt fang gjennom hele permisjonstiden, skal nå klare seg litt selv. I alle fall nesten selv. Det river litt i mammahjerte. Så er det psykologen som slår inn i meg, og psykologhjernen som tenker. Tankene sier at det er på tide å gi litt slipp, og la min datter få muligheten til å vokse og utvikle seg i et miljø sammen med andre trygge voksne og jevnaldrende barn.
Jeg vet at det er viktig for henne, fordi jeg vet at en god barnehage gir barn mange gode gevinster for deres psykiske helse. Jeg må derfor forsøke å stålsette meg på barnehagestarten, og sette det jeg har av psykologisk teori ut i praksis. Og nettopp her skal jeg dele mine tanker om dette med dere.