En proaktiv tilnærming til livet

Du drar på jobb en dag og får høre at sjefen har invitert deg inn til en samtale. Sjefen sier at han setter pris på alt du har gjort på jobben, men at han dessverre ikke får forlenget vikariatet ditt grunnet den overordnede ledelsen. Livet ditt blir snudd opp ned på en liten time. Du tenker: «Hvorfor skulle dette skje akkurat meg?», «Hvorfor er sjefen min så urettferdig?» eller «Hvorfor er livet så vanskelig mot meg?»

Nærbilde av frustrert mann - Klikk for stort bildeIllustrasjonsfoto colourbox,com  Kjenner du deg igjen? Mange av oss reagerer slik når vi møter vanskelige situasjoner eller kriser i livet vårt – det kan være å miste jobben, dødsfall, sykdom, skilsmisse, mobbing og mer. Den håpløsheten og hjelpeløsheten vi kjenner på og trangen etter å spørre hvorfor meg og hvorfor gjør andre dette mot meg, er en naturlig måte å reagere på som svar på en krise. Det tar litt tid før vi klarer å gå over i en fase der vi klarer å akseptere det som har skjedd og komme oss videre ut av håpløsheten og hjelpeløsheten.

Mellom krisen som oppstår (ikke få forlengelse på jobben) og reaksjonen vi har (kjenne seg som et offer), står vi alltid overfor et valg for hvordan vi ønsker å respondere på krisen. Som i eksemplet over der sjefen sier at vi ikke får beholde jobben lenger, velger vi å reagere med håpløshet. Men vi kan også reagere på en proaktiv måte. En måte å gjøre det på er å tenke «Hva er innen min kontroll?» Krisen er ikke i min kontroll (å miste jobben), men hvordan jeg håndterer og reagerer på krisen er innenfor min kontroll. Jeg kan velge å reagere med aksept og tenke hva må jeg gjøre for å forsørge meg selv og familien min. Når jeg begynner å tenke på hva jeg har kontroll over, dukker løsningene i hodet opp. Jeg kommer på at jeg har en måned på meg før jeg mister jobben og at jeg kan bruke den måneden på å søke nye jobber. Jeg minner meg selv på at hvis jeg ikke finner en ny jobb med en gang, vil staten støtte meg inntil videre. Hvis jeg forblir i grublingen og fortvilelsen, vil jeg aldri klare å se hva jeg har innflytelse på.

La oss forklare dette med en modell av Stephen R. Covey (De 7 gode vanene, 2.utgave) om innflytelsessirkelen og bekymringssirkelen.


Klikk for stort bildeBekymringssirkelen Vi mennesker har enten et innflytelsesfokus eller bekymringsfokus til ulike utfordringer vi møter. Når fokuset vårt er sentrert rundt bekymringene våre, har sinnet vårt en tendens til å gjøre bekymringene våre så store at vi opplever at vi ikke har noe innflytelse på livet vårt. Jo mer vi lever i bekymringssirkelen, desto mindre blir innflytelsessirkelen. Andre, derimot, kan ha en innstilling der de tenker at de har innflytelse på livet. Når de møter en utfordring i livet, tenker de «Hva har jeg kontroll over? Hva kan jeg gjøre noe med?» De som lever i denne innflytelsessirkelen, får en mindre bekymringssirkel.

 

La meg gi deg et konkret, oppdiktet eksempel. Natasha går gjennom et samlivsbrudd. Hun er bekymret for hva vennene, familien og bekjente vil tenke om henne. Hun vet at et samlivsbrudd ikke er akseptert i den kulturen hun er vokst opp i. Når hun bekymrer seg, kjenner hun at hun blir mer og mer bekymret og får mørkere og mørkere tanker. Til slutt oppstår en følelse av at situasjonen er helt håpløs og at hun ikke kan gjøre noe. Hvis Natasha hadde et innflytelsesfokus, ville hun spurt seg selv «Hva har jeg kontroll over?» Hun ville tenkt at hun har ikke kontroll over hva andre tenker, men hun har kontroll over hva hun vil dele med vennene og familien sin. Hun kan dele hvor vanskelig hun hadde det i forholdet. Hva er resultatet? De som virkelig elsker henne, vil forstå henne. Det at Natasha tar kontroll over situasjonen og informerer sine nærmeste, vil gjøre bekymringene hennes mindre fordi hun tar tak i bekymringene sine i stedet for å fordype seg i dem.

En proaktiv tilnærming til livet er noe som krever bevisst øving. Selv med øving, vil vi ha stunder der vi reagerer på krisene, og det er normalt. Hvis vi likevel blir mer bevisst over at vi alltid har et valg, vil det gjøre det lettere å møte de krisene som vil komme i framtiden.