Hvordan snakke med barn om vanskelige hendelser

Den alvorlige hendelsen hvor to barn ble drept søndag 19. juli, berører mange innbyggere i Lørenskog og Rælingen. Folk reagerer ulikt når slikt skjer, og både naboer, sambygdninger og andre kan ha behov for bearbeide det som har skjedd. Barn kan ha et spesielt behov for å snakke om dette med en voksen. Forebyggende Psykisk Helsetjeneste har laget en veileder om hvordan du kan snakke med barn. 

Lørenskog og Rælingen kommune har begge hatt åpne hus, og det er fortsatt mulig å ringe krisetelefonen - Lørenskog: telefon 67 20 16 40 mellom klokken 9 og 15 på hverdager og Rælingen på telefon 47 45 11 10 mellom klokken 12 og 14 på hverdager. 

Erfaring viser at eget nettverk, som familie og venner i utgangspunktet er gode hjelpere og ​kan bidra til å dempe vonde reaksjoner. Videre er det viktig å gi barn og unge ærlig og saklig informasjon som formidler ro og stabilitet. Vi oppfordrer innbyggerne til å stille opp for hverandre, snakke sammen og støtte hverandre så godt man kan.

Trenger du veiledning på hvordan du kan snakke med barna dine om denne hendelsen, har Forebyggende Psykisk Helsetjeneste utarbeidet en veiledning til deg som foreldre. Det er viktig at du leser hele dokumentet før du eventuelt tar en samtale med ditt barn.


Hvordan snakke med barn om vanskelige hendelser?Klikk for stort bilde 


- av psykolog Renate Horgheim, Forebyggende Psykisk Helsetjeneste Lørenskog kommune 

Flere tragedier har berørt oss i Lørenskog den siste tiden, hvor den nyligste hendelsen omhandler drap av to små barn.
Det er nærmest uunngåelig at barna ikke får med seg informasjon om en slik hendelse via media eller prat mellom voksne. Barn får derimot ofte med seg bruddstykker av det som har skjedd, og danner sin egen versjon med fantasier som kan skape unødig redsel og utrygghet. Vi voksne må derfor hjelpe barna våre med å føle seg trygge, og måten vi gjør dette på er gjennom en samtale med barna om den vanskelige hendelsen. 

I denne teksten er det skrevet noen råd som kan være til hjelp for å få i gang en slik samtale. Rådene er ikke ment som fasiter, men ment som kilde til inspirasjon for foreldre. Barnas forståelse vil utvikles med alder, kognitive modenhet og personlige erfaringer. Det finnes derfor ingen oppskrift for det enkelte barn eller for barnets aldersgruppe, så teksten bør tilpasses ut ifra foreldrenes kjennskap til eget barn.

Her kan du laste ned teksten i pdf.  (PDF, 53 kB)

  1. Forbered deg på samtalen

Start med å tenke igjennom når du ønsker å snakke med barnet ditt, og sett av god tid til samtalen. Det vil så være viktig at du tenker på dine egne følelser, og hvor trygg du kjenner deg på å snakke om hendelsen. Det viktigste for barna i en slik samtale vil være at den voksne er trygg og rolig. Tenk at desto bedre forberedt du er på dine egne følelser, desto større nytte og trygghet vil barna kunne få gjennom din voksenhjelp. Minn deg selv på at målet med samtalen er å skape trygghet.

  1. Spør barnet ditt

Sjekk ut hva barnet ditt har fått med seg om hendelsen. På denne måten kan du få informasjon om eventuelle misforståelser og forvirring, og hva som opptar barnet mest. Still åpne spørsmål som: «Hva ønsker du å vite om det som skjedde? Hva lurer du mest på?» Fortell at du vil forsøke å svare på alt som barnet lurer på, og vær ærlig på at du kanskje ikke vet alt. Dersom barnet ikke virker å vite noe særlig om hendelsen, og heller ikke virker interessert, så trenger du ikke å snakke om det. Det å ta opp temaet og vise seg tilgjengelig for samtale representerer en trygghet i seg selv. Det vil være ulikt for hvert enkelt barn hvorvidt det føler seg engstelig og utrygg. Det er heller ikke alle barn som ønsker å snakke om vanskelige temaer, og det vil være viktig å respektere det.

  1. Ta imot og forstå barnets følelser

Barn har ulike følelsesmessige reaksjoner på de samme hendelsene. De kan variere med alder, tidligere traumatiske opplevelser, nasjonalitet eller religiøs og kulturell bakgrunn. Det finnes ingen gale eller korrekte følelsesmessige reaksjoner knyttet til frykt eller redsel. Forsøk derfor å ta godt imot barnets følelser og vis forståelse for at disse følelsene er der.

  1. Forklaringen

Det er viktig å være ærlig og tydelig med barnet ditt. Husk at barn i lesealder kan få tak i informasjon fra kilder som ikke er troverdige. Fortell derfor det du vet som er sant om hendelsen, og unngå å fortelle om egne eller andres spekulasjoner. Det er sannsynlig at du blir stilt spørsmål som du ikke vet svaret på, men da kan du være ærlig med barnet ditt og si at du ikke vet. En kilde til forvirring hos barn kan også ofte være forskjeller i versjonen fra gang til gang, eller forskjellige versjoner fra foreldrene. Det anbefales derfor at man noterer seg ned det man har fortalt til barnet, og at foreldrene planlegger sammen og blir enige om hva de skal si til barna sine.

  1. Nyttige begreper

Når du skal forklare barnet ditt om vanskelige hendelser, så vil det være viktig å bruke konkrete redskaper som barn kan forstå og bruke når de trenger det. Krisepsykolog Magne Raundalen anvender en del begreper som kan være nyttige å bruke i samtaler med barn om vanskelige hendelser. Følgende begreper vil presenteres her:

Feiltanker:

Fortell barnet ditt at alle mennesker kan få feiltanker i hodet. Forklar at dette er tanker som ser svarte ut og som sier at vi må gjøre dumme ting; som å gjøre andre vondt. Forklar at de fleste mennesker har mest av friske tanker inni hodet, som er grønne og som ikke sier at vi skal gjøre dumme ting. Hos yngre barn kan du tegne et hode med slike feiltanker inni, hvor du kan fargelegge feiltanker som svarte og friske tanker som grønne.

Ryddemaskin:

Fortell barnet at mennesker også har en ryddemaskin. Når vi får feiltanker i hodet, så advarer ryddemaskinen oss med å si: «Feil!» eller «Ikke lov!». Ryddemaskinen kommer derfor og rydder vekk de svarte feiltankene, slik at man ikke gjør det tankene sier, og slik at det er flest mulige grønne friske tanker igjen inni hodet. Her kan du tegne en slik ryddemaskin som rydder vekk de svarte tankene inni hodet.

Tankesykdom:

Fortell barnet ditt at noen mennesker har en ryddemaskin som fungerer litt dårlig, og at disse menneskene har det vi kaller for en tankesykdom. Forklar at ryddemaskinen rydder så dårlig, slik at de får flest feiltanker inni hodet sitt. Fortell at dette gjør at de får vondt inni følelsene sine. Forklar at man derfor ikke kan se på noen at de har en tankesykdom. Du kan si at menneskene også har noen grønne friske tanker, som sier ifra om at de må ha hjelp av andre voksne. Forklar psykologer som tankedoktorer som hjelper til med å få vekk feiltankene gjennom å snakke. Fortell også at mennesker med tankesykdommer kan få medisiner av doktoren som hjelper å rydde vekk feiltankene.

Når mennesker har begått forferdelige, irrasjonelle og uforståelige handlinger, sier vi at dette er mennesker som har en ødelagt ryddemaskin. Fortell at dette gjelder noen få mennesker, og at disse menneskene har bare svarte feiltanker inni hodet sitt. Fortell at tankene kan si til den voksne at han eller hun må gjøre noe veldig galt, og at den voksne til slutt gjør det tankene sier. Fortell barnet ditt at dette er noe den voksne ikke klarer å styre selv, og at den voksne derfor ikke gjør det med vilje. Si at det er tankene om barna som er friske og lever lengst i hodet til alle voksne, men at også disse tankene kan bli borte hos de med ødelagt ryddemaskin. Til slutt kan du fortelle at de menneskene som gjør slike ting ofte angrer på det de har gjort, når de får friske tanker inni hodet igjen.

Til de yngste barna kan du også bruke tegning i denne sekvensen. Tegn en ryddemaskin som fungerer litt dårlig, med mest svarte tanker og noen grønne tanker. Du kan gjerne skrive inn barnas navn i bladene og tegne disse ekstra grønne, da for å markere at disse bladene lever lengst av alle. Så kan du tegne en ødelagt ryddemaskin, med et hode fullt av bare mørke og svarte feiltanker.

  1. Lukke for å få fred og motiver til daglige rutiner

Før samtalen avsluttes må du forsikre deg om at barnet ditt føler seg mindre engstelig og mer trygg. Undersøk hvordan barnet ditt har det, og spør om det er noe mer barnet lurer på. Avslutt med å gjenta at barnet ditt er trygt hjemme hos deg og hos familien sin. Fortell barnet at ingen i familien deres har slike tankesykdommer. Dersom det er noen i familien som har det, så må du forsikre barnet ditt om at disse personene får riktig hjelp og at det er de voksne som har ansvaret for å hjelpe denne personen. Gjenta at barn ikke kan gjøre noe for å hjelpe voksne med det vanskelige, eksempelvis tankesykdommer. Fortell barna at deres viktigste oppgave vil være at de gjør det som de pleier å gjøre. Be barnet ditt om å leke med de samme vennene, gjøre de samme aktivitetene og være på de stedene som man har pleid å være. Oppmuntre barnet ditt til å gjøre dette, og gi det som en slags oppgave.

  1. Ikke la det bli med den ene samtalen

Følg gjerne opp med flere samtaler over tid. Informasjonen om vanskelige hendelser oppdateres og endres over tid, noe som gjør at det kan dukke opp nye spørsmål eller at det krever nye forklaringer fra oss voksne. Hvis barna har spørsmål du ikke kan svare på med en gang, si at det skal vi finne ut av og snakke mer om siden. Å komme tilbake til spørsmålene skaper en ramme som gjør at barnet forstår at det er greit å snakke om dette flere ganger.

Referanser:

Raundalen, Magne og Jon-Håkon Schultz (2008). Kan vi snakke med barn om alt? De vanskelige samtalene. Pedagogisk Forum, Oslo.

Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758).

Skulle det være ytterligere tanker eller spørsmål rundt hvordan snakke med barna om denne hendelsen eller andre, så kan dere også ta direkte kontakt med Forebyggende psykisk helsetjeneste eller kriseteamet, telefonnummer 67 20 16 40 i Lørenskog kommune eller Rælingens kriseteam på telefon 474 51 110.