…I denne søde juletid…

julestjerne - Klikk for stort bilde Skrevet av Marianne Østby
(psykolog Forebyggende Psykisk Helse)

«Det kommer ikke noe inn i en lukket hånd…»

Juletiden gir glede, men er også en krevende tid for mange. Livets utfordringer forstørres ofte i en tid der lykkepress og forventninger podes inn i oss fra vi er små. Verdensdagen for psykisk helse i oktober hadde ordet Raushet som tema. Raushet er kanskje noe vi trenger særlig mye akkurat nå. Det er kanskje et litt gammeldags ord, med en vid betydning. Hva kan vi legge i dette ordet? Kan ordet gi betydning for oss i våre dagligliv?

Da jeg var ute på ungdomsskoler den oktoberdagen og snakket om raushet var det morsomt å høre at de unge hadde mange og avanserte måter å forstå ordet på. Deres tanker om dette handlet mye om «hvordan jeg oppfører meg, og har det sammen med andre». De virket også mer opptatt av å gi raushet enn å få. Det var veldig rørende, og ga håp til en psykologsjel.

Det er min påstand at raushet som fenomen kan ha stor positiv effekt på vår psykiske helse. Når Verdensdagen For Psykisk Helse har valgt dette ordet er det neppe tilfeldig. I en tid der vi stadig ser mer tendens til polarisering. I politikken og i media en ordbruk der vi lager avstand mellom folk, der grupper av mennesker blir satt opp mot hverandre, og stadig flere bruker tid og energi på å påpeke forskjeller, og gjerne farlige eller problematiske forskjeller mellom oss. Sterke verdensledere (les: menn) som fremstår uten tvil, uten nyanser, uten åpenhet for andre tolkninger, og ikke minst uten tilsynelatende vilje til å tolke, eller se det gode i oss mennesker. Grupperinger som til og med tyr til vold for å ytre sine politiske meninger, eller bare er ute etter egen vinning.

Dette er ikke et innlegg i en debatt om «hvem som er verst». Jeg undrer meg over om vi ikke alle egentlig vil det samme? Vi vil alle det beste for barna våre. De, som kanskje er den viktigste motivasjonsfaktoren for de fleste av oss. Det triste er at hatretorikk og enkle løsninger ofte vinner oppmerksomhet og overskrifter. Det regnes ikke som spennende å skrive om alt som går bra. Jeg hadde en super start på dagen da jeg hørte innlegget på radioen der en dro frem alt som faktisk gikk helt fantastisk fremover med menneskeheten. Hver dag i min jobb ser jeg også hvordan folk fra alle samfunnslag uansett farge, eller bakgrunn forsøker å gjøre det beste ut av sine liv. Det er for mange en krevende øvelse. Alle har ikke fått utdelt like kort på hånda. Verden er ikke rettferdig. Du har ikke valgt hvor du er født og hvilke foreldre du har. Folk prøver stort sett å gjøre så godt de kan ut fra de forutsetningene som finnes. Det er da vi trenger raushet ovenfor hverandre som en helende og positiv psykologisk kraft.

Eksempel på enkel raushet

Hvis du står i en dagligvarebutikk, det er lang kø, og du skal bare ha et brød… Han foran deg har en stor kurv med helgens handling. Hvor glad blir du hvis den samme mannen ser på deg, slipper deg foran seg i køen, kanskje til og med, med et smil? Hvor god følelse får du hvis noen f.eks lar deg sitte på bussen hjem, heller enn å ta plassen selv? Du kan sikkert komme på mange slike eksempler, og mye av dette handler vel egentlig om ren og skjær høflighet. Det er nødvendigvis ikke så store rause øvelsen, men det å bli sluppet frem i en kø, og ditto og si TAKK, det smører våre sosial relasjoner. Det skaper glede og positivitet i små drypp.

Raushet minsker stressfølelse og fører til velvære

På denne måten kan en si at raushet ville minsker stressfølelsen vår i kroppen. Både for den som opplever raushet, men også får den som «gir» raushet. Det gir oss ofte en god følelse «å være grei».

Stress oppstår som en reaksjon på noe vi opplever som truende. Derfor har altså selve tolkningen av hva som er truende betydning for utskillelse av stresshormoner, og hvordan vi har det i kroppen. Derfor er det betydningsfullt hvordan vi tolker verden rundt oss. Hvis du går rundt og forventer å bli uhøflig behandlet, dyttet på bussen, eller sett ned på av andre, vil det påvirke hvordan du har det. Det er det som er så skummelt med fordommer. Det tar bort vår evne til å være åpen for tolkninger, og å ta inn ny informasjon. På psykologisk kalles det selektiv persepsjon; Du ser det du vil se, det du forventer å se. Det hjernen din er innstilt på. Dette er et universelt mestringsmønster hos oss mennesker. Det er et naturlig forsøk på å organisere en ofte kompleks virkelighet. Det forenkler virkeligheten. Det kan være bra, men det tar også bort nyanser. For å få til raushet krever det at vi klarer å stoppe opp, og ikke automatisk går inn i våre vante tolkninger. Da kan vi være åpne for ny informasjon. På denne måten kan raushet i seg selv bety en videre forståelse av andre mennesker. Dette blir et essensielt utgangspunkt for å handle annerledes, med mer preg av raushet ovenfor andre (Les: romslighet, godhet, høflighet).

Raushet= Positiv overtolkning

Har du noen gang lagt merke til at det i forhold til noen mennesker, f.eks barna dine er lettere å forklare eller tolke ting på en slik måte at de fremstår med gode intensjoner? At det var omstendigheter som førte til dårlig oppførsel? At det er lettere å se på ytre faktorer som kan forklare atferden, og ikke de indre kvaliteter? Altså; Han er ikke slem, men han følte seg urettferdig behandlet da han slo en medelev, han er ikke ond som stjal en is på butikken, han gjorde noe galt fordi han er tankeløs, eller følte seg presset til å gjøre som de andre barna? Dette er positiv overtolkning. De andre barna derimot kan fort fremstå som slemme, eller ondskapsfulle- negativ overtolkning. Folk vi ikke kjenner tolkes lettere som å ha den negative egenskapen i  seg selv. Det at vi positivt overtolker kan være selve kjernen i å få til 

raushet. Det er kanskje lett å være raus ovenfor egne barn, folk en er glad i, eller som er mer lik enn selv. En er ofte mer åpen for nyanserte tolkninger. Dette er vanskeligere å få til når folk defineres eller oppleves som veldig forskjellige fra oss selv. Da kan virkeligheten fort fortone seg såpass kompleks at vi havner i stereotype forventninger. Dette gjør virkeligheten enklere for oss,, men vi blir ofte litt «dummere» av det. Oppfattelser om hvem som har fortjent raushet kan blande seg inn. Dette hindrer raushet.

Raushet= Evne til reparere relasjoner

Jeg har tidligere skrevet om betydningen av et ekte Unnskyld. Evnen til å reparere relasjoner vil ha stor betydning for vår opplevelse av trygghet og velvære. Feil, misforståelse og sågår ugrei oppførsel kan skje, så lenge det er mulig å reparere. Det kan bety å innrømme egne feil og mangler, ta ansvar for egen rolle i en vanskelig situasjon, men også tilgi seg selv, fordi det er lov å feile. Evne til reparasjon gir mulighet for å roe ned stressede situasjoner. Hvis en selv strekker ut hånda og ikke bare venter på at den andre skal gjøre det først, kan misstolkninger, opplevelser av å ikke bli tatt hensyn til, utnyttet, eller misforstått oppklares raskere.

Dette er raushet i praksis og har stor betydning for vår psykiske helse. For å få til dette må en altså forsøke å åpne seg for andre tolkninger enn sin egen.

Altså: Se om du kan finne små og enkle eksempler på raushet i din egen hverdag, husk at små enkle grep av romslighet og positiv fortolkning gir velvære og stressreduksjon til deg selv og andre. Lukk opp hånden, så skal du se du får raushet tilbake, og kanskje et «GOD JUL»! julestjerne - Klikk for stort bilde

Fant du det du lette etter?