«Jeg er bare meg» skrevet av Marianne Østby, Psykologspesialist

Klikk for stort bildeMarianne Østby og Sissel GranOg det er du også. Det kan være veldig rart når du ser deg selv seg i speilet om morgenen eller møter ditt eget blikk i en vindusrute. Er det der virkelig meg?? Hvor ble det av årene? Hvorfor er det plutselig moren eller faren min jeg drar kjensel på der i speilet. Har tida innhentet meg? Har jeg blitt moren min? 

Sissel Gran, som er forfatter og kjent psykolog har skrevet om dette i sin bok «Inni er vi alltid unge». Jeg hadde gleden av å ha en samtale med henne om hennes bok om aldring for ikke lenge siden. Foran en full sal i Lørenskog Hus under vår Seniorfestival. Det var en inspirerende samtale, og jeg anbefaler boken på det varmeste. 

For hvordan opplever vi egentlig vår egen aldringsprosess? Det å merke at kroppen forandrer seg, at en blir definert av andre ut fra alder, at vi får vondt på nye steder eller rett og slett orker litt mindre. Det er en felles mellom-menneskelig opplevelse. Det er bare det at vi sjelden snakker ordentlig om det. Jeg tenker det blir litt som det med døden. Alle vet det, men hvis vi skyver det unna, ikke snakker om det, og later som ingenting kan vi holde redselen for fakta sånn noenlunde borte. Alle vil til himmelen, men ingen vil dø! Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gamle!

Vi kan spøke om midtlivskriser, le av de over femti som har den samme buksa som sønnen sin, rynke på nesa over tanken på at folk over femti også har et romantisk liv. Så lenge det er «de andre» vi snakker om så går det greit. Det er de andre som blir eldre. Gamle klassekamerater du møter etter mange år- i all verden så gammel han var blitt!!  Helt til du ser deg selv i speilet....Aldring og oppfattelsen av alder er noe vi alle opplever. Når du spør folk hvor gamle de føler seg sier neste alle at de oppfatter seg som yngre enn de er. Det er akkurat som om den indre opplevelse av oss selv har stoppet opp på et eller annet kritisk punkt. En oppfatter seg rett og slett som seg selv, ofte slik en var i 20-30 årene. Dette indre jeget kan kalles et indre minnebilde. Slik jeg husker meg selv.

De fleste forteller at de opplever seg 20-30 år yngre enn sin kronologiske alder. Et yngre indre beholdes selv om innpakningen er preget av tiden som har gått. Derfor blir det viktig å ikke havne i stereotype oppfatninger knyttet til alder. Når folk sier «jeg føler meg yngre inni meg, eller som 18 år inni meg» så er det faktisk sant! Ikke et panisk forsøk på å virke ung. Jeg tror dette blir lettere å forstå når man får noen år på baken selv. Kanskje er det derfor Gran sin bok har appellert sånn til meg som snart bikker femti.

Sissel Gran oppfordrer i boken sin til en modigere holdning ovenfor det ufravikelige faktum at vi eldes. Tiden går, og tyngdekraften gjør sitt. Det kan være hardt i en tid der det unge og nye feires og fremheves. Vi kan derfor ønske oss en mer bevisst holdning til egen aldringsprosess. Bli eldre med stolthet og uten skam!

Jeg skal omfavne midtlivskrisa med alt det innebærer. Øve meg på å godta at innpakningen til mitt yngre jeg forandrer seg, og sette pris på alle de fine tingene ved å bli eldre; kanskje er jeg mer rolig på hvem jeg er, trenger ikke strebe og imponere så mye, kan sette pris på det jeg kan, men kanskje noen ganger passe på å være åpen for at yngre også lærer meg noe. Forsøke å hvile litt med det maset om «sommerkroppen» og heller kjøpe en større bikini.

God lesning og god sommer!

Skrevet av Marianne Østby, Psykologspesialist

Referanse: Sissel Gran,  «Inni er vi alltid unge», Aldringsmeditasjoner, Aschehoug 2019