Gangfelt er krysninger som er merket i veibanen, og i de fleste tilfeller med skilt. I sentrumsområder hvor det er tett mellom gangfeltene benyttes det som regel ikke skilt.
Gangfelt bygges der det er mange som krysser veien og der hvor det er spesielle behov, som for eksempel rundt skoler. Gangfelt er først og fremst et tiltak for bedre fremkommelighet for myke trafikanter, ikke et tiltak for å bedre trafikksikkerheten.
Gangfelt har ikke alltid god effekt
Dersom man etablerer et gangfelt på et lite egnet sted, eller det ikke er sikret med god belysning, riktig oppmerking og gode ventearealer kan det gi falsk trygghet for gående og syklende.
Forskning viser at gangfelt ikke alltid har ønsket effekt med tanke på trafikksikkerhet. Risikoen for påkjørsel kan faktisk øke ved å etablere gangfelt, fordi det kan gjøre de myke trafikantene mindre oppmerksomme på trafikkbildet rundt dem. I tillegg er det bilister som ikke overholder vikeplikten i gangfelt. Brudd på vikeplikt i kombinasjon med en forventning om at bilene stopper kan ha katastrofale konsekvenser.
Videre kan risikoen for påkjørsel øke i gangfelt som er lite brukt. Forklaringen er trolig at kjørende lett overser en gående som befinner seg i gangfeltet, blant annet fordi han eller hun ikke forventer kryssing på dette stedet.
Plassering av gangfelt har vesentlig betydning for hvordan de fungerer. Bilistene er flinkere til å overholde vikeplikten ved gangfelt i kryss og i gangfelt med høy fotgjengertrafikk.
Markert gangfelt i Løkenåsveien.
Anette Kopperud
Tilrettelagte krysninger
Et godt alternativ til gangfelt er etablering av tilrettelagte krysningspunkt. Tilrettelagte krysninger er krysningssteder for fotgjengere som ikke har sebrastriper eller gangfeltskilt. Tilrettelagt kryssing er aktuelt når gående med stor sannsynlighet vil krysse på dette stedet, eller når slik tilrettelegging vil forbedre framkommeligheten for kryssende uten at ulykkesrisikoen forverres. Det er tilrettelagt for krysning av vei med for eksempel nedsenket kantstein eller deleøy (trafikkøy i midten av vegen), men uten at de kjørende har vikeplikt for kryssende. De myke trafikantene er mer oppmerksomme og forsiktige ved kryssing av veien når det ikke er merket gangfelt. Dette blir ofte benyttet ved steder hvor gangfelt ikke er anbefalt, men det likevel er ønskelig å tilrettelegge for kryssing uten at kjørende har vikeplikt.
Tilrettelagt krysningspunkt i Bjarne Haugens gate
Anette Kopperud
Retningslinjer og kriterier for gangfelt
Kommunen legger til grunn Statens vegvesen håndbok (v127 Kryssingssteder for gående), for vurdering av gangfelt. Disse retningslinjene skal sikre en enhetlig praksis og at sikkerheten blir best mulig ivaretatt både i det enkelte krysningspunkt og i trafikksystemet som helhet. Kriteriene er knyttet til fartsnivå, trafikkmengde og antall kryssende trafikanter. Kriteriene setter også krav til fysisk utforming som må være tilfredsstilt for å etablere gangfelt. Nyere statistikk viser dessverre at det er vesentlig forhøyet risiko for ulykker ved bruk av gangfelt der forutsetningene ikke oppfylles.