Du kan du forvente å få svar på søknaden din innenfor lovpålagte frister, det vil si tre uker for de enkle tiltakene og tolv uker for mer omfattende saker. Saksbehandler kan kontaktes dersom svar uteblir. 

Ved søknader du kan lage selv(uten ansvarsrett) kan du tegne selv dersom du har ferdighetene. Du kan også få en profesjonell til å tegne for deg. 

Hvilke tegninger som er nødvendige avhenger av hva du skal bygge. Det er viktig at alle nødvendige opplysninger blir gitt, og at tegningene har god kvalitet slik at saksbehandler og naboer kan vurdere søknaden. Målestokk 1:100 er vanlig. Se artikkelen krav til tegninger for mer informasjon.

Se artikkelen om nabovarsel.

Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har opplysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent.

Finn arkitekt - en tjeneste fra Norske arkitekters landsforbund

Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske intallasjoner, herunder skorstein, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-1 bokstav f med krav om bruk av ansvarlige foretak. Dette innebærer at rehabilitering, f. eks. i form av installasjon av nytt rør eller bruk av glidestøp i eksisterende pipeløp, er søknadspliktig.

Avgiften er en engangsavgift for tilknytning, som utløses ved tilbygg eller påbygg av nytt areal. Ved stipulert forbruk regnes også årsgebyrene etter boligens bruksareal (BRA). 

Har du spørsmål om vann og avløp kan du kontakte kommunalteknikk: 

Telefon: 67 93 42 00
Vakttelefon: 977 57 240
E-post: postkommunalteknikk@lorenskog.kommune.no

Dersom du kan søke selv, så står du også ansvarlig for gjennomføringen. Du kan få en profesjonell til å gjøre jobben, eller du kan gjøre det selv. Dette gjelder også for tiltak som ikke krever søknad. 

For tiltak som krever ansvarsrett kan du i utgangspunktet ikke bygge selv. Dersom du har kompetanse og erfaring, er det mulig å søke som selvbygger i tiltaksklasse 1.

Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1 og kan derfor normalt settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Er gjerdet høyt eller er i strid med plan, vil det kunne være søknadspliktig etter § 20-1. Gjerde som bærer preg av å være levegg, kan være søknadspliktig. Se mer informasjon om levegger i artikkelen om Unntak søknadsplikt. Gjerde mellom naboer reguleres av lov om grannegjerde (Grannegjerdelova).

Du kan sette opp enkle, lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette, mot vei uten å søke kommunen om tillatelse. Innhegningen kan maksimalt være 1,5 m høy og må ikke hindre sikten langs veien fra innkjørsel til gårdsplass, gangsti eller lignende. Dette følger av plan- og bygningsloven § 20‐5 e), og SAK10 § 4‐1 (1) e. 

Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som kan kreve tillatelse. Vær oppmerksom på at planbestemmelser kan ha regler om gjerder. 

Det er mulig å skifte ansvarlig foretak.

Når ansvarlig foretaks ansvar opphører, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker, som har ansvar for å melde fra til kommunen. Foretaket skal sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør innenfor sitt ansvarsområde, herunder samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, og ivareta grensesnitt mot nytt ansvarlig foretak. Nytt ansvarlig foretak skal i erklæring om ansvarsrett klargjøre det ansvaret dette foretaket påtar seg., jfr. plan- og bygningslovens §§ 23-8 og SAK10 §§ 12-6. 

Ved skifte av ansvarlig foretak skal det sendes inn følgende blanketter:

• Melding om endring av ansvarsrett

• Opphør av ansvarsrett før ansvarsområdet er ferdigstilt, blankett 5183

• Erklæring om ansvarsrett, blankett 5181

• Revidert Gjennomføringsplan, blankett 5185 

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning for å avklare forutsetninger for byggetiltaket, og rammene for den videre saksbehandlingen. For enklere spørsmål henviser vi gjerne til vår veiledningstjeneste.

Forhåndskonferanse er gebyrbelagt. 

Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven. For tiltak som du selv kan søke om tillatelse til, kan du møte kommunen alene. For tiltak som krever at du engasjerer et firma for søknaden, bør du ha med deg firmaet til møtet. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen.

Dersom du lurer på om det er hensiktsmessig å avholde en forhåndskonferanse, kan du kontakte oss på telefon.  Forespørsel om forhåndskonferanse bes sendt til postmottak@lorenskog.kommune.no. 

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Takopplett og arker kan gi tellende gesims. Se veileder Grad av utnytting, beregnings- og måleregler s. 44-47, for mer utfyllende beskrivelser.

Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Reguleringsplanen har ofte skriftlige bestemmelser som sier mer om hva som kan bygges i området. Kartet og de skriftlige bestemmelsene utgjør reguleringsplanen. Planen gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke reguleringsplanen.  

Tiltakshaver, er den enkeltpersonen, institusjonen, organisasjonen eller foretaket som tiltaket utføres på vegne av.

Du som privatperson er gjerne tiltakshaver.

Ansvarlig søker er ansvarlig for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger, for å samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende og for å påse at alle oppgaver er belagt med ansvar. 

Søknader av en viss kompleksitet krever at du bruker et foretak som står som ansvarlig søker. 

Byggegrenser er grenser det ikke er lov til å bygge over. Hvis en regulert byggegrense ikke er angitt mot vei, gjelder veilovens byggegrenser. Byggegrensen ivaretar krav til vegsystemet og trafikken med hensyn til vedlikehold, drift, brøyting og sikkerhet. Det inkluderer også krav til fri sikt og arealbehov ved mulig veiutvidelse.

Arealet utenfor en byggegrense skal i utgangspunktet ikke bebygges. Du må søke om dispensasjon dersom du ønsker å plassere noe over en regulert byggegrense. Der grensen følger av veiloven er det kommunalteknikk som gir tillatelse.   

Grad av utnytting angir hvor stor del av tomten som kan bebygges. Det finnes flere ulike beregningsregler for grad av utnytting. Type beregningsregel og tillatt grad av utnytting angis i reguleringsplanen. Flere reguleringsplaner i Lørenskog har fått nye felles bestemmlser om utnyttelse. Disse fremgår av Kommunplanens Del 3, § 3.3. 

Prosent bebygd areal, angir forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten(som er avsatt til bebyggelse). Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomten som bygnigner, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget. 

Områder på tomten avsatt til annet formål, som grønnstruktur, LNFR-formål og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur medregnes ikke i tomtearealet, og inngår dermed ikke i grunnlaget for beregning av grad av utnytting.

Denne informasjonen er ikke uttømmende. Se veiledningen s. 24 for mer informasjon om beregningen.

Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på et kart, og reell avstand i terrenget.

1:500 = 1 cm på kartet tilsvarer 500 cm i virkeligheten.
1:100 = 1 cm på kartet tilsvarer 100 cm i virkeligheten.

En dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad til å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, reguleringsplan eller bestemmelser. En dispensasjon kan gis som varig eller midlertidig og det kan knyttes vilkår til dispensasjonen.

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ny etasje, eller heving av taket, er et typisk påbygg. Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom du skal bygge eller rive et påbygg.

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Begrepet er en fellesbetegnelse på alt arbeid etter plan- og bygningsloven (bygging, riving, bruksendring og anleggsarbeid)

Merk at tiltaksbegrepet slik det er definert for planreglene i pbl. § 1-6, er videre enn tiltaksbegrepet etter byggesaksreglene. Tiltakene som omfattes av byggesaksreglene fremgår av pbl. § 20-1.

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning for å avklare forutsetninger for byggetiltaket, og rammene for den videre saksbehandlingen. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven. For tiltak som du selv kan søke kommunen om tillatelse til, kan du møte kommunen alene. For tiltak som krever at du engasjerer et firma til å ta seg av hele søknadsprosessen (tiltak som krever ansvarlig søker), bør du ha med deg firmaet til møtet. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen.

Ta kontakt med kommunen for bestilling av forhåndskonferanse.

Altanen er en ikke-overbygd oppholdsplass på tak. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper. Takterrasse brukes også for slike uteområder på tak. Siden ordet terrasse har sitt opphav i det latinske ordet for jord, terra, kan man si at utrykket er noe misvisende, men takterrasse brukes i større grad en altan i dagligtalen.

Balkongen krager ut fra en husfasade, uten understøtte fra bakken. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra gulvet innenfor, eller av konsoller.

Terrassen ligger oftest på bakkeplan. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stuen og trapp til nedenforliggende hage.

Verandaen er en åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Taket på verandaen kan være understøttet av stolper. Fra verandaen kan du som regel gå rett inn i stuen eller gå ned trappen til hagen.

Se også Språkrådet