Reseksjonering og sletting av seksjonering

Veiledning reseksjonering og sletting av seksjonering

Hva er eierseksjonssameie?

Et eierseksjonssameie er en eiendomsform hvor den enkelte seksjonseier eier en ideell andel av eiendommens totale bygningsmasse, med en tilhørende enerett til å bruke en bestemt del av eiendommen (bruksenhet). Hele eiendommen (bygning og tomt) er i sameie med andre seksjonseiere.

Hver selveierenhet kalles en eierseksjon, resten kalles fellesareal. Andre navn på eierseksjoner benyttes også, for eksempel selveierleiligheter og eiendomsleiligheter.

Når er det aktuelt å reseksjonere/endre seksjonering

Hvis sameierne i et eierseksjonssameie ønsker å endre fordelingen av areal eller gjøre andre bruksendringer i eiendommen etter at eiendommen er seksjonert kan de reseksjonere. Reseksjonering er aktuelt for eksempel hvis to leiligheter skal slås sammen, eller et kontorlokale skal gjøres om til en leilighet, eller ved omfordeling av parkeringsplasser, boder og lignende.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe dokumentavgift ved reseksjonering dersom sameierbrøkene endres.

Hvordan sletter man seksjoner

Dersom eiendommen ikke lenger skal brukes som en seksjonert eiendom, kan seksjoneringen oppløses og slettes.

Som vedlegg til krav om sletting må det legges ved skriftlig samtykke fra alle seksjonseiere. En begjæring om sletting av en seksjonering regnes ikke som et vedtak etter eierseksjonsloven.

Det er ikke utarbeidet eget skjema for sletting av seksjonering.

Sletting av seksjonering utløser ikke dokumentavgift.

Lovregulering

Eierseksjoner er lovregulert i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven).

Hvem kan vi søke om reseksjonering

Hvem som kan søke om reseksjonering er avhengig av hva som skal reseksjonere.

Kartverket har laget en oversikt over hvem som kan kreve hva. Se problemstilling 2 i kartverkets rundskriv her.

Slik søker du om reseksjonering
  • Søknad om reseksjonering. (2 eksemplarer)
    Fyll ut to eksemplarer av skjema for seksjonering. Begge må være med originale signaturer.
    Dersom søker ikke er hjemmelshaver må det legges ved en original fullmakt.
    Skjemaet for søknad om reseksjonering finner du her.
    Det er utarbeidet veileder for utfylling av skjemaet. Veileder til utfylling av skjemaet finner du her
  • Opprinnelige seksjoneringstegninger.
    Det skal vedlegges seksjoneringstegninger som viser hvordan eiendommen er seksjonert opprinnelig (før reseksjoneringen).
  • Situasjonskart. (2 eksemplarer)
    Dersom reseksjoneringen innebærer endringer på bakkeplan, må det vedlegges ny situasjonsplanen over eiendommen. Situasjonsplanen skal tydelig angi eiendommens grenser, omriss av bebyggelsen, og grensene for eventuelle utendørs tilleggsdel (seksjonert uteoppholdsareal).
    Situasjonskart er gratis og bestilles her.
    Endringer på grenser på utendørs tilleggsdeler må eventuelt tegnes inn og målsettes.
  • Plantegninger. (2 eksemplarer)
    Dersom reseksjoneringen innebærer endring i grensene mellom bruksenheter og fellesareal, skal det vedlegges nye plantegninger som viser endringene i de berørte etasjene.
    Plantegninger fra kommunens byggesaksarkiv kan bestilles ved å sende henvendelse til postmottak@lorenskog.kommune.no
  • Dokumentasjon på at på at boligseksjoner oppfyller kravene til å være selvstendige boenheter etter plan- og bygningsloven.
    Innsenderen må vedlegge dokumentasjon på at boligseksjoner oppfyller kravene til å være selvstendige boenheter etter plan- og bygningsloven, jf. eierseksjonsloven § 7 tredje ledd. Krav til dokumentasjon er nærmere omtalt i «Veileder til eierseksjonslovens offentligrettslige regler».
  • Rekvisisjon av oppmålingsforretning. (1 eksemplar)
    Skjemaet «Rekvisisjon av oppmålingsforretning og matrikkelføring» må fylles ut dersom uteoppholdsarealet skal seksjoneres.  Skjema finner dere her. Husk at den som søker om reksjonering signerer. Grenselinjene for uteoppholdsarealet må tegnes og målsettes på situasjonsplan.
  • Eventuelt koordinatliste. (1 eksemplar)
    Dersom uteoppholdsareal skal reseksjoneres har der anledning til å be om at forretningen holdes som kontorforretning uten måling og merking i marka. Dette krever at det leveres koordinatfil i SOSI-, KOF,- eller DXF-format med søknaden. Koordinatliste må også leveres om det søkes om utsatt oppmålingsforretning.
  • Eventuelt samtykke fra urådighetshaver. (1 eksemplar)
    En urådighet innebærer at hjemmelshaver må ha samtykke fra rettighetshaver for å kunne tinglyse dokumenter som gjelder eiendommen. Hvis det er tinglyst urådighetserklæring på eiendommen som går ut på at seksjonen(e) ikke kan disponeres over uten samtykke fra rettighetshaver, må innsenderen vedlegge samtykke til reseksjonering fra rettighetshaveren. Manglende samtykke hindrer tinglysing. Grunnboksblad kan hentes gratis fra www.seeiendom.no.
  • Samtykke fra bank/panthaver
    Samtykke fra bank/panthaver er eksempelvis nødvendig dersom en seksjon deles i flere seksjoner, to eller flere seksjoner slås sammen eller dersom et areal i en seksjon overføres til en annen seksjon (samtykke fra panthaver i seksjonen som avgir areal). Det er også nødvendig ved alle reduksjoner av seksjonens areal som skjer ved at fellesarealer blir større, for eksempel at en seksjon avgir areal til fellesareal eller at en seksjon omgjøres til fellesareal, samt dersom seksjonens formål endres. For veiledning se problemstilling 2 i kartverkets rundskriv her.
Saksbehandling hos kommunen

Kommunen skal behandle søknad om reseksjonering innen 12 uker. Dersom det er mangler i søknaden stopper fristen til søknaden er fullstendig.

Skal det gjennomføres endringer som krever oppmålingsforretning regnes ikke den tiden inn i 12 ukersfristen. Oppmålingsforretning skal holdes innen 16 uker etter rekvisisjon av oppmålingsforretning. Fristen løper ikke i perioden 1.desember til 1. april pga. av vintertid. Fristen løper heller ikke dersom det er mangler i rekvisisjonen. 


Reseksjoneringen kan sendes til tinglysing når klagefristen på tre uker er ute. Denne fristen kan ikke unngås. Klagefristen på 3 uker regnes ikke som tid inn i 12 ukersfristen.

Hva koster det?

Når reseksjoneringen er godkjent, sender kommunen ut faktura for saksbehandling, tinglysing og matrikkelbrev. Dersom uteoppholdsareal skal endres, faktureres også oppmålingsforretning per areal.

Gebyrene er i henhold til gjeldende gebyrregulativ. Gebyrregulativet kan du finne her.

Sletting av seksjonering er gratis.

Hvor sendes søknaden

Lørenskog kommune
Geodata
Postboks 304
1471 Lørenskog

Klage

En kan klage på et seksjoneringsvedtak og matrikkelføringen. Klagefristen er tre uker etter at en ble kjent med vedtaket.
Klage må sendes i brev eller epost til Lørenskog kommune, geodata. Klagen må beskrive hva dere klager på, hvorfor dere klager og hvilke endringer som ønskes. Husk å opplyse fullt navn. Hvis kommunen ikke tar klagen tilfølge vil kommunen sende klagen videre til fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Kan jeg få tilsendt de tinglyste dokumentene for seksjoneringen

De tinglyste dokumentene for seksjoneringen kan bestilles hos Tinglysingen, Statens kartverk. Framgangsmåte finner dere på kartverkets hjemmeside, her.

Fra 1.1.1997 overtok kommunene behandlingen av seksjonering. Dersom seksjoneringen søkt om etter 1.1.1997 kan dere be kommunen om innsyn i seksjoneringssaken. Det gjør dere ved å sende mail med forespørsel til postmottak@lorenskog.kommune.no. Husk å skrive hvilket gårds og bruksnummer det gjelder.

Veiledning

Hvis du vil ha veiledning kan du kontakte kommunen ved geodatakontoret, telefon 6793 4950 (tastevalg 2), deretter for å avtale møte.