Tekst av psykologspesialist Marianne Østby
Forebyggende psykisk helsetjeneste, Lørenskog kommune

Dette lille ordet som mange av oss har lært siden vi var små. «Si unnskyld  da! Så er dere ferdig med det!» - er beskjeden vi gir til barna våre når de krangler. Men hva betyr egentlig dette lille ordet og hjelper det alltid? Og hvor flinke er vi voksne til å si nettopp dette til hverandre?

I disse tider er forventningene til jul og juletiden mer komplisert for oss på grunn av regler og utrygghet knyttet til pandemien vi er inne i. Nå er det kanskje ekstra viktig å vise raushet. Kanskje kan vi tenke over om vi kan strekke ut hånda til noen som trenger det. Kan vi slå strek over små eller store konflikter?  Er det noen som trenger et lite eller stort unnskyld?

Kanskje adventstiden kan brukes til å reflektere litt over om det er noen du kunne vise overbærenhet, eller også godta et unnskyld fra?

Ordet unnskyld kan være med å løse en konflikt. Vi kan reparere relasjoner. Men hva dette lille ordet kan gi oss bestemmes av flere ting:

Fraværet av et unnskyld kan være smertefullt for den det gjelder, og et «uekte» unnskyld kan faktisk skade mer enn det heler. Da oppleves ikke «unnskyld» som noe ektefølt fra avsender. Noen ganger er ugjerningen så stor at et unnskyld kan virke som et hån mot den utsatte. Et unnskyld vil ikke ha den tilsiktede effekt hvis det oppleves som en lettvint utvei for å ta bort egen skyld.

Skrevet av psykolog Kristian Torbergsen
ved Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Lørenskog kommune

Om utvikling hos barn og ungdom

Barne- og ungdomstiden byr på flere utviklingsoppgaver som må løses. Barn og ungdommer skal utvikle seg både sosialt, fysisk, følelsesmessig og tankemessig. Det er en iboende drivkraft som leder oss mot vekst og utvikling som mennesker. Dette gjør at det på ulike tidspunkt i livet oppstår perioder der det som fungerte før ikke lenger fungerer like godt fordi barnet/ungdommen har nye behov som knytter seg til bestemte utviklingsoppgaver. Dette krever tilpasning både fra barnet/ungdommen og fra foreldre/andre voksne for at utviklingen skal gå i en positiv retning. Samtidig er det viktig å huske at barn og ungdommer alltid trenger at foreldre er større, sterkere, kjærlighetsfulle, omsorgsfulle, varme og støttende i det barnet trenger. Dette er en grunnholdning som alltid må følge foreldrene i møte med sine barn.

1. Se følelsen – gjenkjenne følelsen

Identifiser følelsesmessige signaler som barnet gir deg.

Studer barnet ditt; kroppsholdningen; hva forteller den deg? Hvordan ser ansiktet ut? Hva kjenner magefølelsen din? Vær oppmerksom på hva som settes i gang av dine egne følelser

Skrevet av Magnhild Freuchen, journalist 

Mange foreldre opplever store utfordringer hver gang de skal forlate barnet sitt for kortere eller lengre perioder. Men trå varsomt, foreldrenes reaksjon kan forsterke problemet enten de bagatelliserer det eller tar for mye hensyn, forteller eksperter.

Av Kine F Tømmerdal

Ifølge Psykolog Renate Horgheim, er det viktig å ha en åpen og ærlig dialog med barna sine om koronaviruset.

Skrevet av Gretchen Schmelzer, CIRCLE OF SECURITY

Kjære foreldre!

Dette er brevet jeg ønsker jeg kunne skrive.

Kampen vi har akkurat nå. Jeg trenger den. Jeg kan ikke si deg dette, fordi jeg ikke har språk for det, og det ville uansett ikke gitt noe mening.

Men jeg trenger denne kampen. Virkelig. Jeg trenger å hate deg akkurat nå og jeg trenger deg til å tåle det. Jeg trenger at du overlever at jeg hater deg og at du hater meg. Jeg trenger denne kampen, selv om også jeg hater det.

Skrevet av psykolog Kristian Torbergsen ved Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Lørenskog kommune

Alle barn trenger og setter pris på å snakke med foreldrene sine om hvordan de har det. De liker godt at dette skjer fast hver dag. Ved å innføre en «barnets tenkeboks» kan du legge til rette for gode samtaler med barnet ditt. Det kan være nok med så lite som 15-30 minutter hver dag som er satt av til å snakke om hvordan barnet har det og hvordan dagen har vært.

 Nå som mange av oss har mer tid til familien på grunn av koronasituasjonen, så kan vi like gjerne ta dette som en øvelse i empatisk lytting og det å være et medmenneske.

Vi mennesker er flokkdyr. Voksne og barn er ikke bare avhengig av å ha andre rundt oss, men vi er avhengige av å ha en følelse av å bli sett. Ved siden av fysisk overlevelse, er det største behovet hos et menneske psykisk overlevelse – å bli forstått, å få bekreftelse, å bli verdsatt. Når folk føler seg forstått, får de ofte en følelse av å bli sett. Dersom vi ikke føler oss forstått av andre, føler vi oss ensomme og triste. Flere kan ha følelsen av å være alene selv sammen med andre, og det kan handle om at deres grunnleggende behov for å bli forstått og verdsatt ikke er tilstede.

Strever du ekstra som forelder nå i disse korona-tider? Da er du i samme båt som de fleste foreldre. Dette er en uvanlig tid for oss alle, hvor vi må leve tettere innpå hverandre enn vanlig. Dette byr naturligvis på ekstra utfordringer både for store og små. Psykolog Renate Horgheim fra Forebyggende psykisk helsetjeneste har laget seks bud til dere foreldre.

Psykolog Ingvill Hekne fra forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune har skrevet en artikkel om: Fem aspekter ved det å leve under en unntakstilstand og råd for å håndtere det.