Barn og følelser

Skrevet av psykolog Kristian Torbergsen ved Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Lørenskog kommune

Alle barn trenger og setter pris på å snakke med foreldrene sine om hvordan de har det. De liker godt at dette skjer fast hver dag. Ved å innføre en «barnets tenkeboks» kan du legge til rette for gode samtaler med barnet ditt. Det kan være nok med så lite som 15-30 minutter hver dag som er satt av til å snakke om hvordan barnet har det og hvordan dagen har vært.

Gode samtaler med barn trenger ikke være lange. En slik rutine kan gjøre at barnet ditt lærer seg at det nytter å prate med andre om opplevelser de har og de kan oppleve trygghet i at de vet at de får snakke med noen i løpet av dagen. Jeg har møtt mange familier som har trukket frem viktigheten av dette.

For å forstå ditt eget barn bedre kan du for deg selv og når du er sammen med barnet undre deg over hvordan det er å være akkurat ditt barn. Hvordan vet barnet ditt at det er lei seg, sint eller glad? Eller hvordan føler barnet det inni seg når det gjør ting det liker? Du kan gjerne spørre barnet ditt om dette, men barn må lære seg følelsesspråket fra noen som kan det. Da kan du gjerne «gjette» eller «tankelese» hvordan barnet har det basert på hva du tror. Du kan for eksempel si til barnet at «når noen tar fra meg noe jeg liker, blir jeg ofte trist. Det kan være vanskelig å si til andre. Hvordan er det for deg?» eller «nå ser det ut som at du er trist. Du ser trist ut i ansiktet og stemmen din er ikke glad. Er det noe som har skjedd?». Du kan vise til egen opplevelse og si for eksempel «når jeg ser på deg nå, får jeg en følelse av at noe ikke er helt bra. Er det noe i veien?» eller «når jeg ser på deg nå, får jeg god følelse i meg fordi det virker for meg som at du er så glad! Du ser så glad ut!».

Barn er veldig gode til å plukke opp hvordan andre mennesker har det og å legge merke til andres reaksjoner. Dette gjør at barnet ditt kan oppfatte deg på en måte som du ikke helt er klar over, eller at det oppfatter deg annerledes enn du ville at det skulle oppfatte deg. Dette kan du oppklare ved å fortelle barnet om hva som skjedde inni deg da du reagerte. Du kan også spørre barnet ditt. «I stad da du ville leke sa jeg at du måtte vente. Kanskje hørtes det ut for deg som at jeg var sur på deg, selv om jeg bare var litt opptatt med noe annet. Trodde du jeg var sur på deg?». Du kan gjerne reflektere over og legge merke til hvordan du reagerer på ulike ting barnet ditt forteller deg. Du kan også tenke over hva trenger du når du er sint, redd, trist eller glad? Finner du svaret på det har du kommet langt på vei til å forstå barnet ditt når det er sint, redd, trist eller glad.

Barn, særlig når de er små, forstår ikke at vi som foreldre reagerer på andre ting enn barnet. Barnet kan derfor føle seg skyldig over å ha gjort mamma eller pappa lei seg eller sure, når det ikke er tilfelle. Det er viktig å fortelle barn at de ikke har skyld i at mamma eller pappa har det vanskelig. Barn lever ikke godt med skyldfølelse. Dette kan du reparere ved å forklare barnet at det ikke har gjort noe galt og at det var noe annet som var årsaken til reaksjonen. Forklar barnet ditt hva du gjør og hvorfor, la det få mulighet til å skjønne intensjonen din. Når barnet føler at foreldrene blir stressa eller redde av det barnet formidler, vil barnet typisk holde informasjonen for seg selv siden det ikke vil påføre foreldrene sine noe vondt. Hvis dere voksne krangler, fortell barnet alltid at det ikke er barnets skyld og at når voksne krangler kan de ikke få hjelp av barn. Barnet får da hjelp til å forstå hva som skjedde og hva som gjorde at mamma eller pappa var sånn. Dette er godt for barnet og du hjelper barnet med å forstå seg selv og andre.

Barns dager er stappfulle av læring. De lærer noe hele tiden i sin utforskning av verden. Det er som et kurs som varer 24 timer i døgnet – det er ikke rart at de blir slitne! Derfor må vi være tålmodige med barn og prøve så godt vi kan ikke å bli frustrerte. Hjelp barnet å huske de tingene du forteller til det. Barn er opptatt av mye forskjellig og fokus kan skifte fort. Da er det fort gjort å glemme det de ble fortalt. Det er vårt ansvar som foreldre å hjelpe barnet å huske ting og oppgaver som vi har gitt det. Barn reagerer på kjefting med å føle skyld, skam, å føle seg avvist, misforstått og alene. Barn har sjelden vonde intensjoner bak det de gjør. Handlinger som kan oppleves som ulydige eller ugreie kan som oftest være forståelige fra barnets perspektiv uten at vi umiddelbart forstår det. Barn kan derfor når de blir kjeftet på oppleve at de kjeftes på selv om de prøvde å gjøre noe bra for seg selv eller noen andre. Når barnets handlinger ikke er ønskelige, er det viktig at barnet føler seg akseptert uansett, ellers kan det lukke seg eller bli utagerende.

Når barn har det vanskelig kan det bli veldig tydelig hvor avhengige de er av andre for å roe seg ned og mestre. Et urolig barn har dårligere evner til å mestre og et barn som ikke mestrer, utvikler seg ikke. Som foreldre må vi derfor hjelpe barnet så det kan hjelpe seg selv og mestre. Del med deg av dine tanker og følelser til barnet og forsøk aktivt å forstå og ta del i barnets tanker og følelser. De klarer ikke bære alle selv og trenger hjelp av en større, sterkere, klokere og god voksen til å håndtere det. Når barn er urolig ser de ikke løsninger og det er heller ikke det de ønsker mest av alt. Først vil de ha trøst og omsorg, så vil ofte løsningene komme av seg selv. Du som forelder trenger ikke løse alt for barnet ditt. Så når barnet ditt er urolig, ikke kom med løsning med en gang. Barnet trenger deg mest til å tåle egne følelser først, så kan dere sammen finne en løsning på hva barnet eller du skal gjøre. Ofte vil barn finne sine egne løsninger bare de får hjelp til å regulere følelsen sin.

Barn er ofte høyt og lavt samtidig og har ikke alltid den samme forståelsen som vi voksne har av at ting kan ta tid. Dette kan gjøre det utfordrende å få barn til å konsentrere seg over tid eller fullføre oppgaver, særlig når det er vanskelig eller kjedelig. Barnet har egentlig lyst til å gjøre morsomme ting hele tiden, men i livet må man gjøre kjedelige og vanskelige ting også. Når du skal sette grenser for ditt barn og hva det kan gjøre er det viktig at du skiller tydelig mellom barnets handlinger og barnets vilje og følelser. Det er bra at barn har vilje og at de uttrykker følelsene sine, fordi det er avgjørende og viktige deler av god psykisk helse. Imidlertid må vi som voksne noen ganger sette grenser og bestemme hva barnet får lov til å gjøre og ikke. Barn handler ofte impulsivt på bakgrunn av det de har lyst til og kan ha dårlige evner til å forstå konsekvenser og risiko. Det er vår oppgave å hjelpe barn med å utvikle denne forståelsen.

Derfor er det viktig å påpeke for barnet at «jeg forstår at du vil ha is nå, det er jo så godt! Men vi skal spise middag først» eller at «jeg ser at du vil leke der borte, men det er for farlig for deg å være der uten en voksen fordi det er så mange biler som kjører der». Da formidler du til barnet at du forstår og aksepterer det barnet vil, men at du setter samtidig grenser for barnets atferd av en eller flere grunner. Barn kan akseptere eller protestere på grunnene, men vil ofte innrette seg etter dem etter hvert. Det er viktig å følge opp grensene du setter for barnets atferd, slik at barnet får en klar oppfattelse av hva som er tillatt og ikke. Dette gir barnet tydelige rammer og reduserer uro og forvirring. Ved å forstå og akseptere barnets følelser, vilje og lyster formidler du til barnet at det er greit at barnet har disse. Dette er viktig for at barnet ikke utvikler skam knyttet til egne ønsker og behov.

Barnet ditt ser opp til deg, er glad i deg, bryr seg om deg og vil at du skal ha det bra. Barn har det ikke bra når de ser at foreldrene ikke har det bra. Barn fryder seg når du har det bra, og de fryder seg ekstra mye når du har det bra sammen med dem. Derfor er det viktig at du fryder deg med barnet ditt. Ta del i barnets opplevelser, del dets fascinasjon for blomster og snøengler. Del dets fascinasjon over hvorfor rødt betyr stopp og grønt betyr gå i trafikklys. Undre deg sammen med barnet over hvorfor det ikke er omvendt! Del fascinasjonen over hvorfor tusenbein ikke har tusen bein. Bry deg om den serien eller spillet ungdommen din spiller. Du må gjøre det for å kunne komme i posisjon til å snakke med barnet ditt om det det er opptatt av. Bry deg om barnet ditt og gi det kjærlighet. Bli kjent med barnet ditt og hva det er opptatt av. Barnets og ungdommens utvikling av identitet skjer også sammen med deg ved at du undrer deg over hva barnet liker og hvem barnet er. Det stimulerer barnets evner til refleksjon og evner til å kjenne etter egne behov og ønsker. Sitt med barnet når det har lekser, slik at du kan være der når barnet strever med oppgavene og når det endelig finner svaret og mestrer. Vær med barnet ditt på fotballkamper og i stallen, selv om du syns det er kjedelig. Husk at barnet ditt syns ikke det er kjedelig. Ha tid til eget barn! Det trenger deg sårt!

Og si til barnet ditt hver dag at du er glad i ham/henne og gi barnet en god klem!