Ettertanke i adventstiden - Ordet unnskyld

Tekst av psykologspesialist Marianne Østby
Forebyggende psykisk helsetjeneste, Lørenskog kommune

Dette lille ordet som mange av oss har lært siden vi var små. «Si unnskyld  da! Så er dere ferdig med det!» - er beskjeden vi gir til barna våre når de krangler. Men hva betyr egentlig dette lille ordet og hjelper det alltid? Og hvor flinke er vi voksne til å si nettopp dette til hverandre?

I disse tider er forventningene til jul og juletiden mer komplisert for oss på grunn av regler og utrygghet knyttet til pandemien vi er inne i. Nå er det kanskje ekstra viktig å vise raushet. Kanskje kan vi tenke over om vi kan strekke ut hånda til noen som trenger det. Kan vi slå strek over små eller store konflikter?  Er det noen som trenger et lite eller stort unnskyld?

Kanskje adventstiden kan brukes til å reflektere litt over om det er noen du kunne vise overbærenhet, eller også godta et unnskyld fra?

Ordet unnskyld kan være med å løse en konflikt. Vi kan reparere relasjoner. Men hva dette lille ordet kan gi oss bestemmes av flere ting:

Fraværet av et unnskyld kan være smertefullt for den det gjelder, og et «uekte» unnskyld kan faktisk skade mer enn det heler. Da oppleves ikke «unnskyld» som noe ektefølt fra avsender. Noen ganger er ugjerningen så stor at et unnskyld kan virke som et hån mot den utsatte. Et unnskyld vil ikke ha den tilsiktede effekt hvis det oppleves som en lettvint utvei for å ta bort egen skyld.

«Det var ikke meningen» sier vi noen ganger. Men stemmer egentlig det? Kanskje min handling var tilsiktet? At jeg hadde et annet motiv enn den andres ve og vel? Hva når noe kanskje var meningen? Skal det alltid være slik at ordet unnskyld gir oss amnesti? Nei. Ditt unnskyld kan ikke ta bort din skyld.

Vi oppfører oss ikke alltid til det beste for andre. Vi er mennesker og gjør feil. Det er ikke realistisk at vi ikke «bommer» i våre relasjoner noen ganger. Vi er ofte oss selv nærmest, opptatt av egne behov, og har vårt eget perspektiv på en hendelse eller historie. Krangel og uenighet er ikke alltid usunt. Poenget er at du må skru på den bryteren der du fokuserer litt mer på undring ovenfor den andres versjon av virkeligheten. I nære relasjoner holder vi på med tusenvis av slike småreparasjoner i løpet av livet. Det kan styrke vårt forhold.

Ureparerte relasjoner kan føre til langvarig avstand og fiendtlighet, forsure kontakten mellom oss, og noen ganger føre til brudd.  Det er uendelig trist. For ganske ofte er det lite som skal til: «Jeg trengte bare at han sa han skjønte hvordan jeg hadde hatt det», «hvis hun bare viste at hun var lei seg for det hun gjorde» sier folk som kommer til meg. Det ligger mye tristhet og sorg i mangel av et ekte unnskyld.

Så spør deg selv om det er mulig? Det skal mot til å virkelig ta innover seg, og ta ansvar for noe vi har gjort. Det gjør kanskje vondt? Det kan skape skyldfølelse eller dårlig samvittighet som vi forsøker å unngå. Er ditt unnskyld en måte å bøte på din egen vonde skyldfølelse, eller et ekte forsøk på å ta bort den andres smerte?

Ordet unnskyld har liten, eller ingen verdi hvis det ikke bunner i en ekte innrømmelse. Da må jeg vise forståelse for at det jeg gjorde ikke var greit, og anerkjenne den negative virkningen det har. Jeg tar ansvar for hva dette gjør med den andre. Hvis jeg virkelig har såret, eller skadet noen må et unnskyld derfor ledsages av empati.  Empati betyr medfølelse med en annen. Den andres følelser er følelser også jeg kjenner i kroppen.  Medfølelse når dine følelser kan føles i meg. Hvis en ser mennesker eller dyr som har det vondt er det for de fleste av oss naturlig å føle ubehag. Vi føler inni oss noe av den smerten vi opplever at de føler. Dette er en grunnleggende egenskap som fører til mye bra oss imellom. Det gjør at vi ikke liker å gjøre andre vondt. Da får vi det vondt selv. Noen ganger gjør vi allikevel feil og sårer andre mennesker. For at ordet unnskyld skal være av verdi må det derfor innebære at jeg viser at jeg kjenner hvor vondt det var for deg. Jeg må leve meg inn i det. Forsøke å sette meg i ditt sted, hvis det var meg- hvordan ville jeg ha opplevd det?

Ordet unnskyld tar derfor i seg selv ikke vekk den andres negative følelser, eller kan hele et såret hjerte. Noen ganger forblir galt galt, og kan ikke bli ugjort! Men hvis den som har gjort det virkelig viser forståelse for effekten dette har hatt, kan det bli lettere å bære for den utsatte. Vi kan forholde oss til et ekte unnskyld, og kanskje kan den andre åpne seg for å tilgi.

Så skal du virkelig si unnskyld bør du innrømme at du gjorde feil, ta på deg ansvaret som er ditt, innrømme at du eier skylda, og vise at du forstår den effekten det har hatt på den andre. Det blir også viktig å vise intensjon om ikke å gjøre den samme feilen igjen. Vi kan tilstrebe og forbedre oss. Vi kan forsøke å bli litt bedre mennesker, ta litt mer hensyn til hverandre, være litt mer opptatt av hvordan andre enn oss selv har det. Da skal du se at et ekte lite ord som unnskyld kan få den magiske effekten det kan ha. Vi får det bedre med oss selv og andre.

Advent i koronatiden gir oss mye tid til refleksjon. Kanskje kan noe av det føre godt med seg?

 

 

Illustrasjon av: Ann Beathe Schaanning, «Svømmedamene»