Trinnene i å møte barnets følelser

1. Se følelsen – gjenkjenne følelsen

Identifiser følelsesmessige signaler som barnet gir deg.

Studer barnet ditt; kroppsholdningen; hva forteller den deg? Hvordan ser ansiktet ut? Hva kjenner magefølelsen din? Vær oppmerksom på hva som settes i gang av dine egne følelser

2. Benevn følelsene – sett ord på

Sett ord på de ulike følelsene som barnet opplever, og formidle det til barnet.

«Si det usagte»; fortell hva du tror kan være grunnen til at barnet føler tristhet, sinne, skam….

3. Valider følelsen – bekreft og forstå

Vis aksept for følelsen (også for følelser som er vanskelig å forstå, som sint uten grunn, redd uten fare)
Valider følelsen: «Det er ikke rart at du er ……., fordi……….

Huskeregel 1: Ikke bruk ordet MEN!, bruk ordet FORDI

Huskeregel 2: Tenk på at det du sier til barnet må stemme overens med kroppsspråket ditt (tenk over hvilken kraft du har i stemmen, hvordan ansiktet ditt ser ut, og hvilket språk som brukes)

Huskeregel 3: Unngå å gå «for den lyse siden»: Unngåelse av følelser, gå til løsningen av problemet. Støtt barnet ditt, ikke gå inn i løsninger.

Huskeregel 4: Mal med bred pensel hva barnet kan føle. Ingenting blir for mye av det gode. Dette er godt for barnet ditt!

Huskeregel 5: Følelser blir ikke sterkere eller verre ved at foreldrene snakker om dem. De blir sterkere og verre, dersom foreldre ikke snakker om dem.

4. Identifiser og møt behovet til følelsen

Alle følelser har et tilhørende behov (eller flere). Forsøk å identifiser behovet til barnet ditt. Er barnet trist, trenger det trøst. Er barnet sint, trenger det å få si ifra og få aksept for dette. Er barnet redd, så trenger det beskyttelse og fysisk nærhet fra deg.

5. Repeter

(om nødvendig; ta tak- og prøv sammen med barnet å finne en problemløsning)

Ofte vil barnet selv finne en løsning når man har gått gjennom trinn 1-4.

Noen barn trenger ekstra med validering og bekreftelse av følelsene, før de klarer å finne en løsning selv. Da må foreldrene repetere trinnene.

Hvis nødvendig, dersom barnet ditt ikke klarer å finne en løsning etter gjentatte repetisjoner: Spør barnet ditt: «Hmm., hva kan vi gjøre for å gjøre dette bedre for deg? Kan det være en mulig løsning at vi………»

  • Poenget er at forelderen skal sette ord på følelsene for barnet. Det er ikke nødvendig med så mange ord eller mye språk fra barnet tilbake. Det viktigste er det foreldrene gjør.
  • Noen ganger, eksempel ved tristhet og redsel, er det fint om forelderen også kan være fysisk nær barnet. Holde rundt, klemme, berøre.

Hvorfor skal foreldre møte barnets følelser?

Ved at forelderen setter ord på følelsene for barnet, så vil barnet mobiliseres selv til å finne en løsning på problemet. Opplever barnet dette gjentatte ganger, så vil det lære seg å håndtere sine følelser på en god måte som eldre og voksen. Foreldre kan derfor lære barnet sitt hvordan de skal forholde seg til sine følelser på denne måten.

Dette vet vi vil være bra for barnets psykiske helse nå, men også senere i det voksne liv.
Siste huskeregel: Øvelse gjør mester

Øv deg i situasjoner som ikke er krevende først, situasjoner som er rolige og ikke preget av sterke følelser.

Øv mye.

Lykke til!