Å snakke samme språk er viktig for å kunne forstå hverandre. Språket gjør det mulig for oss å fortelle andre hva vi tenker, føler, trenger og vil.

Sommerblomster

Informasjonskvelder

Hver kveld vil det være et innlegg fra helsepersonell, pasient/bruker og pårørende.
Det er satt av god tid til spørsmål og svar.
Tilbudet er gratis.

Sted: Scene 5, kafeen på Lillestrøm kultursenter 

Teksten er skrevet av psykolog Tommy Sotkajærvi ved Forebyggende psykisk helsetjeneste. Kronikken er tidligere publisert på nrk.no

I oppveksten min hadde jeg et spesielt godt forhold til et eldre ektepar. Hun var tanten til min mormor, han var hennes ektemann. De var glade i barn, men hadde ingen egne. De fungerte som omsorgspersoner for min mormor, min mor og i siste ledd for meg. Bonusbesteforeldre, som hadde evnen til å få en liten gutt til å føle seg trygg og elsket, uansett hvordan livet ellers farte. Han hadde fått slag, og var derfor delvis lam på høyre side av kroppen. Til tross for dette, levde han et aktivt sosialt liv. Kjørte bil, og gjorde det han klarte av andre plikter. Hun holdt hus. Begge stilte de opp for meg så ofte de kunne.

psykologspesialist i Lørenskog kommune, Kjersti Hildonen har skrevet kronikken om oppstart i barnehage.
Kronikken er tidligere publisert i Dagsavisen.

Kjære foreldre!
Aldri har det blitt tatt flere bilder av barna enn det gjøres i dag. Aldri har det blitt delt flere opplevelser med venner og bekjente på facebook. Aldri har barn blitt fulgt opp på flere fritidsaktiviteter. Aldri har fedre engasjert seg så mye i barna som de gjør i dag. Er dette likevel ikke bra nok? 

Bekymringer kan av og til være en god ting. Det er ubehagelig å være bekymret, noe som gjør at vi ofte vil prøve å bli kvitt bekymringen ved å løse problemet som har skapt ubehaget i utgangspunktet. Av og til kan det derfor være lurt å bekymre seg over de tingene vi kan gjøre noe med, som å betale den regningen vi har utsatt, å svare på den vanskelige mailen på jobb, eller lese til en prøve man gruer seg til. For mange er det slik, at man bekymrer seg mest for de tingene man kan gjøre noe med. Men for andre, er det slik at man også bekymrer seg for alt det man ikke kan gjøre noe med. Da kan bekymringene bli et problem.

Skrevet av Marianne Østby

Psykologspesialist, Forebyggende psykisk helsetjeneste

Han løper hjemover. Det er fredag og helgen med pappa nærmer seg. Han kjenner gleden boble, runder hjørnet på huset, ser bilen til pappa som står utenfor. Han ser mamma og pappa stå i døråpningen. Med ett stopper han seg fra å kaste seg i armene på pappa. Hva er det med mamma? Har hun grått? Er pappa sint? Han kjenner et stikk i magen. Gleden slukner og går over i en gryende uro. Den gnagende følelsen som alltid dukker opp når mamma og pappa er sammen.

Hvis vi har vansker med å tåle negative følelser hos barna våre kan dette føre til overdreven bekymring og redsel. Det svekker evnen til å gi god utviklingsstøtte. En holdning til livet der vi aksepterer psykologisk smerte og ubehagelige følelsene vil hjelpe oss til å bli tryggere foreldre. Dette er positivt for barns utvikling av psykisk robusthet.

Psykolog Inger Marie Andreassen ved forebyggende psykisk helsetjeneste har skrevet kronikken: Å forstå barne- og ungdomsdialekten. Kronikken har tidligere stått på trykk i lokalavisen Raumnes.

Fant du det du lette etter?