Kurland skole

Kurland var opprinnelig et gårdsbruk, men har etter hvert blitt et utbygd boligområde. På gårdstunet står en gammel eik som blir kalt "Kurlandseika". Sagnet sier at Kurlandseika ble plantet av en munk som hadde bosatt seg på Kurland etter å ha rømt fra Hovedøya. I følge sagnet ble eika plantet rundt 1550. Munken dyrket urter og planter. Det sies at det fantes sjeldne planter på Kurland helt fram til utbyggingen av området, rundt 1975. Stammen på eika er omtrent 4,40 m på det tykkeste. Eika er fredet.  

Navnet Kurland betyr beitemark for kyr, og er fra vikingtiden. Opp gjennom tida er stedsnavnet skrevet på forskjellige måter; Khoolandt, Cuurland og Kuland. Folkene på Kurland overlevde ikke svartedauen rundt 1350 og gården ble lagt øde. Fra 1600-tallet og opp til 1865 ble gården drevet av leilendinger, mens gårdens eiere var rike byborgere fra hovedstaden. Kurland sag er registrert allerede i 1610. Nordby sag som lå i bekken ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA), kom i samme tidsrommet. Dette var såkalt flomsag som var i bruk høst og vår. Her i denne fossen var det sagbruk.

Fra begynnelsen av 1600–tallet var det slutt på at de bare brukte håndsag og øks. Oppgangssag som ble drevet med vannkraft var nyvinningen. Rike byborgere fra hovedstaden kjøpte opp gårdene i Lørenskog og bygde flere sagbruk. Gårdene ble drevet av leilendingene som arbeidet på gården og sagbruket.

Veien mellom Skihytta (Bronåssetra) og Sandbekkstua heter Kongeveien. Den har vært her i flere hundre år. Helt fram til 1874 var dette deler av hovedveien gjennom Lørenskog. Her reiste både kramkarer og loffere, rikfolk og fattigfolk. De fleste på vei til eller fra byen, enten for å selge eller kjøpe varer. På 1700-1800-tallet var det to hvilesteder her. Nedre Sandbekken lå i Lørenskog, og Øvre Sandbekken var i Rælingen. Den sistnevnte står fremdeles og heter nå Sandbekkstua.