3.2 God stedsutvikling for hele Lørenskog

Tilhørighet og fellesskap og Bred ungdomssatsing er to av kommunens satsingsområder. Satsingsområdene retter fokus mot god helhetlig planlegging og utvikling av lokalmiljø som ivaretar særpreg og sikrer trygge oppvekstmiljø.  

Lørenskog har hatt høy befolkningsvekst de siste årene. Kommunens egne prognoser viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,6 % de neste 10 årene. I denne perioden skal det bygges mange nye boliger innenfor utviklingsområdene i kommunen. Det er viktig at disse nye boligområdene blir attraktive lokalsamfunn som bidrar til å styrke tilhørighet og identitet for både nye og etablerte innbyggere. I tillegg skal de øvrige områdene innenfor byggesonen i kommunen forvaltes på en måte som understøtter gode nabolag.  

I alle utviklingsområdene er det større og mindre innslag av næring og offentlig tjenesteyting. Næring kan være et anker for god stedsutvikling, slik som med Snøbyen ved Lørenskog stasjonsby.  

Rekkehus - Klikk for stort bilde Lørenskog kommune / Jonas Ruud    

Betydning for planarbeidet 

Befolkningsvekst

I kommuneplanens samfunnsdel er det kort beskrevet hvordan Lørenskog kommune preges av sin nærhet til Oslos bolig- og arbeidsmarked, og at befolkningsveksten i Lørenskog i all hovedsak drives av tilgangen på boliger. Ved revisjon av arealdelen skal det foretas en ytterligere vurdering av befolkningsveksten.

Stedsutvikling med flere innsatsområder 

Nøkkelen til god fremtidsrettet stedsutvikling ligger i å drive fram bærekraftig utvikling som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. Kommunen skal ha levende nabolag og sikre gode grøntområder, forbindelser og fellesarealer hvor hverdagslivet skal kunne leves i gangavstand fra hjemmet. Det skal vurderes hvordan arealdelen kan bidra til å sikre dette, herunder vurdere hvordan bomiljøer kan utvikles i samarbeid med innbyggere, utbyggere, eiendomsaktører og andre private og offentlige aktører. 

Kulturminner og kulturmiljø  

I Lørenskog finnes det både enkeltstående kulturminner og helhetlige kulturmiljø fra både eldre til nyere tider. Lørenskog kommune jobber med en revidert kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, som skal ferdigstilles og vedtas i 2021. Kulturminneplanen er ikke foreslått å være juridisk bindende, og har kun verdiregistrering og anbefalinger. I arealdelen skal det vurderes juridisk bindende vern for enkelte områder eller objekter gjennom bruk av hensynssoner og bestemmelser. 

Helhetlig områdeutvikling 

Ved å legge til rette for helhetlige prosesser for områdeutvikling vil kommunen sørge for at mål, ambisjoner og hensyn kan nås på en måte som er til det beste for innbyggere, utbyggere og kommunen. Dette vil blant annet innebære gjennomgang av forutsigbarhetsvedtaket for utbyggingsavtaler, og en videreutviklet bruk av utbyggingsavtaler for å sikre opparbeidelse av felles infrastruktur.  

Fugler foran rekkehusbebyggelse - Klikk for stort bilde Lørenskog kommune / Jonas Ruud

Masseforvaltning og sirkulær økonomi

Lørenskog har en høy byggetakt, og det er mange prosjekter som vil bli oppført de kommende årene. Det er viktig at masser som tas ut blir behandlet på en hensiktsmessig måte. I revisjonsarbeidet må det vurderes hvilke virkemidler som best kan sikre en bærekraftig ressurs- og arealforvaltning, legge til rette for sirkulær økonomi og hindre forurensning knyttet til masseforvaltning. 

Utviklingsområdene 

Hvert utviklingsområde har krav om at det lages en helhetlig plan som legger rammer og visjoner for utviklingen av området før det lages juridisk bindende planer. De siste årene har det vært aktivitet på de fleste av utviklingsområdene. Eksempler på helhetlige planer er parallelloppdrag på Lørenskog stasjonsområde og Fjellhamar, Veiledende plan for offentlige rom for sentrumsområdet og nylig vedtatt mulighetsstudie med Visjon for Visperud.  

Parallelt med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det bli igangsatt mulighetsstudie for Ahus-området.  

Behovet for areal til offentlige/felles formål  

Kommunens ulike behov for arealer til sosial infrastruktur og fellesfunksjoner må ses i sammenheng. Tomter til for eksempel idrettsbygg og -anlegg, skole, barnehage, sykehjem, omsorgsboliger, gjenvinningspunkter, kombinerte formål og møteplasser bør lokaliseres slik at de legger til rette for en målrettet utvikling og sambruk. Dette vil skape nærmiljø og lokalsentre med gode bomiljø som gir attraktive aktivitets- og møteplasser for alle på tvers av alder og kulturell bakgrunn. Revisjonen vil blant annet vurdere muligheter for sambruk av bygg og uteområder. 

Neste tema: 3.3 Boliger og bomiljø med kvalitet

Tilbake til oversikt