Fagene går over 3 år, og er eksamensfag. De teller til inntak i videregående skole på lik linje med øvrige skolefag. Det er derfor ikke anledning til å bytte fordypningsfag eller fremmedspråk etter fullført 1. termin på 8. trinn, med mindre helt særlige grunner tilsier det, jfr. forskrift til Opplæringslova § 1-8.” Særlege grunner” kan for eksempel være om eleven får en sykdom, en diagnose etter sakkyndig utredning, eller lignende.
Fordypningsfag
- Fordypning i norsk: Det kan være hensiktsmessig at minoritetsspråklige elever med mindre gode norskkunnskaper, eller elever som generelt har problemer med språkinnlæring, velger norsk fordypning. Det samme kan gjelde andre elever som er svake i norsk, eller har en IOP som tilsier at de må jobbe med lese- og skrivestrategier. På Hammer legges faget opp slik at vi vektlegger ferdighetstreningen i norskfaget. Dette styrker elevens mulighet til også å lykkes i de andre fagene på skolen.
Tor-Inge Hjelmseth
- Fordypning i matematikk: Som kjent, er det svært mange elever som synes matematikk er ekstra utfordrende. Fagets egenart krever at elevene bruker tid på å beherske det, og kanskje mer tid for noen enn det ordinære antall timer i faget tilsier. I tillegg er matematikk et svært viktig fag for å kunne mestre videre utdanning, også yrkesfaglige studieretninger. Fordypning i matematikk bygger på det samme faglige grunnlaget som fellesfaget matematikk, men har en mer praktisk tilnærming. Vi anbefaler derfor at elever som synes matematikk kan være krevende, velger dette faget slik at de får flere timer til å øve.
- Fordypning i engelsk: Dette faget kan passe for de som har lav kompetanse i engelsk, men ellers klarer seg fint i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Elevene skal få utforske og videreutvikle sin språkkompetanse ved å trekke inn egne interesseområder fra både den virtuelle og den virkelige verden.
Arbeidslivsfag
Arbeidslivsfag legger til rette for at elevene skal få prøve seg på entreprenørskap i skolen. Vi undersøker behovet for varer og tjenester i lokalmiljøet og oppretter en elevbedrift for å møte behovene i markedet man har kartlagt, ikke ulikt valgfaget utvikling av produkter og tjenester.
Fremmedspråk eller fordypningsfag?
Elever med lavere kompetanse i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk bør kanskje velge et fordypningsfag fremfor fremmedspråk for at de skal kunne konsentrere seg om kjernefagene fremfor å øke omfanget av fag. Det å lære seg et fremmedspråk krever i tillegg hardt arbeid. Det er nødvendig med en god del hjemmearbeid for å sikre den progresjonen som er nødvendig for at elevene skal klare å gå videre i det samme fremmedspråket på videregående skole.
Det kan være delte oppfatninger om hva elevene bør velge, men det viktigste er at man diskuterer dette hjemme, slik at elevene kan velge fag basert på god veiledning, og i samarbeid med foreldrene sine. Vi står også gjerne til disposisjon for å veilede dere i denne sammenheng.
Elevene kan bygge videre på det fremmedspråket de har valgt i ungdomsskolen på videregående skole (tysk, fransk eller spansk), og dermed avslutte fremmedspråk etter to år. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom man skal gå et studieforberedende utdanningsprogram med idrett eller musikk, dans og drama på videregående skole, vil det ikke være plass til hele programfaget på VG3 dersom man ikke fullfører et fremmedspråk på ungdomsskolen. Dette betyr i praksis at 140 årstimer av programfagene på VG3 i stedet må gå til fremmedspråk. Elevene kan ikke starte på nytt med det samme fremmedspråket på videregående skole som man har hatt på ungdomsskolen, men de kan velge et nytt fremmedspråk, og avslutte også dette etter 2 år.
Skolen vil ikke lage grupper på over 30 elever, og et bytte av fag kan derfor forhindres av kapasitetsproblemer. Motsatt vil det ikke bli satt i gang fag med svært få søkere. En oversøking til et av fagene vil innebære at man kan få sitt andrevalg. Dette vil i så fall bli løst med loddtrekning.