| Arbeidsplassintensiv næring | Virksomheter med høy arbeidsplasstetthet (ansatte per m2), for eksempel større kontorvirksomheter. |
| Arealformål | Arealformålet er vist med fargekode i kommuneplankartet og skal gi lesere av planen en første, felles forståelse av hvilke typer av funksjoner som kan fylle området, hvilke interesser eller farer som foreligger og hvilke typer inngrep som er tillatt. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes, og med de hensynssoner og linjer, punktsymboler og påskrift en anser behov for. |
| Arealstrategi | Kommunens arealstrategi er en langsiktig og overordnet plan som fast- legger prinsippene for kommunens arealforvaltning. Den kan bestå av en
opplisting av prinsipper veiledet av en kartskisse. Gjennomføringen av arealstrategien skjer på alle plannivåer, ved utforming av kommune-
planens arealdel, ved reguleringsplaner og i byggesaksbehandlingen.
Arealstrategien utarbeides som en del av kommuneplanens samfunnsdel. |
| Avfallssug | Avfallssug er en renovasjonsløsning hvor husholdningsavfall (restavfall, matavfall og papir) kastes i nedkasttårn i et boområde. Videre suges det gjennom et rørsystem under bakken til en sentral hvor avfallet samles opp før det transporteres til et sorteringsanlegg. |
|
Blågrønne strukturer | Med «den
blågrønne strukturen» menes
nettverket av blågrønne områ- der som ligger
mellom og utenfor
bybebyggelsen. Dette er store og små
naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. |
|
Bruksareal (BRA) | Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) er summen av bruksarealet
for alle bygninger og konstruksjoner, åpent
overbygd areal og parkerings- areal eller biloppstillingsplasser.
Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m2-BRA og angis i hele tall. |
| % Bebygd
areal (%-BYA) | Prosent av bebygd areal på en tomt forkortes %-BYA. Det
brukes til å angi den
prosentvise størrelsen en bygning utgjør
på en tomt og hvor stor del av tomten som er ubebygd. |
|
Byggesone | Lørenskog har en avgrenset byggesone, hvor hoveddelen av
befolkningen bor. Innenfor byggesonen definerer arealdelen hvilke områder som
er av- satt til utbygging. Kommunen legger ikke
ut arealer til utbygging utenfor byggesonen, og det åpnes
kun for tiltak
knyttet til landbruket innenfor LNF-formålet. |
|
Detaljhandel | Detaljhandel er salg av varer/tjenester i små partier
til sluttbruker (forbruker
eller husholdning) for endelig forbruk. |
|
Fortetting | Fortetting er
økning i arealutnyttelsen i eksisterende
bebyggelse, vanligvis i byer og andre
tettbygde områder. Fortetting skjer ved at det bygges
nye hus på ledige arealer, ved
oppdeling av tomter og ved påbygg eller tilbygg. |
|
Forutsigbarhetsvedtak | Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak
fattet av kommunestyret som angir i hvilke tilfeller
utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Dette kalles et forutsigbarhetsvedtak. |
| Gateknutepunkt | Kollektivknutepunkt i gate. |
|
Gesimshøyde | Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og
takflaten. Hvor taket
er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker
mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt
bygningen. |
|
Grønn grense | Ved å trekke opp en grønn grense defineres et geografisk
sentralområde i tettstedsbebyggelsen. Dermed
etableres det en skillelinje mellom
det sentrale området innenfor grønn grense hvor
fortetting er ønskelig
og utenfor hvor videre utbygging skal begrenses. I de fleste tilfeller
vil grensen gå inne i det eksisterende tettstedet og blir
dermed ikke en skillelinje mot de ubebygde områder utenfor, som landbruksområder eller friområder. |
|
Grønn mobilitet | Et samlebegrep for miljøvennlige måter å reise på, som
sykkel, gange og kollektivt. |
|
Jordflytting | Jordflytting er flytting av omdisponert jordsmonn til nye områder for å etablere et nytt jordbruksareal. Jordmassene kan også
brukes til å forbedre eksisterende jordbruksarealer. |
|
Konsesjonsområde | Konsesjonsområde,
eller forsyningsområde, er et nærmere bestemt geografisk område der et energiselskap (nettselskap, fjernvarmeselskap, gassverk eller
lignende) er gitt tillatelse til å bygge
og drifte infrastruktur for levering av energi. |
|
LNF-områder | LNF-/LNFR-områder
står for landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Områdene er i utgangspunktet ikke byggeområder, og det skal kun tillates bebyggelse direkte knyttet
til landbruk, natur,
friluftsliv og reindrift. |
|
Luftfølsomt bruksformål | Bruksformål
som er følsomt for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.
Med bebyggelse med slikt bruksformål menes helseinstitusjoner,
barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg,
samt grønnstruktur. |
|
Marin grense | Marin grense
angir det høyeste
nivået som havet
nådde etter siste
istid. Høyden avhenger av hvor man er
i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå. Landet var
blitt presset ned av innlandsisen. Da
isen smeltet, flommet
havet innover det nedtrykte landet. |
|
Massebalanse | I forbindelse med utbygging og byggevirksomhet angir massebalansen en
karakteristikk av hvor mye volum av jord, fjell og av rivings-/destruksjons- volum fra tidligere konstruksjoner
som må flyttes for enten bruk/lagring på utviklingseiendommen eller
transporteres et annet
sted. Massebalanse oppnås når
et prosjekt ikke
genererer mer masser
enn det gjenbruker. |
|
Mikrohus | Mikrohus er en selvstendig frittliggende boenhet til boligformål der verken BRA
eller BYA overstiger 30 m2 med
alle hovedfunksjoner. Mikrohus kan maksimalt være 4 meter høye.
De kan være
flyttbare eller oppføres fast på eiendommen. |
|
Mikromobilitet | Begrepet ’mikromobilitet’ defineres både av typen av kjøretøy og mobilitetsfunksjonen som kjøretøyene fyller, og
refererer til transport over korte avstander, med små og ofte (men
ikke nødvendigvis) elektriske kjøretøy slik som elsparkesykkel, Segway, enhjuling, hoverboard, skateboards etc. |
| MUA – minste
tillatte uteoppholdsareal | Uteoppholdsareal er areal som
er egnet til
lek, opphold og rekreasjon.
Uteoppholdsarealet omfatter den ubebygde delen
av tomta, som ikke er avsatt til kjøring og parkering. Areal
avsatt til for
eksempel søppelkasser, sykkelstativ og liknende er ikke egnet til
opphold, og skal ikke medregnes i uteoppholdsarealet. |
|
Mønehøyde | Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå
takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert
terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. |
|
Overvannshåndtering | Overvannshåndtering er lokal disponering, trygg
bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å ivareta
sikkerhet mot skade
på helse, miljø og infrastruktur, og
samtidig ivareta overvannet som ressurs. |
| Planbeskrivelse | Alle forslag
til planer etter
loven skal ved offentlig ettersyn ha en
planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder
for området.
For regionale planer
og kommuneplaner med retningslinjer eller
rammer for framtidig utbygging, skal planbeskrivelsen gi en særskilt
vurdering
og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkning for miljø og samfunn.
Innholdet i planbeskrivelsen er ikke juridisk bindende. |
| Planbestemmelser/ retningslinjer | Planbestemmelser legger føringer for utvikling innenfor et område og formål. Planbestemmelser
er juridisk bindende.
Retningslinjer gir utdypende føringer til
bestemmelsene og er veiledende
i kommunens saksbehandling |
| Pulttak | Pulttak, eller halvtak er et tak med bare én skrå flate. |
|
Raviner | En ravine er en mindre dal med bratte sider, dannet i
løsavsetninger eller fjell ved elveerosjon. |
| Reguleringsplass for buss | Venteareal hvor busser kan vente mellom ankomst og avgang for ikke å oppta plass ved holdeplass/knutepunkt. |
| Rekkefølgekrav | Det kan
i planer stilles rekkefølgekrav for gjennomføring av ulike tiltak
i et byggeområde, eller
det kan fastsettes tidspunkt eller hvilke
krav som må være oppfylt
før et område anses byggeklart, jf. pbl. §§ 11-9 og 12-7.
Utbyggingen kan da koordineres med
etablering av overordnet infrastruktur eller andre nødvendige
samfunnstjenester. |
| SEFRAK-registrert | SEFRAK
= “Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne i Noreg”.
SEFRAK-registreringen ble gjennomført i årene 1975–1995.
Bygninger oppført før 1900 ble registrert over hele landet, med unntak
av i Finnmark, der bygg før 1945 ble registrert. Kulturminner ble
kartfesta, oppmålt og fotografert. |
|
Sosial boligbygging | Sosial boligbygging er boligbygging som tjener samfunnsmedlemmenes felles beste.
Dette omfatter blant
annet å sikre
god bokvalitet og tilgang
på bolig for folk med forskjellige alder,
bakgrunn og økonomisk situasjon. Alle skal bo trygt og godt. |
|
Sosial bærekraft | Sosialt
bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Gjennom planprosessene kan kommunen
legge til rette for en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling. |
|
Sosial infrastruktur | Skoler, barnehager, sykehjem og liknende tjenester regnes som
sosial infrastruktur. Kommunen er med hjemmel i lov forpliktet til å skaffe dette. |
| Store trær | Store trær defineres som trær med stammeomkrets over 90 cm målt 1 meter over terreng. |
| Støyfølsomme bruksformål | Bruksformål som er følsomt for støy i eksisterende eller planlagte områder. Boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler
(barneskole, ungdomsskole, videregående skole)
og barnehager regnes
som støyfølsomme bruksformål. |
|
Tjenesteyting | Tjenesteyting betyr å tilby tjenester. Noen eksempler på
tjenesteyting er å drive hotell
(tilby overnatting), legekontor (yte helsetjenester) eller skole (tilby undervisning). |
|
Transformasjon | Å endre
kontekst for byer,
steder eller bygninger slik at det
bevares og fylles med
nytt liv. Å omforme eksisterende bebyggelse og områder til bedre utnyttelse og nye
funksjoner. Å gi gamle bygninger et løft og fylle dem med nytt
innhold. |
| Treets rotsone | Treets rotsone angis med en radius på minimum 4 x stammens omkrets målt 1 meter over terreng, men minimum 5 meter. Avstanden måles fra stammens ytterkant. |
|
Urbant landbruk | Urbant landbruk betegner en rekke
ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold
i by og bynære strøk, og omfatter alt fra dyrking i parsellhager til balkongkasser. |
|
Utbyggingsavtale | Med utbyggingsavtale menes avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. |