9 Planens virkninger
Arealstrategien, utviklingsområdene og byggesonen ligger fast. Det er ikke gjort endringer i arealformål i revisjonen, og det er ikke lagt ut nye byggeområder. Dette følger opp statlige og regionale føringer og den kommunale arealstrategien, og støtter opp om en samordnet areal- og transportplanlegging. Dette ivaretar også nasjonale klimamål gjennom en stedsutvikling som gir mindre transportbehov og tilrettelegger for grønn mobilitet.
Det betyr at videre utvikling må skje ved å gjenbruke, fortette eller transformere områder som allerede er utbygd, fremfor å bygge ned natur, landbruksarealer og annen grønnstruktur. Mesteparten av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje innenfor de fem utviklingsområdene. Som en oppfølging av arealstrategien er det utarbeidet et kapittel om arealnøytralitet i planbeskrivelsen, som skal bidra til å redusere tap av natur, landbruksarealer, og annen grønnstruktur, og samtidig redusere klimagassutslipp.
Siden forrige revisjon er det vedtatt små arealendringer i enkelte detaljreguleringer. Disse er innarbeidet i kommuneplankartet.
I hovedsak er endringene i kommuneplanens bestemmelser presiseringer for å gjøre intensjon og omfang med bestemmelsene tydeligere. Det er flere bestemmelser som er forenklet fordi man har erfart at innstrammingen ved forrige revisjon ikke fungerte etter hensikten. Dette gjelder blant annet høyde og utnyttelse i småhusområdene, og bestemmelse om store trær.
Det er videre gjort endringer som styrker vern av natur, naturmangfold, klima og miljø, blant annet i nytt kapittel om arealnøytralitet.
Parkeringsbestemmelsene er strammet inn i tråd med forventninger fra regionale myndigheter, omkringliggende kommuner og kommunens plan for mobilitet og parkeringsstrategi.
Det er gjort flere endringer for å stimulere til byggeprosjekter som ivaretar sosiale boformer. Dette er en oppfølging av kommunens boligplan og ambisjon om en variert boligmasse som er tilpasset ulike livsfaser og utsette behov for kommunale tjenester.