8.1 Innledning
Konsekvensutredningen utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for kommuneplanens arealdel, og kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning, jf. Plan- og bygningsloven § 4-2, og Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften).
Den samlede vurderingen av konsekvenser på planområdenivå er gjort på grunnlag av vurderingen av arealinnspillene, endring i kommuneplanbestemmelsene og ikke-konsekvensutredede endringer. Det er tatt utgangspunkt i KU-forskriftens liste over vesentlige tema som bør utredes.
Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder Kommuneplanens arealdel - regjeringen.no, samt den utgåtte veilederen Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (2012), og rapporten Gode eksempler på konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel (Menon Economics og Sweco, 2020)
8.2 Metode
KU-forskriften stiller krav til at konsekvenser for enkeltområder skal vurderes hver for seg og at det skal gjøres en samlet vurdering av planforslaget som helhet. Det er i denne planen ingen endringer som gir så stor arealkonsekvens at de omfattes av kravet til konsekvensutredning. Det er likevel gjort en skjønnsmessig konsekvensutredning av de foreslåtte endringene. Videre er det gjort en samlet vurderingen av kommuneplanens arealdel. Denne er basert på forslag til bestemmelser og retningslinjer og forslag til kommuneplankart, som legges frem til førstegangsbehandling. I tillegg er det sett på kommunens arealstrategi, samt nasjonale eller regionale føringer. Det er tatt utgangspunkt i KU-forskriftens liste over vesentlige tema som bør utredes, og den samlede konsekvensen av kommuneplanens arealdel for disse temaene.
8.3 Konsekvensutredning
Det er kun der endringene i kommuneplanbestemmelsene fører til vesentlige endringer for miljø og samfunn at disse skal konsekvensutredes, for eksempel der det åpnes opp for vesentlige endringer i utnyttelse. Endringene i kommuneplanen er i hovedsak kvalitative krav som presiseres, men som i liten grad endrer utbyggingsmulighetene. Det er ingen konkrete endringer av arealformål, kun to endringer i hensynssoner. Ingen av disse endringene anses å medføre vesentlige endringer i utnyttelse eller på annen måte å være vesentlige for miljø og samfunn. Endringene anses derfor ikke å være konsekvensutredningspliktige. For de viktigste endringene er det likevel gjort en enkel konsekvensvurdering.
8.3.1 T-banetrasé med båndleggingssone
Forlengelse av T-banetraséen fra Ellingsrud til Lørenskog er utredet, og kommunestyret har valgt å legge inn utredningens alternativ A som ny trasé med båndleggingssone. Denne traséen innebærer stasjoner på Visperud og Rolvsrud (midt på Skårersletta). For å sikre ny trasé er båndleggingssonen flyttet. Det er i kommuneplankartet lagt inn to ulike sikringssoner med bestemmelser.
Flyttingen av båndleggingssonen vil kunne ha konsekvenser for de områdene som omfattes av båndleggingssonen. Sonen gir noen restriksjoner på hvordan områdene innenfor båndleggingssonen kan bygges ut, men ikke på den planlagte arealbruken. På grunn av det overordnende nivået og usikkerhet som knytter seg til båndleggingssonen, og det at den heller ikke avsetter areal til konkrete formål er det her vurdert at det ikke er hensiktsmessig å gå detaljert inn på risiko- og sårbarhetsforhold. Dette må vurderes nærmere ved videre studier og utredninger av T-bane traseen.
8.3.2 Endring av faresone flom
Hensynssonen for flom i kartet utvides slik at den stemmer overens med NVEs aktsomhetssone for flom. Utvidelsen antas i liten grad å påvirke mulighetene for utbygging, da de mest flomutsatte områdene allerede er inne i gjeldende Konsekvensutredning og ROS, men vil kunne sikre at en planlegger på en måte som begrenser konsekvensen av en eventuell flom.
8.3.3 Konsekvenser av endringer i planbestemmelser og retningslinjer
Ved rullering av kommuneplanens arealdel er bestemmelsene gjennomgått og endret. I hovedsak er endringene kvalitative krav til tiltak og utvikling i kommunen, som i liten grad endrer utbyggingsmulighetene.
Bestemmelsene som tilrettelegger for sosiale boformer kan bidra til å redusere utenforskap og ensomhet. Endringer i bestemmelser om blågrønne strukturer og naturmangfold, vil kunne få positive konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Samtidig kan slike føringer medføre at enkeltområder blir vanskeligere å bygge ut, og begrense planleggings- og utbyggingstakten noe. Endringene i bestemmelser for frittliggende småhusbebyggelse innebærer i liten grad noen endringer for utbyggingsmulighetene i kommunen. Endringen i bestemmelse om store trær anses i hovedsak å gjøre saksbehandling enklere, og vil i liten grad påvirke utbyggingsmulighetene.
8.4 Risiko- og sårbarhet (ROS)
Det er utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Lørenskog kommune fra 2024.
ROS-analysen for kommuneplanens arealdel, ser på de risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for planlagt utbygging. Den helhetlige ROS-analysen beskriver 14 hendelser/scenarioer. Av disse er følgende hendelser vurdert ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel; flom, kvikkleireskred, akutt forurensing, dambrudd, og skogbrann, og svikt i drikkevannsforsyningen.
Det er ikke planlagt nye arealer til utbyggingsformål i planperioden som må risikovurderes.
Faresone for flom er justert og det er ivaretatt i bestemmelsene at det gjennomføres konkret vurdering av flomrisiko i regulerings- og byggesaker.
Bestemmelser om overvannshåndtering er innskjerpet noe. Risikoen for overvannsflom anses som tilfredsstillende ivaretatt på kommuneplannivå.
Det er krav om at alle planer og tiltak under marin grense skal gjøres en vurdering av fare for områdeskred. For områder hvor det både er kartlagt flomsoner og fare for marine avsetninger må disse to faktorene sees i sammenheng, og forholdene rundt flom og grunnforhold må utredes i senere planfase. Det er krav om vurdering av sikkerhets-/stabiliseringstiltak i kommuneplanbestemmelsene.
Det er ikke lagt inn noen arealendringer i kommuneplanen, og det er heller ingen endringer i risikobildet som tilsier at risiko for akutt forurensning blir påvirket av endringene i kommuneplanens arealdel.
Det er ikke lagt opp til noen endringer i kommuneplanens arealdel som vil øke risikoen for dambrudd eller følgehendelser av dette.
Når det gjelder skogbrann, må risiko for spredning av skogbrann håndteres i kommunale beredskapsplaner, og kan eventuelt være en del av risikovurderingen på reguleringsplannivå.
Risiko ved svikt i drikkevannsforsyningen anses som tilstrekkelig håndtert på kommuneplannivå.
8.5 Konsekvenser av de samlede endringene i kommuneplanens arealdel
Den samlede vurderingen av konsekvenser på planområdenivå er gjort på grunnlag av endringer i kommuneplankart og planbestemmelser. Det er tatt utgangspunkt i KU-forskriftens liste over vesentlige tema som bør utredes, og den samlede konsekvensen av kommuneplanens arealdel for det enkelte tema.
I sum er det vurdert at planens fortsatte fokus på fortetting i Lørenskog sentrum og de fire andre utviklingsområdene, følger opp arealstrategien og støtter opp om en samordnet areal- og transportplanlegging. Dette bidrar til å følge opp nasjonale klimamål, samt bevaring av naturmangfold, landskap og dyrka mark. Endringene i kommuneplanbestemmelsene bidrar særlig til å gi bedre verktøy for å bevare grønne strukturer og naturmangfold, gi bedre muligheter for sosial boligbygging og å skjerpe kravet til vurdering av flomrisiko i en del byggeområder. Samtidig sikres ny trasé for T-bane, noe som kan medføre brems i en del tiltak innenfor den nye hensynssonen.
