7.1 Innledning
Ifølge kommunens visjon skal Lørenskog skal være en grønn kommune. Det betyr at vi skal bevare, styrke og ta hensyn til natur- og kulturverdiene våre.
Lørenskogs arealstrategi viser i grove trekk ønsket framtidig vern og arealbruk. Den har føringer for vern av de store sammenhengende grønnstrukturene og kulturlandskapet, og byggesonen og markagrensa skal ikke endres.
7.2 Sammenhengende grønnstruktur
De store sammenhengende aksene av vegetasjonspregede områder, grønnstruktur, er løftet fremi Lørenskogs arealstrategi. I tillegg skal grønne lunger, vassdrag og sammenhengende natur- og kulturlandskap bidra til gode boområder, mulighet for rekreasjon i nærmiljøet og forbindelser til omkringliggende natur- og friluftsområder. Mangfoldet fra de store skogsarealene til små skogholt – på folkemunne kalt «hundremeterskog» – skal bevares til glede for lokalsamfunnet og artene som lever der. Ved utvikling skal behovet og mulighetene for vern og restaurering av den berørte grønnstrukturen vurderes.
Temakart for grønnstruktur er et viktig kunnskapsgrunnlag i saksbehandlingen. Kartet viser i grove trekk hvor kommunen bør prioritere å sikre den sammenhengende grønnstrukturen i planarbeid. Temakart grønnstruktur er nå oppdatert og viser denne ønskede framtidssituasjonen, i tillegg til eksisterende grønnstruktur.
7.3 Blågrønne strukturer og overvannshåndtering
Nettverket av vassdrag og vassdragenes omgivelser (de blågrønne strukturene) representerer store verdier i form av økosystemtjenester. De er viktige for å håndtere overvann, redusere forurensning, dempe flom, bevare naturmangfold, styrke vannmiljøene og hindre erosjon.
Deler av byggesonen i Lørenskog har mye tette flater og er flomutsatt. Åpne bekker og andre løsninger for overvannshåndtering skal sikre kommunen mot framtidens vær med økt nedbør og fare for styrtregn og flom. Et viktig grep (fra hovedplan VA og vannmiljø) er å gjenåpne lukkede vassdragene i de naturlige bekkeløpene sine ved utbygging og transformasjon. Et annet viktig grep er prinsippet om å håndtere overvannet ved kilden, slik av overvannssituasjonen ikke forverres nedstrøms. Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger er andre prioriterte klimatilpasningstiltak.
Gjenåpnede vassdrag bør tilrettelegges som opplevelseselement med høy biologisk og estetisk kvalitet for å styrke den blågrønne strukturen. Der vassdrag ligger i et område som har bymessig karakter, med begrenset tilgang til ubebygde arealer, kan det vurderes en mer bymessig utforming.
Vassdragene i Lørenskog skal forvaltes i tråd med Kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog (2003). Det er vedtatt en vernesone for å unngå utbygging og inngrep som reduserer verdien for landskap, natur, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø.
All overvannshåndtering skal planlegges og utføres i tråd med kommunens retningslinjer for overvannshåndtering og kommunens skybruddsplan.
Hensynssone for flomfare er i arealdelen oppdatert i tråd med NVEs kart. Formålet med hensynssonen er å sikre trygge og fungerende flomveier og unngå flomfare ved utbygging.
7.4 Naturmangfold
7.4.1 Innledning
Landskapet i Lørenskog er grovt sett todelt med store barskogområder i sør og lavtliggende områder under marin grense i nord. De nordre områdene er en mosaikk bestående av dyrket mark, gamle raviner og urbaniserte arealer.
Elveslettelandskapet i Lørenskog er unikt med sine meandrerende elver. Andre vassdrag har skapt et landskap av leirraviner i skjæringspunktet mellom skog og by. Ravinene og kantskogene, med varmekjære løvtrær, er klimatisk gunstige lommer i landskapet og inneholder rike biotoper for vilt og fugl.
Arealendringer en den største trusselen mot naturmangfold, og det er viktig at det stilles krav til kartlegging før tiltak som kan skade naturmangfoldet vurderes. De andre hovedtruslene er overforbruk av naturressurser, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.
Lørenskog har utarbeidet en strategi for naturmangfold i Lørenskog (2024). Målet er å stanse tapet av naturmangfold og ivareta naturverdiene i kommunen. Dette skal kommunen oppnå ved å øke kunnskap og kompetanse om natur og en naturvennlig forvaltning. Det er gjennomført flere kartlegginger siden forrige revisjon av arealdel og dette har gitt ny kompetanse.
Blant annet er den truede arten elvemusling kartlagt i deler av Lørenskog og Lillestrøm kommuner i 2024.
Arealstrategien og prinsippet om arealnøytralitet er andre viktige plangrep med formål å bevare naturmangfoldet.
7.4.2 Verneområder
Litt over 3 % av kommunens areal er vernet. Naturreservatene Styggvannsdalen og Tretjernhøla ligger i sin helhet i Lørenskog, mens Ramstadslottet naturreservat deler vi med Rælingen kommune. I tillegg ligger en mindre del av Østmarka nasjonalpark i Lørenskog.
Østmarka nasjonalpark ble opprettet i 2023 og dekker et område på 54 km² i kommunene Oslo, Nordre Follo, Rælingen, Enebakk og Lørenskog. Tidligere Østmarka naturreservat ble lagt inn som en del av nasjonalparken, men vernebestemmelsene ble i hovedsak beholdt.
Temakart hensynsoner er oppdatert med båndleggingssonene hjemlet i lov om naturvern (H720_1-4).
Innenfor båndleggingssone H720_1 gjelder forskrift om vern av Østmarka nasjonalpark med vernebestemmelser. Formålet med forskriften er blant annet å bevare et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge med særegne og representative økosystemer og landskap uten tyngre naturinngrep.
Innenfor båndleggingssone H720_2 gjelder forskrift om Ramstadslottet naturreservat med vernebestemmelser. Formålet med forskriften er å bevare barskog representativ for østlandsområdet.
Innenfor båndleggingssone H720_3 gjelder forskrift om vern av Tretjernhøla naturreservat med vernebestemmelser og regulering av ferdsel. Formålet med forskriften er å bevare naturtypen og det biologiske mangfoldet.
Innenfor båndleggingssone H720_4 gjelder forskrift om vern av Styggvannsdalen naturreservat med vernebestemmelser og regulering av ferdsel. Formålet med forskriften er å bevare gammel og lite påvirket gran- og furuskog med sjeldne, sårbare og truede arter.
To gamle trær i Lørenskog kommune er vernet som naturminner etter den tidligere gjeldende naturvernlov av 1954 (Lov om naturvern, vedtatt 19. juni 1954 nr. 3). Denne loven hadde hjemmel for fredning av naturminner, noe som ikke lenger brukes i dagens naturmangfoldlov av 2009, men vernestatusen gjelder fremdeles.
Kinn naturminne (H720_5) er en fredet furu, kalt «Svenskefurua», som står ved bredden nær sørenden av Langvannet. Furua ble fredet 8. november 1962, jf. Naturbase faktaark om Kinn naturminne.
Kurland naturminne (H720_6) er en fredet eik, kalt «Kurlandseika». Eika er tuntreet på gården Kurland, og ble fredet 8. november 1962, jf. Naturbase faktaark om Kurland naturminne. Vernet ivaretar eika som et biologisk og kulturhistorisk viktig tre.
7.4.3 Store trær
Store trær er verdifulle av flere grunner, og skal tas spesielt godt vare på av hensyn til naturmangfold og klimatilpasning i hele kommunen. De er levested for mange arter og individer og gir oss mange naturgoder. Store trær kan drikke flere hundre liter vann i døgnet, og bidrar derfor til å absorbere vann og reduserer risikoen for oversvømmelse ved flom. Trær bedrer luftkvaliteten og reduserer forurensning ved å ta til seg klimagassen karbondioksid (CO2) og filtrerer ut andre forurensninger samtidig som de slipper ut vanndamp og oksygen (O2). Undersøkelser viser at trær har en god effekt på trivsel og helse ved at de regulerer temperaturen på varme sommerdager og gir positive opplevelser og estetisk kvalitet i byggesonen.
Kartleggingen av stor trær i 2025 ble utført med fjernmåling, og er et eget kartlag i kommunekartet under temakart. Kartleggingen viser at en stor andel store trær har forsvunnet de siste ti årene, spesielt innenfor utviklingsområdene. Den gir også informasjon om plassering, høyde, kroneareal, stammeomkrets og tretype (gran, furu eller løv). Marka var unntatt fra kartleggingen. Alle de sentrumsnære kommunale nærskogene ble kartlagt i 2023 og 2024.
Lørenskog har lagt inn en egen bestemmelse om bevaring av store trær i småhusområdene. I kommunen for øvrig skal store trær bevares i tråd med den generelle bestemmelsen om naturmangfold. Definisjonen på store trær er trær med stammeomkrets over 90 centimeter målt 1 meter over terreng.
Kommunen kan vurdere unntak fra bestemmelsen om store trær i særskilte tilfeller som er nevnt under bestemmelsen.
Det er viktig at trær vernes når det gjøres arbeider rundt treet. Treets røtter er sårbare både for vekt og inngrep. Det er derfor gitt en bestemmelse som skal sikre mot skader ved å definere en beskyttelsessone. Treets rotsone angis med en radius på minimum 4 ganger stammens omkrets målt 1 meter over terreng, men minimum 5 meter. Avstanden måles fra stammens ytterkant.
7.4.4 Raviner
Ravinene i Lørenskog er kartfestet. Natur og arter i ravinene er kartlagt. Avgrensninger av ravinene ligger inne i temakart grønnstruktur. Ravinene er en rødlistet landskapsform og deres verdier knyttet til naturmangfold, trekk- og leveområder for dyr, vannmiljø, kulturhistorie, opplevelsesverdi med videre er viktig å bevare.
7.5 Marka og LNF-områdene
En stor andel av Lørenskogs arealer ligger innenfor markagrensa. Østmarka er et viktig natur- og friluftsområde både lokalt og nasjonalt. Her ligger mye av kommunens jord- og skogbruksarealer. Samtidig som markagrensa skal sikres, skal et rikt, variert landskap med natur, kulturmiljø og kulturminner bevares.
Marka/skogen er underlagt streng forvaltning for å opprettholde verdien av områdene og ivareta natur og friluftsinteressene for nåværende og kommende generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke har vært flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på.
Landbruksveier og andre større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, skal vurderes med hensyn til reguleringsplikt etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan kreve reguleringsplan der tiltaket anses å ha slike virkninger. Berørte interessenter skal høres som grunnlag for kommunens vurderinger.
7.6 Jordvern og matsikkerhet
I Lørenskog kommune utgjør jordbruksareal i overkant av 8,5 % av kommunens areal. 97,6 % av den kartlagte dyrkede jorda i kommunen har svært god eller god kvalitet. Temaplan landbruk 2017–2028 har som hovedmål å øke matproduksjon i Lørenskog i takt med befolkningsveksten. Dette skal blant annet oppnås gjennom å sikre et sterkt jordvern.
For å ivareta jordressursene for matproduksjon skal det legges stor vekt på jordvern i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Også ved nye bygg og anlegg med landbruksformål må det legges vekt på å unngå at dyrket og dyrkbar mark blir nedbygd. Kommunen skal i tillegg vurdere tilbakeføring av arealer til LNF-formål der det er hensiktsmessig, for eksempel utbyggingsområder som har ligget lenge uten realisering eller har høy verdi for landbruk og natur.
Det viktigste tiltaket for å sikre jordvern er å unngå utbygging, fradeling eller omdisponering i LNF-områder. Der det ikke er mulig å unngå utbygging på dyrket eller dyrkbar mark, stiller kommuneplanen krav om å utarbeide en jordflyttingsplan og å etablere et erstatningsareal. Jordflytting og erstatningsarealer er et skadebegrensende tiltak og vil sjelden kunne kompensere fullt ut for ødeleggelsen av jordsmonn. Jordflytting skal alltid være siste utvei, og alternativer som ikke berører dyrkede arealer, eller som minimerer inngrepet, skal vurderes først.
Lørenskog kommune skal også legge til rette for urbant landbruk ved å støtte initiativ og innsats fra kommunens innbyggere. Urbant landbruk er dyrking av mat til selvforsyning i innbyggernes nærområder. Det bidrar til kunnskap om matproduksjon, klima og miljø samtidig som det skaper grønne møteplasser på tvers av alder, kjønn, bosted og bakgrunn. Dyrking av mat i urbane strøk og i nærmiljøene er også med på å styrke selvforsyningsgraden og øke matsikkerheten i krisesituasjoner.
7.7 Kulturminner
Kulturminnene i Lørenskog, som Vasshjulet og Losby Gods, er viktige deler av kommunens stedsidentitet og bidrar til å skape tilhørighet og fellesskap.
Lørenskog kommune har jevnt over færre kulturminner enn de fleste andre kommuner i Akershus, og det er derfor viktig å ta vare på dem vi har. Kulturminnevern er også en viktig del av bærekraftsarbeidet fordi det er lavere utslipp knyttet til gjenbruk av eksisterende bebyggelse sammenliknet med å rive og bygge nytt.
I 2021 ble kulturminneplan for Lørenskog kommune revidert (Kulturminneplan. Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2022–2030). Planen inneholder en liste over bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø i Lørenskog. Bygningene og områdene som inngår i planen, har fått en kulturminnefaglig vurdering og en verdsetting som A (fredningsverdig), B (bevaringsverdig) eller C (bør tas vare på).
Flere viktige kulturminner er vernet fordi de automatisk er fredede eller regulert til bevaring, men det gjelder ikke alle. I kulturminneplanen er det anbefalt at kommuneplanens arealdel brukes som et virkemiddel for å ivareta kulturminner.
For å ivareta kulturminner er det derfor utarbeidet egne generelle bestemmelser for kategori A+B og for C. Det er kun enkeltstående kulturminner som er omfattet av bestemmelsene, ikke kulturmiljø.
Endelige avklaringer rundt tiltak som berører kulturminner, skal som regel gjøres i reguleringsplaner. Der er det mulig å sette egne bestemmelser og rammer, for eksempel for nye løsninger for gjenbruk av eldre bygg.
I kommuneplanens arealdel er det lagt inn hensynssoner i områder der hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal vektlegges ekstra.
Lørenskog kirke og gravlund er automatisk fredet etter lov om kulturminner. Dette er vist med en båndleggingssone i kommuneplankartet.
7.8 Drikkevann
Nord-Elvåga og Sør-Elvåga er, sammen med Maridalsvannet, drikkevannskilde for Oslo kommune og en del av reservevannkildene til Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS og Lørenskog kommune. Drikkevannskilden er sikret med en hensynssone som omfatter vannkilden og nedbørsfeltet rundt kilden i tillegg til bestemmelser som skal sikre kilden mot forurensing slik at den kan levere helsemessig trygt vann. Bestemmelsen medfører restriksjoner på ferdsel og virksomhet innenfor den berørte sonen, som kan medføre risiko for forurensing av drikkevannskilden. Det enkle friluftslivet med sporløs ferdsel kan gjennomføres som normalt. Bestemmelser og retningslinjer for hensynssonen er heller ikke til hinder for skogsdrift og husdyrhold. Det kan tilrettelegges for skiløyper innenfor hensynssonen. All aktivitet skal kun skje dersom den ikke kan medføre fare for forurensing av drikkevannet.
7.9 Arealnøytralitet
Utviklingen av Lørenskog kommune skal være arealnøytral. Med arealnøytralitet menes å gjenbruke, fortette eller transformere områder som allerede er utbygd, fremfor å bygge ned natur, landbruksarealer og annen grønnstruktur.
Kommunens arealstrategi bygger på dette prinsippet på et overordnet nivå, og kommuneplanen er utarbeidet i henhold til denne. Innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg er det også en rekke mindre friområder, hensynssoner langs vassdrag o.l. Slike områder skal ikke omreguleres og bygges ned. Natur- og grøntarealer som ikke er planmessig sikret skal også hensyntas og som hovedregel søkes bevart gjennom videre planlegging ut fra konkrete vurderinger av arealenes verdi for naturmangfold, friluftsliv og lek, landskap, osv. Dette gir behov for kartlegging og naturregnskap i planprosesser som berører natur. Kompensasjon, planvask, og prosesser for vern/bevaring er virkemidler som er aktuelle å vurdere i planperioden.
Som et verktøy for å holde oversikt over arealbruk og nedbygging av natur, landbruksarealer og annen grønnstruktur har Lørenskog utarbeidet et arealregnskap. Kommunens arealnøytralitet skal følges opp ved å kontrollere arealregnskapet for endringer både når det gjelder planlagte formål (kommuneplanens arealdel) og faktisk arealbruk (grunnkart for arealregnskap).
