6.1 Næringsliv
Lørenskog kommune skal være en framtidsrettet, attraktiv og mangfoldig næringskommune for både små og store, eksisterende og nye bedrifter. Næringsstrategien for 2025-2037 legger vekt på samarbeid mellom næringsliv, frivillighet, innbyggere og kommuneorganisasjonen for å oppnå bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunen skal legge til rette for ønsket næringsutvikling både gjennom god og effektiv saksbehandling og ved å skape gode arenaer for dialog og nettverksbygging. Lørenskog i Utvikling SA skal fungerer som brobygger og koordinator for samhandling mellom næringsliv, offentlige myndigheter og andre relevante aktører.
For å utvikle levende sentre og tettsteder skal handel og arbeidsplassintensive bedrifter etableres i nærheten av kollektivknutepunktene. Det er næringsarealer innenfor alle utviklingsområdene. Flere steder er utnyttelsen lav, og potensialet for transformasjon stor. Bruken av disse arealene må ses i sammenheng med utviklingsområdet og kommunen som helhet. Næringsutvikling er samfunnsutvikling og dermed også et viktig premiss for god stedsutvikling.
For å opprettholde og utvikle næring i kommunen er det nødvendig med tilstrekkelig areal. Ved de siste rulleringene av kommuneplanen er i all hovedsak arealer opprettholdt til næring. Det skjer etter en lengre periode hvor næringsarealer har blitt transformert til boligområder.
6.2 Handel og publikumsrettet næring
Handel og publikumsrettet næring skal konsentreres i sentrale områder, nær kollektivknutepunkter. Formålet er å styrke lokalsentre, legge til rette for miljøvennlige transportvalg, redusere bilavhengighet og gjøre nødvendige varer og tjenester lettere tilgjengelig, også for dem som ikke disponerer bil.
Handels- og tjenestetilbud skal tilpasses det enkelte områdets senterstatus. Lørenskog sentrum skal være kommunens handelssentrum og innbyggernes førstevalg som tilbyder av varer og tjenester det ikke er lokalt befolkningsgrunnlag for i andre deler av kommunen. Lokalsentre kan videreutvikles med tilbud for å dekke lokale behov. I reguleringsplanene for sentrumsområder skal det settes av tilstrekkelige arealer til handel, tjenesteyting og bevertning som er tilpasset funksjonen til området og tilliggende byrom. Gangforbindelsene skal være attraktive og kollektivtilgjengeligheten god slik at en betydelig del av kundegrunnlaget kan betjenes innenfor gangavstand.
Uteservering er en viktig del av et levende bymiljø og bidrar til å skape aktivitet i sentrumsområdene. Kommunen ønsker å legge til rette for at eksisterende serveringssteder kan etablere uteservering der dette ikke er til hinder for allmenn ferdsel eller trafikksikkerhet.
Handel med plasskrevende varegrupper (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer samt hagesentre) kan plasseres utenfor sentrumsområdene. Slike etableringer skal likevel ha gode og trygge koblinger til gang- og sykkelveinettet og god kollektivtilgjengelighet. Det skal også være god tilgjengelighet til hovedveinettet.
Utforming av bebyggelse og uterom skal bidra til stedskvaliteter, uavhengig av type handel og næring.
6.3 Landbruksnæring
Lørenskog skal i tråd med Temaplan landbruk (2017-2028) bevare jord- og skogressursene i møte med kommende klimaendringer og stort utbyggingspress. På landbruksarealene skal det legges til rette for bærekraftig drift med kvalitetsproduksjon innen jord- og skogbruk. Det skal samtidig legges vekt på friluftsliv, naturmangfold, kulturminner, klima og andre miljøverdier. Det skal legges til rette for å utvikle landbruksbasert næring, inkludert småskala produksjon, turisme og urbant landbruk. Gjennom aktiv bruk og forvaltning av landbruksområdene skal kulturlandskapet og kulturminnene bevares, miljøpåvirkninger reduseres og folkehelse fremmes. Kommunen skal være en brobygger mellom landbruksnæringen og friluftsinteresser. Se også kap. 7.6 om jordvern og matsikkerhet.
Kommunens nye Næringsstrategi (2025-2037) peker på Losbydalen som et område for utvikling av rekreasjon og kulturtilbud med bakgrunn i den rike kulturarven, landbruket og lokal matproduksjon.
Innenfor landbruk-, natur- og friluftsområdene (LNF) er det bare tillatt med landbruksaktiviteter (landbruksformål) som samsvarer med formålet jord og skog eller stedbunden næring. For stedbunden næring legges veileder H-2401 Garden som ressurs (Landbruks- og matdepartementet) til grunn.
Småskalaaktiviteter knyttet til ressurser på gårder som ikke innebærer en vesentlig endring i bygningsmasse, krever ikke regulering. Ved slike endringer må det derimot gjøres en estetisk vurdering av tunet som helhet. Der gamle driftsbygninger benyttes til tilleggsnæringer, bør ikke søknad om tillatelse til oppføring av ny driftsbygning automatisk innvilges. I slike saker må kommunen vurdere behovet og den samlede konsekvensen.
Utvikling av tilleggsnæringer knyttet til landbruk over tid kan være utfordrende for å få til riktig arealdisponering. En del tilleggsnæringer er arealkrevende, for eksempel ridegårder med ridehall, ridebaner og parkering. Andre tilleggsnæringer er estetisk utfordrende, for eksempel containere og utendørs lagerarealer for annet enn landbruk. Enkelte slike næringer kan også skape mye trafikk.
Ved utvikling av aktiviteter som får vesentlige konsekvenser for samfunn og miljø, skal kommunen kreve en reguleringsplan. For tiltak som innebærer ny eller vesentlig oppgradering av landbruksvei skal konsekvensene for klimagassutslipp/karbonlagre, naturmangfold og friluftsliv utredes og begrenses. Dette gjøres fortrinnsvis gjennom behandling av en reguleringsplan.
