Hvordan jobber vi for at Lørenskog skal bli et godt sted for alle generasjoner?
Allerede i 2018 vedtok kommunestyret at Lørenskog skal bli en aldersvennlig kommune. Den gangen var det få kommuner som jobbet systematisk med dette, så våre politikere var tidlig ute. Nå har myndighetene innført en rekke reformer og tiltak for å støtte kommunene til å bli aldersvennlige. Et eksempel er «Bo trygt hjemme»-reformen, som blant annet skal bidra til at flere eldre kan bo hjemme lenger, og oppleve trygghet i eget hjem. Dersom vi skal få til dette, må samfunnet være tilrettelagt for alle generasjoner. Nedenfor er det beskrevet hvordan Lørenskog arbeider med dette. Les også gjerne hva Senteret for et aldersvennlig Norge skriver her.
Politiske saker som angår eldres levekår behandles i eldrerådet. Les mer om eldrerådet her.
Gjennom et samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og mange seniorer er det utarbeidet noen prinsipper for arbeidet med aldersvennlighet, som politikerne har vedtatt:
1. Å inkludere alle generasjoner må være en dugnad i hele Lørenskogsamfunnet
Fysiske barrierer og ekskluderende holdninger mot eldre, vil ofte være utenfor kommunens kontroll. For å bli et mer inkluderende samfunn, må det skapes et nytt tankesett som gjennomsyrer alle organisasjoner og all aktivitet i Lørenskogsamfunnet.
Seniorer utgjør en stor ressurs for kommunen allerede i dag. Likevel kan kommunen gjennom tilrettelegging og tettere oppfølging gjøre deres bidrag til utviklingen av Lørenskogsamfunnet mer kraftfullt. Selv om kommunen allerede driver flere aldersvennlige tiltak, vil den viktigste oppgaven de kommende årene være å tilrettelegge for at aldersvennlige og inkluderende initiativer fra organisasjoner og frivillighet lykkes. «Det aldersvennlige Lørenskog» må skapes sammen gjennom et likeverdig og kreativt samarbeid mellom kommune, frivillighet og næringsliv.
2. Det aldersvennlige perspektivet må gjennomsyre alt vi allerede gjør
Arbeidet med en aldersvennlig kommune skal ikke være et tillegg til de oppgavene som kommunen allerede har, men integreres og spille sammen med eksisterende tiltak og planer i alle sektorer. Dette er i tråd med anbefalinger fra Håndbok for aldersvennlig stedsutvikling: «Tidligere har spørsmål og utfordringer knyttet til at vi blir flere eldre i stor grad blitt adressert til helse- og omsorgssektoren. Med regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn pekes det tydelig på koblingen mellom eldre sin helse og stedet de bor på. Dersom vi skal nå målet om at eldre skal klare seg selv så lenge som mulig, trenger vi gode nærmiljøer som legger til rette for dette. Da må planleggere, arkitekter og alle som jobber med stedsutvikling på banen».
3. Aldersvennlig kommune handler om løsninger for alle
Vi vil i størst mulig grad finne gode løsninger for alle, i stedet for særskilte ordninger og tiltak kun til eldre eller de med en spesiell diagnose. Det som er bra for de eldre, vil ofte være bra for alle. Eldre har mange felles interesser med barn og barnefamilier i hvordan lokalsamfunn utformes, og vil også kunne ha felles interesser med mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeidet med å fjerne fysiske, sosiale eller kulturelle barrierer.
Til tross for dette generelle prinsippet, ser vi at en diagnose krever et spesielt fokus, nemlig demens. For at personer med demens skal kunne delta i samfunnet og ferdes trygt, har Ordfører undertegnet en avtale med Nasjonalforeningen for Folkehelsen hvor Lørenskog forpliktes til å jobbe for å bli en demensvennlig. Dette gjennom å tilby opplæring av ansatte i servicebransjen, som butikkmedarbeidere, bussjåfører og bibliotekarer, i hvordan de best kan møte personer med demens. Mer om dette kan du lese her.
Nedenfor har vi beskrevet eksempler på aldersvennlige tiltak knyttet til fem forskjellige samfunnsområder:
Mobilitet er blant de største utfordringene for eldre. Nedsatt mobilitet kan redusere muligheten til å oppsøke møteplasser, servicetilbud og sosiale fellesskap. Sosialt fellesskap er blant de viktigste faktorene for god livskvalitet og helse, uavhengig av alder.
I Lørenskog kommune er vi så heldige å ha et mylder av aktører som ønsker å lage arrangementer og møteplasser. Alle disse bør ta et større ansvar for hvordan målgruppen skal komme seg til arrangementet.
Flere lokale møteplasser vil redusere behovet for transport, og øke sannsynligheten for at naboer oppsøker tilbudet sammen og hjelper hverandre. I de kommende årene vil sannsynligvis flere løsninger og hjelpemidler for mobilitet bli mer tilgjengelige.
I Lørenskog har vi allerede en bestillingsbuss på Fjellhamar, som henter deg hjemme og bringer deg til dørterskelen. Kommunen er i dialog med Ruter om kollektivtilbud generelt, og muligheten for å utvide bestillingsordningen.
Fellesskap er for de aller fleste en forutsetning for en god hverdag. Forskning viser at møteplasser som brukes av ulike aldersgrupper har spesielt god effekt på eldre sin psykiske helse. I Lørenskog kommune er det derfor ønskelig å tilrettelegge for eldre sin tilstedeværelse på allerede eksisterende møteplasser i kommunen, snarere enn å etablere egne møteplasser kun for eldre.
Lørenskog kommune har på bakgrunn av dette satt seg som mål at alle innbyggere skal finne et mangfoldig og engasjerende kultur- og møteplasstilbud, som gir mulighet for opplevelser, utfordringer og aktiviteter – uavhengig av alder.
Aktivitetskalenderen Friskus gir deg lett en oversikt over arrangementer nær deg.
Noen eldre har imidlertid behov for å snakke om livshendelser sammen med andre i samme generasjon, og i samarbeid med frivillige, Skårer gård og Museene i Akershus driver kommunen samtalegrupper for senior 60 +. Mer informasjon om disse gruppene finner du her.
Å skape en inkluderende og aldersvennlig kommune er en kontinuerlig samskapingsprosess mellom kommune, frivillighet og næringsliv. Målet er at alle generasjoner skal føle seg som nyttige deltakere av lokalsamfunnet, sett og ivaretatt. Innbyggere skal ha tilgang på relevant, oppdatert og forståelig informasjon, og alle innbyggere skal ha mulighet til å delta i samfunnet, engasjere seg i den offentlige debatten og være med på å påvirke utviklingen i kommunen.
Å forhindre digitalt utenforskap er herunder en forutsetning. Derfor tilgjengeliggjør Lørenskog kommune fortsatt informasjon på papir per brev, og det jobbes mye med å gjøre informasjon på nett lett å finne. Det finnes flere tilbud om kurs og veiledning for å øke den digitale kompetansen blant de eldre.
Det er igangsatt et arbeid for å bli en demensvennlig kommune. Ansatte i offentlig- og privat servicenæring inviteres herunder til kurs for å lære om demens. Ved gjennomført kurs tilbys bedrifter kursbevis for at bedriftens ansatte har kunnskap om hvordan imøtekomme personer med demens. Du kan lese mer om demensvennlig samfunn på nettsidene til Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
Fremtidens boliger skal ikke kun tilfredsstille krav til universell utforming, men skal også være egnet til tilpasning og tilrettelegging etter hvert som behovene øker. Dette vil bidra til at eldre kan være hjemmeboende lenger enn i dag.
Lørenskog kommune har en boligplan fra 2024 som forteller hvilke boligløsninger kommunen skal bygge for å imøtekomme ulike omsorgsnivå. De fleste kommer imidlertid til å kjøpe sin bolig i det ordinære markedet. Både du som ønsker å tilpasse den boligen du har nå, og du som lurer på om du bør kjøpe en mer aldersvennlig bolig kan få gode råd på denne nettsiden, under “hvordan vil du bo?”
For spesielt interesserte anbefales en titt på disse ressursene fra myndighetene:
Om Bu trygt heime-reforma - Helsedirektoratet
Planlegge litt
Kommunens uteområder må tilrettelegges for en stadig aldrende befolkning. Tilretteleggingen krever omfattende samarbeid mellom helsesektoren, kultursektoren og teknisk sektor. Som et ledd i å lykkes med dette, er det aldersvennlige perspektivet innarbeidet både i plan for mobilitet og i kulturplanen.
Et av tiltakene er å etablere hvile- og møteplasser med benker, drikkevann og søppelkasser, jf. plan for mobilitet. Det er viktig å inkludere seniorer i å kartlegge fremkommelighet, belysning, hvilemuligheter og skilting.
Det er spesielt bekymringsverdig at mange seniorer ikke får til å bevege seg rundt i kommunen om vinteren. Temaer som parkering og brøytehøyder må kommunen jobbe med, men borettslag, sameier og alle innbyggere kan bidra med å tilrettelegge nærmiljøet, måke litt for naboen eller strø foran postkassestativet.