2. Arealstrategi og stedsutvikling

2.1 Arealstrategien

Arealstrategien er kommunens overordnede grep for en bærekraftig arealpolitikk. Strategien ivaretar nasjonale og regionale føringer om effektiv arealbruk og fortetting rundt kollektivknutepunkt. Dette legger til rette for god boligforsyning, grønn mobilitet og redusert transportbehov.

Kommunen har en avgrenset byggesone hvor all utbygging skal skje. Det legges ikke ut arealer til utbygging utenfor byggesonen, og i LNF-områdene åpnes det kun for tiltak knyttet til landbruket.

Minst 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor kommunens fem utviklingsområder. Disse områdene ligger i bybåndet og har god kollektivtilgjengelighet. Bybåndet er den sammenhengende tettbebyggelsen Lørenskog deler med Oslo, Lillestrøm og andre kommuner rundt Oslo. For å bygge opp under utvikling av knutepunkt og lokalsentre skal handel og næring lokaliseres i disse utviklingsområdene. Forbindelsene mellom utviklingsområdene skal styrkes.

Arealstrategien fremhever de største sammenhengende grønnstrukturene som skal ivaretas og styrkes. Disse fungere som grønne forbindelser for ulike arter og mellom boligområdene og friluftsområder i Marka for befolkningen.

2.2 God stedsutvikling

Stedsutvikling skal ivareta områdenes identitet og styrke tilhørighet og fellesskap, som er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Kjente markører og kvaliteter bør bevares og forsterkes, samtidig som ny bebyggelse skal tilføre nye kvaliteter og bidrar til helhetlig transformasjon der det er behov for endring. Kunst og kultur er viktige virkemidler for å skape attraktive steder og styrke fellesskap.

Fortetting og transformasjon skal prioriteres fremfor nye utbyggingsområder. Dette er i tråd med kommunens arealstrategi og overordnede føringer, og gir mer effektiv arealbruk, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og reduserer presset på natur- og jordbruksarealer. I utviklingsområdene skal det legges til rette for høy arealutnyttelse og flerfunksjonalitet, slik at handel, service, kultur, boliger og arbeidsplasser samlokaliseres i gangavstand til kollektivknutepunkt.

Gode stedskvaliteter innebærer gater og byrom i menneskelig skala, gode forbindelser for gående og syklende og attraktive møteplasser som parker, plasser og torg. Disse skal være tilgjengelige for lek, opphold og rekreasjon, oppleves som trygge og bidra til sosial bærekraft. Utforming av byrom og bebyggelse skal gi variasjon, estetisk kvalitet og universell utforming. Krav til bokvalitet og uteoppholdsarealer (MUA) sikrer gode bomiljøer for alle grupper.

Grønnstruktur og blågrønne løsninger er viktig for stedsutviklingen. Store sammenhengende grønnstrukturer og lokale grønne lunger skal bevares og styrkes, og det skal etableres løsninger for overvannshåndtering og naturmangfold. Dette gir robuste og attraktive omgivelser, reduserer flomfare og bidrar til rekreasjon og folkehelse.

En bærekraftig stedsutvikling innebærer å kombinere gode omgivelser med variert botilbud, grønn mobilitet og sirkulær økonomi. Handel og publikumsrettet virksomhet skal styrke sentrumsområdene og bidra til levende bymiljø.

For å sikre helhetlig utvikling og god sammenheng mellom funksjoner, kvaliteter og infrastruktur, kan kommunen beslutte at det skal utarbeides felles plan for områder der dette anses nødvendig eller hensiktsmessig. Dette gjelder særlig i transformasjonsområder med flere grunneiere, komplekse utviklingsbehov eller strategisk beliggenhet.

2.3 Utviklingsområdene

Utviklingsområdene i Lørenskog ligger i hovedsak innenfor en radius på én kilometer rundt kollektivknutepunkt. Dette er den veiledende avstanden som brukes ved utarbeidelse av «grønne grenser» som fylkeskommunen anbefaler som metode for knutepunktutvikling. Grønn grense er ivaretatt ved at avgrensningen av utviklingsområdene er vist i temakart med tilhørende retningslinjer, og at kommunen legger til rette for utvikling innenfor utviklingsområdene og samtidig begrenser utviklingen i byggesonen for øvrig.

Kommunen styrer utviklingen gjennom hvilke arealer som blir lagt ut for utbygging, og gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel som begrenser utnyttelsen ellers i kommunen.

Lørenskogs utviklingsområder er:

Områdene har et hierarki der Lørenskog sentrum er kommunesenter, Lørenskog stasjon og Fjellhamar er lokalsentre, mens Ahus/Nordbyhagen og Visperud primært er næringsområder som kan få nærsenterfunksjoner dersom det utvikles boliger. Føringene for utviklingsområdene skal støtte prinsippet om «rett virksomhet på rett plass».

2.4 Plan og utviklingsmodenhet

Lørenskogs fem utviklingsområder har ulik modenhet med tanke på hva som kreves av videre planavklaringer, behovet for investeringer i offentlig infrastruktur og drivkrefter som fremmer utvikling. Oversikten nedenfor viser en overordnet vurdering av områdenes plan- og utviklingsmodenhet. Sentrumsområdet har hatt prioritet de siste årene og har en høy plan- og utviklingsmodenhet. Visperud står ovenfor en omfattende transformasjon og har lav utviklingsmodenhet. De tre øvrige områdene befinner seg mellom der.

Lørenskog kommune

2.5 Lørenskog sentrum

Farid Omer / Lørenskog kommune

2.5.1 Beskrivelse 

Lørenskog sentrum er kommunens hovedsenter, og skal romme et bredt tilbud av offentlige tjenester, handel, kultur, arbeidsplasser og boliger. Området strekker seg fra Solheim i nord til Skårer i sør. Det planlegges en sentralt plassert T-banestasjon på Rolvsrud, midt på Skårersletta. Dette vil styrke sentrum som kollektivknutepunkt og gi nye muligheter for byutvikling.

Offentlige bygninger, kulturtilbud og liknende skal legges hit. Både Skårer og Solheim kan ha regionalt handelstilbud.

2.5.2 Status

Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) for Lørenskog sentralområde angir hovedstruktur for gater, gang- og sykkelforbindelser, offentlige plasser, parker og grønne forbindelser. Den legger også føringer for hvordan bebyggelsen skal utformes i forhold til de offentlige rommene.

Skårersletta er bygget om fra vei til bygate og følges opp med tilrettelegging for et levende sentrum med aktivitet på dag- og kveldstid og tilbud som skaper byliv. 

De siste årene er det bygget mange boliger innenfor utviklingsområdet, og flere prosjekter er under planlegging. Det gjenstår fortsatt store områder i sentrum som kan fortettes og utvikles med urbane kvaliteter, men planer for dette er foreløpig ikke igangsatt.

2.5.3 Videre utvikling og planarbeid

Lørenskog sentrum skal styrkes som et attraktivt område med god tilgjengelighet for gående og syklende, og gode offentlige rom med urbane kvaliteter. Handel og publikumsrettet virksomhet skal konsentreres her for å bygge opp under kommunesenterets rolle. Næringsstrategien gir føringer for et levende sentrum med yrende folkeliv, gode tilbud og opplevelser.

Kommunen vil vurdere å revidere VPOR, samt gjennomføre nye mulighetsstudier og felles planlegging for de gjenværende transformasjonsområdene i sentrum. Hensikten med dette er å ivareta helhetlig stedsutvikling og nye forutsetninger knyttet til framtidig T-bane.

2.6 Lørenskog stasjonsområde

Farid Omer / Lørenskog kommune

2.6.1 Beskrivelse

Lørenskog stasjonsområde skal videreutvikles som stasjonsby og kollektivknutepunkt med lokalsenterfunksjoner, bolig og næring. Grønne hovedakser går gjennom området langs vassdragene i byggesonen og forbinder markaområdene nord og sør i kommunen.

2.6.2 Status

Store deler av området omfattes av kommunedelplan for Ødegården, vedtatt i 2010. Planen legger til rette for boligutvikling, lokalsenterfunksjoner, skole og barne- hager. Områdene nærmest Lørenskog stasjon er i hovedsak avsatt til næringsformål.

Siden 2010 har det skjedd en omfattende utvikling området, med blant annet ny skole og flere hundre nye boliger. Etableringen av skihallen SNØ med tilhørende virksomheter og næringsdel har endret forutsetningene som lå til grunn for kommunedelplanen. Området har fått en attraksjon som vekker interesse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er også etablert en næringsklynge med fokus på ski- og vinteridrett. Denne klyngen inkluderer både undervisning og hotellvirksomhet. Området har potensial for videre utvikling som kunnskaps- og innovasjonsmiljø.

Rapporten Lørenskog stasjonsområde – fra stasjon til sted ble vedtatt av kommunestyret januar 2019. Den belyser muligheter og gir føringer og anbefalinger for videre utvikling i Lørenskog stasjonsområde.

2.6.3 Videre utvikling og planarbeid

Området skal forsterkes som kollektivknutepunkt og lokalsenter med boliger, hotell og variert næringsliv. Det er behov for en helhetlig utvikling der både eksisterende og nye områder kobles bedre til jernbanestasjonen gjennom attraktive forbindelser.

Det blir i tillegg viktig å se på styrking av lokalsenterfunksjonene og blågrønne forbindelser og å løse behov for offentlige formål. Det er behov for å vurdere hva som er riktig arealbruk for tomtene i området. Vurderingen skal ta hensyn til områdets forutsetninger og status som senter. Arealbehov til arealintensiv næring, som lager og logistikk, skal også vurderes, men bør balanseres mot ønsket om arbeidsplassintensive virksomheter nært kollektivknutepunkt. Området bør ikke utvikles til et alternativt handelstyngdepunkt som undergraver Lørenskog sentrums status som kommunesenter. Videre utvikling av handel i området bør derfor primært begrenses til å dekke et lokalt behov i området.

Det er igangsatt arbeid med områderegulering for å avklare infrastrukturbehov og framtidig arealbruk. Områdereguleringen og annet planarbeid i området skal følge opp og legge til rette for å realisere anbefalinger og føringer fra parallelloppdraget med Lørenskog stasjonsområde og tilhørende kommunestyrevedtak. Blant annet skal det legges vekt på å etablere en «banegate» som et nytt byrom langs jernbanen, skape blågrønne aktivitetssoner langs vassdragene og bygge om veier til attraktive bygater. Skårerveien/Ødegårdsveien skal framstå som hovedgata i området.

2.7 Visperud

Farid Omer / Lørenskog kommune

2.7.1 Beskrivelse

Visperud er det eneste av kommunens utviklingsområder som har en tydelig næringsprofil. Området egner seg godt for arealintensive virksomheter med behov for god logistikktilgang, men skal fremover utvikles til et næringsområde med større andel arbeidsplassintensiv og arealeffektiv næring som bygger opp under lokalisering av en framtidig T-banestasjon på Visperud.

Næring i endring og grønn omstilling har vist oss at det er viktig å ha fleksible rammer for næringsområdene i tiden framover.

Med lokasjon tett på veinettet har Visperud i dag et stort potensial for å bli et bærekraftig næringsområde med nye framtidsrettede løsninger for mobilitet, produksjon og lager- og logistikkvirksomhet. Visperuds beliggenhet gir tilgang til en fjerdedel av Norges befolkning innen 25 km, noe som gir området et unikt utviklingspotensial.

2.7.2 Status

Det har ikke vært noen store utviklingsprosjekter på området siden forrige rullering av kommuneplanens arealdel. Planmessig består området i stor grad av eldre reguleringsplaner. I dag er det kun enkelte småhus innenfor utviklingsområdet.

Området preges i dag av store bygninger og asfalterte overflater, og det er sterkt berørt av overvannsproblematikk, høyspentlinjer og trafikale utfordringer. Det vil bli behov for kostbare infrastrukturtiltak for å få løst utfordringene i området og for å sørge for god knutepunktutvikling som er i tråd med kommunens visjon «grønn, trygg og mangfoldig».

2.7.3 Videre utvikling og planarbeid

Utvikling av Visperud er tett koblet til arbeidet med T-baneforlengelsen til Lørenskog, planlegging av høyspentanleggene på Røykås, kollektivtrase («superbuss») og sykkelekspresstrasé i Solheimveien, og eventuell bussterminal i tilknytning til framtidig T-banestasjon.

Utviklingsmulighetene for området ble undersøkt, og rapporten Visjon for Visperud med anbefalinger om videre utvikling ble vedtatt av kommunestyret mars 2021. 

Rapporten viser hvordan området kan se ut i framtiden, og hvordan det kan utvikles til et attraktivt, flerfunksjonelt næringsområde med kvaliteter og utnyttelse som bygger opp under planer for T-bane til Lørenskog med stasjon på Visperud. 

Rapporten peker på at ulike næringer og virksomheter på Visperud kan kobles sammen med nye logistikkløsninger og gi synergier i nærmiljøet og lokal produksjon og forsterke øvrig stedsutvikling som legger til rette for møteplasser og grønne forbindelser. 

For å følge opp visjonen er det behov for felles planlegging i form av områderegulering eller lignende. En slik prosess forutsetter nødvendige avklaringer knyttet til lokalisering av T-banestasjon, høyspentanlegg og samferdselstiltak. Planarbeidet må løse blant annet trafikale utfordringer og overvannsproblematikk. Reguleringen vil også gi et juridisk grunnlag for å etablere en modell for å finansiere felles infrastruktur, noe som vil være nødvendig for å realisere visjonen.

Utredninger av mulighetene for å introdusere boliger og idrettsanlegg kan inngå i planleggingen og gi en ny drivkraft for utvikling av området.

2.8 Fjellhamar

Farid Omer / Lørenskog kommune

2.8.1 Beskrivelse

Fjellhamar er lokalsenter med jernbanestasjon og det historiske kommunesenteret i Lørenskog. Det er også et historisk industrityngdepunkt med kulturhistorisk verdi. I tillegg bidrar Fjellhamar gård og gamle Fjellhamar skole med særpreg og identitet i området. Store deler av området er aktuelt for boligutvikling, og kulturminneverdiene og beliggenheten ved elva gjør at området har gode forutsetninger for å utvikles til et attraktivt boligområde og lokalsenter med særegne kvaliteter.

Målet er at Fjellhamar videreutvikles som et lokalsenter i tilknytning til Fjellhamar stasjon, med boliger og et lokalt handels- og servicetilbud. I utviklingen bør det tas hensyn til kulturhistoriske verdier og legges opp til gjenbruk av kulturminner.

2.8.2 Status

Det pågår arbeid med områderegulering på Fjellhamar. Dette skal legge til rette for en helhetlig utvikling av Fjellhamar sør for jernbanen. Nye Fjellhamar skole og flerbrukshall sto ferdig i 2023.

2.8.3 Videre utvikling og planarbeid

Arbeidet med områdereguleringer for Fjellhamar skal ferdigstilles, og området skal utvikles videre som et viktig lokalsenter i kommunen.

Det skal utredes hvorvidt Fjellhamar kan få et styrket kulturtilbud med utgangspunkt i den gamle industribebyggelsen på Fjellhamar bruk.

2.9 Ahus/Nordbyhagen

Farid Omer / Lørenskog kommune

2.9.1 Beskrivelse

Ahus/Nordbyhagen (Ahus-området) skal utvikles som et campusområde for kunnskapsbasert og arbeidsplassintensiv næring og forskningsvirksomhet med utgangspunkt i sykehuset, sykehusrelatert virksomhet og «livsvitenskap»-segmentet. Det er viktig at sykehusets arealbehov ivaretas. Området kan også utvikles med nærsenterfunksjoner og boliger. Utvikling skal skje gjennom fortetting av arealer innenfor byggesonen.

2.9.2 Status

Mulighetsstudien for Ahus-området er retningsgivende for videre utvikling. Mulighetsstudien anbefaler at kommende utbygging i størst mulig grad foregår som en kvalitativ fortetting av eksisterende utbygde arealer, og at utviklingen på lang sikt orienteres mot Fjellhamar med bebyggelsen og togstasjonen der. Det er foreslått å etablere en sammenhengende struktur av grøntområder og gang- og sykkelveier mellom Ahus og Fjellhamar. Denne vil utgjøre en attraktiv ringforbindelse for myke trafikanter og er omtalt som «kunnskapsringen».

2.9.3 Videre utvikling og planarbeid

Ahus-området har siden etableringen blitt gradvis integrert i et voksende tettsted og ligger i dag som en del av bybåndet. Dette bør gjenspeiles i planlegging av videre utvikling med tanke på gate- og byromsstruktur, møteplasser, funksjonsblanding, mobilitet og arealeffektivitet. Området har også stort potensial for å kobles bedre sammen med nærliggende sentre (Lørenskog sentrum, Fjellhamar og Strømmen) og omkringliggende grønnstruktur. Det skal jobbes videre for å styrke kollektivtilbudet til Ahus med et forbedret busstilbud langs hovedlinjen øst/vest og til Fjellhamar. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner må det settes av arealer til kollektivfelt/kollektivgater.

Ahus-området skal ha en planberedskap med særlig vekt på å kunne møte behov for å videreutvikle sykehuset og kunnskapsbaserte næringer i området. Kommunen skal jobbe videre med en helhetlig plan for Ahus-området blant annet basert på mulighetsstudien.

2.10 Boligbygging, befolkningsvekst og arealbehov

Kommunen har vurdert forventet vekst i boliger og arbeidsplasser i forhold til avsatte områder i kommuneplanen, jf. Retningslinjer i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. 

Vurderingen er basert på kommunens bolig- og befolkningsprognose som oppdateres årlig. Disse prognosene gir kommunen kunnskap om behov for tjenester, både med tanke på lokalitet og omfang. I tillegg gir kommunens planverk et godt grunnlag for vurderingene, spesielt Boligplanen og Plan for barnehage- og skoleutbygging. 

2.10.1 Status for boligbygging og befolkningsvekst

Lørenskog kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de siste 10 årene, med en årlig befolkningsvekst på over 3 %. Befolkningsveksten har gitt et betydelig behov for å investere i sosial infrastruktur og utvikle kommunens tjenester. Det utfordrer kommuneøkonomien. Det er viktig at befolkningsveksten holdes på et nivå som gjør at kommunen har mulighet til å opprettholde og etablere et tilfredsstillende tjenestetilbud til innbyggerne. Veksten i utviklingsområder skal ikke gå på bekostning av økonomisk, miljømessig eller sosial bærekraft.

Per 1. september 2025 er det registrert om lag 21 400 boliger i Lørenskog kommune. Boligmassen fordeler seg med 24 % i eneboliger, 22 % i småhus og 52 % i boligblokker.

De siste åtte årene har Lørenskog hatt en svært høy boligvekst, med et gjennomsnitt på rundt 760 nye boliger per år. Omtrent 90 % av disse har vært leiligheter i boligblokker, noe som gjenspeiler en tydelig urbanisering og fortetting. Sentrumsområdet og Skårerødegården har vært særlig sentrale i denne utviklingen, og de fleste prosjektene her er nå ferdigstilt eller nærmer seg ferdigstillelse.

2.10.2 Dimensjoneringsgrunnlag - Prognoser og arealbehov

2.10.2.1 Boligbygging

Den forventede boligveksten er basert på gitte byggetillatelser, vedtatte reguleringsplaner, pågående planprosesser og områder som er avsatt i kommuneplanen. Det hefter betydelig usikkerhet rundt boligprognosen utover de nærmeste årene, da det avhenger av utbyggingstakt og framtidige planvedtak.

Etter 2028 regner man med at det vesentligste av boligreserven i vedtatte reguleringsplaner er ferdig utbygget. Flere områder innenfor byggesonen har likevel et betydelig fortettings- og transformasjonspotensial, og det pågår også planarbeid som kan bidra til å bygge opp den regulerte boligreserven. 

I perioden frem til 2029 forventes en boligvekst som er relativt begrenset sammenlignet med utviklingen de siste 10 årene, med ca. 1200 boliger til sammen i perioden 2026 – 2029. Det forventes at boligbyggingen deretter øker igjen og i hovedsak ligger mellom 500 og 900 boliger i året gjennom 2030-tallet. 

75 % av boligveksten skjer ved bygging av boligblokker og i all hovedsak innenfor utviklingsområdene.

Eneboliger og tomannsboliger vil i all vesentlighet komme som generell fortetting i villaområdene, som med mindre unntak ligger utenfor de definerte utviklingsområdene i kommunen. Andre småhus vil i noe omfang være del av fortettingen i utviklingsområdene, og dels i andre områder.

2.10.2.2 Befolkningsvekst

Det antas nå en noe lavere boligvekst enn tidligere anslått. Dette henger sammen med lav fart på regulering av nye områder for boligutvikling. Dette vil gi en lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt og da særlig i de yngste aldersgruppene. 

Lørenskogs befolkning vil fremdeles vokse, men veksten framover forventes å avta slik at den ikke blir like sterk som den har vært de siste 10 årene. Veksten framover anslås å ligge på 2-3 % årlig.

Veksten vil komme i alle årsgrupper, men gruppen over 80 år øker %-vis mest. Den eldre befolkningen har erfaringsmessig større behov for tjenester fra kommunen enn den voksne befolkningen ellers.

Iht. befolkningsprognosen vil det være ca. 66 000 innbyggere i 2040. Dette er fortsatt over Statistisk sentralbyrå sin prognose for høy nasjonal vekst.

2.10. 2.3 Behov for skoleplasser

I kommunens prognoser for utbygging av skoler og barnehager er det beregnet at det vil være behov for omtrent 1 400 nye barneskoleplasser og 500 nye ungdomsskoleplasser innen 2040. Det meste av dette behovet kan dekkes ved å bygge ut på eksisterende skoletomter, og ved å kjøpe tilgrensende eiendommer. På lengre sikt vil det også være behov for en ny tomt til ungdomsskole.

2.10.2.4 Behov for barnehageplasser

Planen anslår at det vil være behov for 60-80 nye barnehageplasser hvert år frem mot 2035. Hvor raskt barnehagene bygges ut, vurderes og justeres årlig. Behovet vil bli dekket både ved å utvide eksisterende barnehager og ved å etablere nye. Nye barnehager vil i hovedsak bli bygget i større utbyggingsområder, og ellers på tomter som allerede er avsatt eller tilgjengelige og der behovet er størst.

2.10.2.5 Behov for boliger i helse-, omsorg- og mestringssektoren

Boligplan ble vedtatt i 2024 og vurderer boligbehovet fram mot 2034. Boligplanen skal sikre at innbyggere som ikke kan løse boligbehovene sine i det ordinære boligmarkedet, får råd og nødvendig bistand til å klare seg på egen hånd eller tilbys tjenester eller et kommunalt tilrettelagt botilbud. Det er store behov for botilbud til eldre personer, personer med demens, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rus og psykiske helselidelser og personer som har utfordringer med å skaffe og beholde en bolig. Behovet er ca. 70 trygghetsboliger/langtidsplasser for eldre og personer med demens i tillegg til ca. 15 boliger og ca. 8 plasser for døgnavlastning for personer med nedsatt funksjonsevne. Behovet kan delvis dekkes ved omgjøring av eksisterende kommunale bygg, men det er også behov for etablering av nye boliger i egne prosjekter eller som en del av større utbyggingsprosjekter.

2.10.2.6 Næringsutvikling

Kommunen har relativt få ledige næringsarealer, men det er betydelig transformasjons- og utviklingspotensial i næringsområdene. Utviklingen går til dels i retning av mer arbeidsplassintensive næringsetableringer, både i utviklingsområder med høy grad av funksjonsblanding og i de mer rendyrkede næringsområdene. Det forventes mer arealeffektive løsninger for alle etableringer og utvidelser, inkludert arealkrevende virksomheter. I tillegg legges det opp til en videre utvikling av mindre næringsetableringer, særlig innen handel, service, bevertning i forbindelse med ulike utbygginger i sentrum og lokalsentrene.

Utviklingen som er beskrevet over vurderes å være i tråd med kommunale, regionale og nasjonale mål og føringer. Det ligger derfor godt til rette for en utvikling av arbeidsplasser og handels- og tjenestetilbud i takt med befolkningsutviklingen i planperioden. I all vesentlighet er det lagt opp til at denne utviklingen vil skje innenfor de definerte utviklingsområdene.

2.10.2.7 Samlet vurdering av arealbehov

Kommunens arealstrategi er basert på at all utvikling skjer innenfor byggesonen, og hovedsakelig i de fem definerte utviklingsområdene. Kommunens arealbehov skal fortsatt løses innenfor disse rammene. Det gjør at minst 80 % av veksten fortsatt vil ligge innenfor utviklingsområdene, og at det totale arealbehovet for både bolig, teknisk og sosial infrastruktur, samt næring kan løses innenfor byggesonen. Det innebærer at Lørenskog kommune først og fremst må løse sine arealbehov gjennom fortetting og transformasjon. Arealregnskapet vil være et viktig verktøy i dette arbeidet.

2.11 Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler

Gjennomføring av utbygging i Lørenskog skal skje på en forutsigbar og helhetlig måte. Kommuneplanens arealdel inneholder bestemmelser om rekkefølgekrav og bruk av utbyggingsavtaler for å sikre at nødvendig infrastruktur og samfunnsservice etableres i takt med utbyggingen. Dette gir kommunen styringsverktøy for å ivareta kvalitet, kapasitet og bærekraft i utviklingen.

2.11.1 Rekkefølgekrav

Hensikten med rekkefølgekravet er å sikre at områder som er satt av til bebyggelse og anlegg ikke bygges ut før nødvendige tekniske anlegg, grønnstruktur og samfunnsservice er etablert eller sikret. I denne revisjonen er innholdet i begrepet samfunnsservice utdypet.

Rekkefølgekravene blir konkretisert og avklart gjennom reguleringsplaner. For krav om teknisk infrastruktur og grønnstruktur som følger av privat utbygging, har utbyggerne hovedansvar for hele eller sin forholdsmessige andel av kravene. I prioriterte utbyggingsområder kan kommunen bruke områdemodeller for å sikre finansiering og gjennomføring av felles offentlig infrastruktur der flere grunneiere eller utbyggere deler ansvaret.

2.11.2 Utbyggingsavtaler

Utbyggingsavtaler er et sentralt virkemiddel for å sikre gjennomføring av vedtatte planer, både for kommunen og private utbyggere. I arealdelens bestemmelser er det innarbeidet forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler (forutsigbarhetsvedtak). Dette vedtaket er en forutsetning for at kommunen skal kunne forhandle utbyggingsavtaler. 

Kommunen har oppdatert bestemmelsene for å tydeliggjøre forventninger og styrke muligheten til å ivareta sosiale hensyn. Nytt i denne revisjonen er blant annet at avtaler kan brukes til å regulere boligfordeling og stille krav om sosial boligbygging. Endringene gir kommunen bedre verktøy for fremme sosial bærekraft i utbyggingsprosjekter.

2.12 Klima

Lørenskogs klimamål er i tråd med nasjonale klimamål:

• Lørenskog skal være en klimanøytralt drevet kommune innen 2030
• Lørenskog kommune skal legge til rette for at Lørenskog-samfunnet reduserer sine klimagassutslipp med 50 % innen 2030
• Lørenskogsamfunnet skal være klimanøytralt innen 2050

Veitrafikk og bygge- og anleggsplasser er de største bidragene til direkte klimagassutslipp i Lørenskog kommune, og tiltak rettet mot disse områdene vil derfor gi størst klimagassreduksjon. Jf. Status for klimagassutslipp og innspill til tiltak for Lørenskog kommune, Asplan Viak 2025. 

Veitrafikk sto for ca. 44 % av utslippene i 2023. For å redusere utslippene er det viktig å redusere transportbehovet og gjøre transporten mer miljøvennlig. Lørenskogs arealstrategi tilsier at bolig- og næringsveksten i kommunen i hovedsak skal skje i de fem definerte utviklingsområdene og bygge opp under kollektivtilbudet i disse. Dette reduserer behovet for biltrafikk. Å etablere offentlige tjenester og lokal handelsvirksomhet i tilknytning til utviklingsområdene reduserer transportbehovet ytterligere. Parkeringsnormen er oppdatert og inneholder nå kun maksimumskrav for biler. Normen legger til rette for mer og bedre sykkelparkering og oppretter ladetilbud ved alle nye parkeringsanlegg. Dette er løsninger som legger til rette for mer grønn mobilitet.

Utslipp knyttet til annen mobil forbrenning, det vil si anleggsmaskiner og annet som bruker avgiftsfri diesel, utgjør 42 % av kommunens totale utslipp. Hovedforklaringen på dette er høy aktivitet innenfor bygg- og anleggssektoren ettersom Lørenskog er i sterk vekst. Innføring av utslippsfrie anleggsplasser både i offentlig og privat sektor, blir helt avgjørende for å redusere disse klimagassutslippene. 

En betydelig andel av utslipp i Lørenskog er fra varebiler, tyngre kjøretøy og bygg- og anleggsvirksomhet. I planlegging og videre utvikling må det derfor jobbes videre med å redusere utslipp innen bygg- og anleggsvirksomhet og vare- og godstransport.

Det er også viktig å fortsette å jobbe med de indirekte klimagassutslippene. Spesielt er påvirkningskraften stor på egne indirekte utslipp forårsaket gjennom kjøp av varer og tjenester.

I tråd med eiendomsstrategien skal livsløpskostnader og arealnormer være styrende prinsipper ved planlegging av nye bygg. Kommunen skal prioritere arealeffektive og fleksible bygg som kan benyttes av flere brukergrupper over tid. Miljø- og energiledelse skal integreres i byggforvaltningen for å redusere klima- og miljøfotavtrykket.

2.13 Masseforvaltning

Ved alt anleggsarbeid oppstår det overskuddsmasser som må håndteres. Dette er belastende for miljøet og samfunnet, blant annet på grunn av behov for arealer til midlertidig lagring, samt støv, støy og klimagassutslipp fra transport. Som et resultat av stor byggeaktivitet i Lørenskog kommune og omkringliggende kommuner er det behov for en helhetlig forvaltning av overskuddsmasser.

Kommuneplanen åpner for at det kan stilles krav om en plan for massehåndtering ved regulering og større utbyggingsprosjekter. Dette kravet vil minimere omfanget av overskuddsmasser og legge til rette for gjenbruk av masser samt å unngå forurensning knyttet til massehåndtering. Det gjelder både rene, naturlige masser og ulike typer forurensede masser. Målet er å oppnå en massebalanse, der hvert enkelt prosjekt ikke skaper mer masser enn det gjenbruker.

Første prioritet er å redusere overskuddsmasser og gjenbruke massene innenfor prosjektet. Hvis dette ikke er mulig, skal utbygger vurdere mulighet for gjenvinning eller gjenbruk av masser mest mulig lokalt.

Hvordan arealene brukes har stor betydning for karbonlagring og derved også utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2). Skog, jord og myr er svært viktig for lagring av karbon. Drenering av myr og nedbygging av landbruksarealer fører til økt utslipp av lagret karbon, mens bevaring og restaurering av disse økosystemene er viktige klimatiltak som bidrar til å redusere klimagassutslipp. For å redusere disse utslippene må nedbygging og annen inngrep i myr unngås og det må legges vekt på klimavennlig skog- og jordbruk.