Så langt har 1 100 personer fått svar fra kommunen, men det er fremdeles mange innbyggere som venter på svar.
Noen av dere synes kanskje at dere har ventet lenge på svaret og lurer på hva som tar så lang tid. I denne artikkelen vil vi fortelle om den jobben som gjøres når en person ønsker å vite om der er berørt av dataangrepet, og hvor omfattende dette arbeidet kan være.
Innsendelse av innsynsskjema
All informasjon om hvem som er berørt av dataangrepet er strengt taushetsbelagt. Derfor bruker vi en fiktiv innbygger som vi kaller Tor i dette eksemplet.
Tor er en middelaldrende mann som har bodd i Lørenskog det meste av livet. Han har brukt flere kommunale tjenester opp gjennom årene og har hatt barn i kommunal barnehage og skole. Det er særlig helseopplysningene sine Tor er bekymret for.
For å få svar på om hans informasjon er blant de stjålne dokumentene, ber Tor om innsyn via et digitalt skjema på kommunens nettside. Tor må logge inn med elektronisk ID (for eksempel bank-ID) før han fyller ut skjemaet, slik at vi kan være sikre på at det faktisk er han som har bedt om innsyn.
Kommunen mottar innsynshenvendelsen
Skjemaet sendes til kommunens sak- og arkivsystem hvor det lagres sikkert. Det er bare noen få ansatte som har tilgang til å se disse skjemaene, og de har undertegnet en egen taushetserklæring.
En saksbehandler på innsynssenteret får tildelt oppgaven med å sjekke om Tors opplysninger ligger i de stjålne filene. Saksbehandleren jobber alltid sammen med en kollega for å sikre at arbeidet gjøres nøyaktig og presist.
I dataangrepet mot kommunen ble 1,3 millioner filer stjålet av hackerne. Selv om de fleste filene ikke inneholder personopplysninger, må alle filene gjennomsøkes hver gang en person ber om innsyn.
Hvordan finner vi opplysningene?
Mange ser kanskje for seg at vi kan trykke på en knapp og få en ferdig oversikt over alle opplysningene som gjelder Tor. Slik fungerer det ikke. Verktøyet vi har i dag krever at vi manuelt går gjennom alle dokumenter som kan inneholde informasjon om Tor.
Alle søk gjøres i en sikkerhetskopi av dokumentene som ble stjålet i dataangrepet. Vi begynner med å søke på fødselsnummeret og navnet til Tor.
Noen personer får vi ingen treff på, mens andre kan få flere hundre treff eller mer. Saksbehandlerne må kontrollere om opplysningene som kommer opp faktisk gjelder Tor, og ikke en annen person med samme eller liknende navn. De må også vurdere hva slags personopplysninger dokumentet inneholder og hvor sensitive disse opplysningene er.
Målet er å gi Tor korrekt informasjon, samtidig som vi er sikre på at vi ikke utleverer opplysninger som tilhører andre personer.
Hvert treff får også en kort beskrivelse. Denne beskrivelsen lages manuelt av saksbehandleren på innsynssenteret.
Selv om saksbehandlerne gjør en grundig kartlegging, kan det være flere personopplysninger om Tor som vi ikke har klart å identifisere. Hvis vi senere finner flere opplysninger som vi har plikt til å informere om, vil vi ta kontakt med ham.
Når flere har samme navn
Hvis Tor har et vanlig etternavn er det ofte flere andre personer som heter det samme som ham. Da er det svært viktig at vi forsikrer at alle dokumentene som kommer opp i søket gjelder Tor og ikke noen andre.
I dokumenter hvor fødselsnummer eller fødselsdato er oppført, er det enkelt å bekrefte hvem opplysningene gjelder. I andre dokumenter står bare navnet. Da må saksbehandlerne gjøre ekstra undersøkelser for å forsikre seg om at opplysningene faktisk gjelder Tor.
I noen tilfeller kan dette arbeidet være så omfattende at to saksbehandlere bruker en hel arbeidsdag bare på én enkelt sak.
Hva skjer når saken gjelder barn?
Tor har to barn under 18 år og har også søkt om innsyn i deres personopplysninger.
Foreldre kan be om innsyn i sine egne barns personopplysninger når barna er under 18 år. For helseopplysninger gjelder egne regler. Fra barna er 16 år eier de sine egne helseopplysninger, og i disse tilfellene vil ikke helseopplysninger vises i svarbrevet til foreldrene.
Tor har en sønn på 13 år og en datter på 17 år. Hvis helseopplysninger om datteren er stjålet i dataangrepet, vil ikke Tor få beskjed om det. Andre opplysninger om datteren vil likevel stå oppført i svarbrevet. Datteren til Tor kan selv be om innsyn i sine helseopplysninger, og da er det bare hun som får vite om dem.
Svarbrev
Når alle treff som gjelder Tor er gjennomgått, kontrollert og kategorisert skriver saksbehandleren et svarbrev til Tor.
Brevet inneholder informasjon om hva kommunen har undersøkt og om det er funnet opplysninger blant det stjålne materialet som handler om Tor og barna hans.
Hvis det er funnet opplysninger om dem, følger det med et vedlegg som beskriver funnene og hvordan de er vurdert. De mest sensitive funnene (som for eksempel helseopplysninger) ligger først i brevet.
Svarbrevet inneholder også råd om hvordan Tor kan unngå at opplysningene misbrukes til ID-tyveri og hva han må være oppmerksom på for å unngå å bli svindlet.
Svarbrevet sendes til Tors digitale postkasse, som kan være Digipost, E-boks eller Altinn. Hvis Tor har reservert seg mot digital post fra det offentlige, sendes brevet på papir.
Oppfølgende spørsmål
Tor har nå fått svarbrevet fra kommunen, men han har noen spørsmål om det som står der. Da kan han ta kontakt med innsynssenteret for å få svar på disse spørsmålene.
Han kan ringe telefon 67 49 50 81 (mandag-fredag kl. 09.00–15.00) eller sende epost til dataangrep@lorenskog.kommune.no.