Gjerde eller hekk i eiendomsgrensen

Skal du sette opp et gjerde eller en hekk mellom deg og naboen som går i grensen finnes det lovverk å forholde seg til. Her skal vi forklare kort de viktigste reglene. Det første vi anbefaler før man setter opp et gjerde eller en hekk i grensen din er å snakke med naboen din om det. 

Det kan være regler vi ikke har nevnt som er viktige for ditt gjerde/hekk, sett dere derfor godt inn i reglene som gjelder for ditt område og din tomt.

Er det søknadspliktig?

 Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1 og kan derfor normalt settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Er gjerdet høyt eller er i strid med plan, vil det kunne være søknadspliktig etter § 20-1. Gjerde som bærer preg av å være levegg, kan være søknadspliktig. Se mer informasjon om levegger i artikkelen "må du søke".

Du kan sette opp enkle, lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette, mot vei uten å søke kommunen om tillatelse. Innhegningen kan maksimalt være 1,5 m høy og må ikke hindre sikten langs veien fra innkjørsel til gårdsplass, gangsti eller lignende. Dette følger av plan- og bygningsloven § 20‐5 e), og SAK10 § 4‐1 (1) e. 

Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som kan kreve tillatelse. Vær oppmerksom på at planbestemmelser kan ha enge regler om gjerder. Du finner gjeldene planer her: Kommunekart

Gjerde mellom naboer reguleres av lov om grannegjerde (Grannegjerdelova), og en sier at et gjerde eller hekk kun kan settes opp hvis det ikke skaper urimelig skade eller ulempe for naboene. Det heller ikke lov å bygge et gjerde eller hekk som

går lenger inn på naboens eiendom enn på din egen eiendom
går lenger enn 0,5 meter inn på naboens eiendom

Man kan heller ikke kreve at naboen skal trimme hekken fra andre siden.

Krav til utforming

Gjerdeloven § 3 sier en eier kan ikke sette opp et gjerde som kan være farlig for folk eller husdyr. Videre må ikke gjerdet ødelegge et allerede eksistere grensemerke. Det er ikke lov til å avtale seg bort fra denne regelen gjennom en privat avtale. Fjerning eller ødeleggelse av grensemerker kan straffeforfølges etter straffeloven paragraf 364.

Videre følger det av gjerdeloven § 4 at gjerdet skal settes opp slik at vedlikehold kan skje uten unødvendig eller urimelig ulempe eller skade på naboeiendommen. Er det ingen andre private avtaler skal gjerdet skal settes i delelinjen mellom eiendommene, ikke lenger inn på naboeiendommen enn på egen eiendom og ikke lenger inn enn 0,50 meter. Grenselinjen mellom eiendommen skal altså være midt under gjerdet. De samme reglene gjelder hekk som er plantet i grensen. Den kan vokse 0,5 meter inn på naboeiendommen om den vokser like mye inn på din eiendom.

Dersom det er vanskelig eller dyrt å sette gjerdet på delelinjen mellom naboeiendommene, kan gjerdet settes helt inn på naboeiendommen. Den som får gjerdet alene på sin tomt, har da krav på erstatning gjerdeloven § 4. Det anbefales at det dokumenteres at et gjerde ikke settes i delelinjen da over tid kan bli tolket som at eiendomsgrensen går i gjerde.

Har jeg rett til å sette opp gjerde mot naboen?

Ut ifra grannegjerdelvon § 6 har man rett til å sette opp gjerde eller hekk når man betaler det selv. Det er viktig å sette seg inn lovverket for utforming og plassering før man setter det opp. Men husk at det i visse tilfeller ikke er lov å sette opp et gjerde som kan hindre dyr eller mennesker. Det gjelder blant annet at en ikke kan gjerde inn arealer avsatt til fellesarealer eller friområder i kommuneplan eller reguleringsplan. Annet eksempel er at i utmark ikke er lov å gjerde inn for det ikke skal hindre dyr. Derfor sett deg inn i lokale regler.

En nabo har som hovedregel en plikt til å delta i gjerdeholdet dersom gjerdeholdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommene er større enn kostnadene. Dette følger av gjerdeloven § 7. Hovedregelen og gjerdeplikt står i gjerdeloven § 7. Det kan bare kreves at naboen skal delta i gjerdeholdet når gjerdet er til nytte for begge eiendommene, og nytten for begge eiendommer er større enn kostnadene. Gjerdeplikten fordeles da mellom naboene med en halvpart på hver. Men hvis det faller urimelig mye på den ene i forhold til den nytte han har av gjerdet, kan gjerdeplikten fordeles ved skjønn. Skjønn er i denne sammenheng en rettslig fremgangsmåte for verdifastsettelse. Skjønn kan også kreves for å avgjøre om det overhodet foreligger gjerdeplikt.

Vedlikehold

Hekker og gjerder må vedlikeholdes, men du kan ikke gå inn på naboens eiendom for å klippe hekken eller male gjerdet uten tillatelse. Husk å spørre først.

Selv om naboen ikke ville være med å spleise på gjerdet, kan han i noen tilfeller måtte være med å holde det ved like. Det gjelder i hovedsak om det er gjerdeplikt, det kan du lese mer om her: Gjerdeplikt

Egen avtale med naboen?

Det er mulig å gjøre avtale med naboen. Som hovedregel kan partene avtale andre løsninger enn det som følger av loven. Men det er ikke tillatt å avtale, kreve eller ha gjerde i strid med ufravikelig lov eller vedtekter. Det innebærer at naboene ikke kan inngå avtale om gjerde som for eksempel er i strid med friluftsloven eller plan- og bygningsloven. Avtale om gjerdeordning kan etter ti år sies opp med ett års varsel.

Dette er ofte aktuelt hvis en hekk eller gjerde påfører en ulempe. Det kan f.eks. være at man ønsker at gjerdet skal være lavere enn hva som er lov å bygge. Gjøres det en avtale er viktig å tinglyse avtalen på den forpliktende eiendommen. Er ikke avtalen tinglyst, og det kommer en ny eier som ikke er kjent med det vil normalt ikke den nye eieren ikke være forpliktet av den private avtalen.

Uenighet?

Er det uenighet om det skal bygges gjerde/hekk kan man kreve gjerdeskjønn etter grannegjerdelova § 14. Den holdes av holdes av jordskifteretten, tingretten eller ved lensmannsskjønn. Ved skjønn vil nytten hver enkelt har av gjerdet vurderes. På denne måten blir det avgjort om det foreligger gjerdeplikt eller ikke. Det samme kan gjøres om det er uenighet i utgifter eller vedlikehold. Det kan kreves av både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe. Forliksrådet også en mulig tvisteinstans i slike saker.

Gjerdespørsmål som er endelig avgjort ved skjønn eller i jordskifteretten, er ikke nødvendigvis endelig. Etter § 14 i gjerdelova kan det kreves nytt gjerdeskjønn etter 15 år, eller hvis det har oppstått endringer i forhold til det som ble lagt til grunn ved forrige skjønn.

Her kan du lese mer om Jordskifteretten

Her kan du lese mer om Forliksrådet

Kommunen kan ikke hjelpe i uenigheter rundt gjerder, det ligger ikke under kommunens myndighet.

Store trær eller hekker på eiendommen?

Linker til lover og artikler om gjerder og hekker

Sist endret 24.04.2023 10.36