Kulturprisen 2026
Årets mottaker er Lørenskog Bygdekvinnelag. Laget ble stiftet i 1932, og har gjennom generasjoner vært en levende kraft i lokalsamfunnet. Med røtter i bygdas tradisjoner og blikket rettet mot framtiden har de bidratt til å ta vare på kulturarven vår, skape møteplasser og styrke fellesskapet i Lørenskog.
Lørenskog Bygdekvinnelag har gjennom årene gjort en uvurderlig innsats for å bevare og videreføre kunnskap om norske mattradisjoner, håndverk og lokal historie. De har arrangert kurs, foredrag, turer og kulturelle aktiviteter som har vært åpne og tilgjengelige for alle. Gjennom sitt arbeid har de skapt arenaer der mennesker møtes, lærer av hverandre og bygger tilhørighet.
En særlig innsats har laget lagt ned for å ta vare på Bøndernes hus, Lørenskogs eldste forsamlingslokale. Huset har gjennom generasjoner vært en viktig møteplass for bygdas innbyggere, og mange i Lørenskog har minner knyttet til nettopp dette stedet.
Laget er også en viktig samarbeidspartner for en rekke frivillige organisasjoner i kommunen. Gjennom samarbeidet med blant annet Sanitetsforeningen, Lørenskog bygdemuseum og Lørenskog husflidslag har de bidratt til å styrke det frivillige kulturarbeidet i Lørenskog. Sammen med husflidslaget sto de bak utviklingen av Lørenskogdrakten, som ble ferdigstilt til kommunens jubileum i 2008.
Gjennom Den kulturelle skolesekken har de i mange år gitt kommunens sjetteklassinger en praktisk innføring i tradisjonelle metoder for matkonservering, smørlaging og ysting. Slik har de sørget for at viktig kunnskap blir videreført til nye generasjoner.
Det som kanskje kjennetegner Lørenskog Bygdekvinnelag aller best, er evnen til å forene fortid og framtid og å samle mennesker på tvers av alder, bakgrunn og interesser. Bygdekvinnelaget lar seg heller ikke lett plassere i én kategori. På mange måter er laget litt hagelag, litt historielag, litt husflidslag og litt sanitetsforening – alt samlet i ett. Her dyrkes tradisjonell kunnskap, matkultur, håndverk, historie, omsorg og samfunnsengasjement side om side. Nettopp denne bredden gjør laget til en viktig møteplass og ressurs i lokalsamfunnet.
Denne kulturprisen er en anerkjennelse av innsatsen som gjøres i dag, men også en hyllest til alle dem som gjennom snart 95 år har bygd stein på stein og holdt liv i tradisjoner, kunnskap og fellesskap i Lørenskog. Lørenskog Bygdekvinnelag viser oss at kultur ikke bare handler om det vi bevarer, men også om det vi skaper sammen.
Prismottakerne fikk et diplom og et kunstverk av Lene Tangen.
Ordfører Amine Mabel Andresen, utvalgsleder kultur-, idrett- og frivillighetsutvalget Knut Berg og prismottakerne Karin Åstveit, Inger Betsy Torp og Kirsten Inga Kamrud fra Lørenskog Bygdekvinnelag
Ana Nilsen
Kulturlandskapsprisen 2026
Årets kulturlandskapspris går til Bjørnholt gård ved Emilie Skjelle og Amund Bjørnholt.
Bjørnholt gård driver med kjøttfe -og grasproduksjon på over 1 000 dekar jordbruksareal, både på egen gård og arealer leid fra flere gårder langs Losbylinja. Prisvinnerne kombinerer moderne landbruksdrift med god forvaltning av kulturlandskapet. Arbeidet deres bidrar til å bevare jordbruksarealer, landskapskvaliteter og opplevelsesverdier for innbyggerne. Om vinteren brukes deler av jordbruksarealene til rekreasjon, blant annet skigåing og aking, som er et viktig bidrag til friluftslivet og lokalsamfunnet.
Fra juryens begrunnelse:
Juryen ønsker spesielt å trekke frem Bjørnholts innsats i de siste par årene for å gjøre kulturlandskapet mer åpent og synlig. De har tatt i bruk en ny teknologi, virtuelle gjerder eller GPS-klaver som monteres rund halsen på dyra. Kyrene slippes ut på beite uten at det er satt opp tradisjonelle gjerder. Med denne innovative løsningen har familien klart å åpne opp 180 daa gjengrodde kantsoner langs Losbyelva og med det styrket landskapets kvalitet og naturopplevelsen til innbyggere.
Amund og Emilie dyrker gras på til sammen over 1 000 dekar jordbruksarealer, hvorav en stor del er leid jord. Til sammenligning tilsvarer dette rundt 140 fotballbaner. På disse arealene produserer familien i gjennomsnitt 3 000 rundballer hvert år, og disse brukes som vinterfôr til egne dyr. Bjørnholt leier arealer fra 9 andre gårder både i Lørenskog, ved Sørli, alle jordene langs Kirkerudveien helt til Losby, og i Lillestrøm og Rælingen.
Om vinteren får jordbruksarealene på Bjørnholt gård en ny funksjon, fordi de blir brukt til skigåing og aking. Den store akebakken ved Sørlihavna er et veldig populært sted, og der samles opp skoleelever, barnehagebarn og familier gjennom hele vinteren. Bjørnholt gård legger også til rette for friluftsliv ved å gi kommunen tilgang til jordbruksarealer for skiløyper. Kommunen har i mange år hatt en avtale med Bjørnholt gård om å kjøre skiløyper på jordbruksarealene fra Sørlihavna og langs Losbyelva. Dette er kommunen takknemlig for, fordi slike avtaler krever både vilje og tillit fra grunneierens side.
Juryen mener at det er viktig å løfte frem den nye generasjonen av bønder som viser at det er mulig å drive med matproduksjon i nærheten av tett bebyggelse. Dyra på beitene er godt synlige for alle som ferdes i området, og Bjørnholt gård er et eksempel på hvordan aktivt jordbruk kan bidra til å bevare kulturlandskapet, styrke natur -og friluftsopplevelsen og samtidig produsere mat.
Ordfører Amine Mabel Andresen og prismottakerne Emilie Skjelle og Amund Bjørnholt
Ana Nilsen