I Norge er vi heldige som har gode sanitærforhold, med tilgang til toaletter, rent vann og såpe til håndvask, og et velfungerende avløpssystem. Likevel ønsker vi å bruke dagen til å sette søkelys på et viktig tema: Hva kaster du egentlig i do?
Toalettet er ikke en søppelbøtte, og feil bruk kan føre til tette avløpsrør, oversvømmelser, kostbare reparasjoner, økte kommunale avløpsgebyrer og miljøskadelige utslipp.
Hovedregelen er enkel
Dette skal IKKE i do:
- Våtservietter og tørkepapir
- Q-tips og hår
- Bind, tamponger og kondomer
- Matrester, matolje og fett
- Medisiner
Lær mer om avløpet vårt
Avløpssystemet vårt er usynlig for de fleste, men det er en av samfunnets viktigste tjenester for å sikre folks helse og miljøet vårt. Avløpssystemet transporterer spillvann fra husholdninger og industri til renseanlegget før det slippes trygt ut i naturen igjen.
Prosessen kan deles inn i fire steg, fra du tar deg en dusj eller trekker ned i do, til vannet returneres til naturen.
Fra boligen din og ut i gata
Når du bruker toalettet, dusjer eller vasker opp, renner vannet ned i byggets innvendige avløpsrør. Ved hjelp av naturlig tyngdekraft ledes vannet ut av huset og over i private stikkledninger som er koblet til kommunens offentlige ledningsnett i gata.
Transporten til renseanlegget
Når avløpsvannet når gata, fraktes det videre gjennom et enormt underjordisk rørnettverk [AK1] . Det brukes i hovedsak to ulike systemer for dette:
- Separatsystem (Det mest moderne): Avløpsvann (fra do/vask) og overvann (regnvann/smeltevann) går i hver sine rør. Regnvannet ledes direkte ut i nærmeste bekk eller elv, mens kloakken går til renseanlegget. Dette hindrer at renseanleggene blir oversvømt under kraftig regn.
- Fellessystem (Eldre løsning): Spillvann og regnvann blandes i ett og samme rør. Ved ekstreme regnskyll kan disse rørene bli fulle, noe som fører til at urenset avløpsvann renner ut via overløp til naturen for å hindre at det slår opp i kjellere.
Noen plasser renner ikke vannet med tyngdekraften hele veien. Derfor har vi pumpestasjoner strategisk plassert for å løfte og presse vannet videre til renseanlegget.
På renseanlegget
Avløpsvannet samles opp og fraktes med selvfall i en stor tunnel gjennom Lørenskog og frem til renseanlegget. Der gjennomgår avløpsvannet en omfattende renseprosess før det slippes ut i Nittelva.
Først passerer avløpsvannet gjennom rister som fanger opp søppel og avfall som ikke skal være i vannet. Dette samles opp og sendes til avfallsdeponi.
Deretter går vannet gjennom et sand- og fettfang. Her blåses det luft inn i vannet. Luftboblene løfter fett opp til overflaten, mens sand og tyngre partikler synker til bunnen. Begge deler fjernes.
Til slutt fjernes mer organisk materiale, som matrester, fibre og andre partikler. Dette gjøres enten ved at partiklene synker til bunnen i et basseng, eller ved at vannet filtreres gjennom roterende filterduker.
Partiklene som fjernes, blir til slam og sendes videre til slambehandling.
I dette trinnet brukes det mikroorganismer og bakterier til å rense vannet. Hovedmålet er å fjerne nitrogen, som ellers kan bidra til overgjødsling i naturen. Bakteriene vokser på små plastbrikker som flyter rundt i bassengene. Disse brikkene har stor overflate og gir bakteriene gode vekstvilkår.
Rensingen skjer i tre trinn:
- Først bryter bakteriene ned organisk materiale i vannet.
- Deretter omdanner bakteriene ammonium til nitritt og videre til nitrat. Dette skjer når det er oksygen i vannet.
- Til slutt omdanner andre bakterier nitrat til nitrogengass, som slippes ut i lufta.
For å hjelpe bakteriene i det siste trinnet tilsettes etanol, som fungerer som næring og energikilde.
Etter den biologiske rensingen tilsettes et fellingskjemikalie. Dette gjør at små partikler som er vanskelige å fjerne, klumper seg sammen til større partikler, som kalles fnokker.
Fnokkene inneholder blant annet fosfor, organisk materiale og mikroorganismer. Når de blir store og tunge nok, synker de til bunnen av bassenget. En skrape samler opp slammet, som pumpes videre til slambehandling.
Når vannet har passert dette siste rensetrinnet, er det ferdig renset og slippes ut i Nittelva.
Retur til naturen og gjenbruk av slam
Vannet som slippes ut i Nittelva er renset med en kvalitet som ikke forringer vassdraget. Produksjon og kvalitet overvåkes døgnet rundt.
Slammet som blir liggende igjen etter rensingen er faktisk en verdifull ressurs. Dette inneholder store mengder næringsstoffer og er en ressurs som brukes til produksjon av biogass (som kan drive busser og renovasjonsbiler), og som gjødsel i jordbruket.