Regjeringen har utpekt 2026 som Totalforsvarsåret. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere kriser og krig gjennom samarbeid mellom Forsvaret og sivilsamfunnet. Som en del av dette arbeidet inviterte Lørenskog kommune frivillige lag og organisasjoner til sitt første felles møte om beredskap og krisehåndtering. Møtet handlet om hvordan kommunen og frivilligheten sammen kan bidra til et mer robust lokalsamfunn i Lørenskog. 

Bred deltakelse fra frivilligheten

Det var 72 påmeldte deltakere fra flere enn 40 ulike frivillige organisasjoner i Lørenskog. Blant deltakerne var idrettslag, kultur- og trosbaserte organisasjoner, samt foreninger og grupper med erfaring fra beredskap, helse og sosialt arbeid. Til sammen representerer disse organisasjonene stor lokal kunnskap, brede nettverk og betydelige ressurser i møte med kriser, enten det handler om naturhendelser, store ulykker eller mer alvorlige samfunnssituasjoner.

Fra kommunen deltok blant annet ordfører, kommunedirektør, beredskapsansvarlig, beredskapsrådgiver og ansatte som jobber tett med kultur, frivillighet, kommunikasjon og medvirkning i Lørenskog. 

Det var fullsatt kommunestyresal under møtet. Farid Dino Omer

Ordfører åpnet møtet

Ordfører Amine Mabel Andresen åpnet møtet og understreket betydningen av frivilligheten som en bærebjelke i lokalsamfunnet – også i krevende situasjoner.

– Når samfunnet settes på prøve, er tillit, nærhet og lokalkunnskap avgjørende. Frivilligheten spiller en helt sentral rolle i dette, og derfor er det viktig at vi snakker sammen og planlegger i fredstid, sa ordføreren i sin åpning. 

Ordfører Amine Mabel Andresen åpnet møtet Farid Dino Omer

Samarbeid og dialog for sterkere beredskap

Møtet ble arrangert i kommunestyresalen på Lørenskog rådhus, og var lagt opp som en kombinasjon av faglige innlegg og aktiv involvering av deltakerne.

Etter de faglige innleggene fikk deltakerne delta i gruppearbeid på tvers av organisasjoner, der de diskuterte to hovedspørsmål: 

• Hva kan frivilligheten bidra med ved kriser, krig og katastrofer i Lørenskog?
• Hva må være på plass for at samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten skal fungere godt i en krise? 

I gruppearbeidet beskrev deltakerne fra frivilligheten selv hvordan de kan være en viktig ressurs i beredskapen. De fremhevet at de kan bidra med alt fra personell og utsyr til praktisk hjelp for enkeltpersoner og nabolag, med særlig vekt på støtte til sårbare grupper.

Mange organisasjoner har viktig kompetanse innen førstehjelp, psykososial støtte, kriseomsorg, leteaksjoner og bidrag til nødetater, samt erfaring med å skape trygghet for barn og unge. Frivilligheten kan også spille en nøkkelrolle innen matberedskap og forsyning, blant annet gjennom matlaging, utdeling og distribusjon av mat, bruk av storkjøkken og lokalkunnskap om alternative løsninger ved bortfall av strøm eller internett. Lokaler og møteplasser i regi av frivillige aktører og tros- og livssynssamfunn ble pekt på som viktige steder for informasjon, sosial støtte, eller hvis behov for evakuering oppstår. 

For å kunne ha et godt samarbeid i krise er det avgjørende med tydelig kriseledelse, klare roller og ansvar, oppdaterte kontakt- og ressursoversikter, samt faste møteplasser og regelmessige felles øvelser i fredstid.

Innspillene fra gruppene blir viktige i kommunens videre arbeid med å utvikle samarbeidet med frivilligheten innen beredskap.

Gruppearbeid mellom lag og foreninger. Farid Dino Omer

Frivillighetens rolle i totalforsvaret – faglig innlegg

Hovedinnlegget i møtet ble holdt av Tonje Grunnan, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun ga deltakerne en innføring i hva totalforsvaret er, det sikkerhetspolitiske bakteppet for Totalforsvarsåret 2026 – og hvilken rolle frivillige organisasjoner spiller i dette bildet.

Grunnan pekte på at skillet mellom fred, krise og krig er blitt mer flytende, og at samfunnet i økende grad må håndtere sammensatte trusler. I denne sammenhengen er frivilligheten viktig både som beredskapsressurs, som formidler av informasjon og trygghet, og som brobygger mellom myndigheter og befolkning.

Hun understreket også behovet for tydelige roller, god samhandling og at frivilligheten inkluderes i planverk og øvelser. 

Faglig innlegg fra forsker Tonje Grunnan i FFI. Farid Dino Omer

Kommunens arbeid med beredskap i Lørenskog

Kommunens beredskapsansvarlig, Jørn Mathisen, orienterte om hvordan Lørenskog kommune jobber med beredskap og krisehåndtering.

Han trakk blant annet fram: 

• kommunens ansvar for å lede og samordne innsatsen ved kriser
• arbeidet med helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
• betydningen av kontinuitet i kritiske tjenester
• behovet for én tydelig vei inn for frivillig innsats, slik at ressursene brukes trygt og effektivt 

Mathisen la vekt på at kommunen er avhengig av samarbeid med frivillighet, næringsliv og innbyggere for å lykkes. Og at Norges totale forsvarsevne er helt avhengig av at kommunene og innbyggerne leverer på dette området.

– Totalforsvaret starter lokalt. Det fungerer best når folk kjenner folk, og når relasjoner og forventninger er avklart før noe skjer, sa han. 

Beredskapsansvarlig Jørn Mathisen i Lørenskog kommune Farid Dino Omer

Veien videre – starten på et tettere samarbeid

Møtet markerte starten på et mer strukturert samarbeid mellom Lørenskog kommune og frivilligheten på beredskapsområdet.

I tiden fremover vil kommunen blant annet: 

• gjennomgå innspillene fra gruppearbeidet og se hvordan dette arbeidet kan brukes videre  
• videreutvikle nettsidene om kommunal beredskap i tråd med innspill og behov som har kommet frem
• fortsette dialogen med frivillige organisasjoner om roller, ressurser og samarbeid – herunder samarbeidsavtaler med enkeltorganisasjoner der det er hensiktsmessig
• planlegge og ta initiativ til et nytt dialogmøte rundt beredskap i andre halvår 
• et tilsvarende møte med næringslivet skal holdes 4. mai i samarbeid med Lørenskog i Utvikling

Målet er å bygge relasjoner, avklare forventninger og styrke robustheten vår lokalt – slik at Lørenskog står bedre rustet når samfunnet settes på prøve.