Dette ansvaret gjelder både i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og i krig. Hva kommunen må prioritere, vil variere etter situasjonen.
Når noe alvorlig skjer, samarbeider kommunen med nødetatene, andre myndigheter, frivillige organisasjoner og lokale virksomheter.
Ved sikkerhetspolitiske kriser og krig skal kommunen så langt som mulig kunne handle raskt og holde viktige tjenester i gang. Vi skal også samarbeide med statlige myndigheter, Forsvaret, Sivilforsvaret, nødetatene og andre som inngår i totalforsvaret. Situasjonen og råd fra nasjonale og regionale myndigheter avgjør hvilke oppgaver som haster mest.
Kommunen skal ha oversikt over hva som kan gå galt, og planer for hvordan vi skal håndtere alvorlige hendelser. Derfor lager vi en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse og en overordnet beredskapsplan. Planen beskriver blant annet hvem som leder arbeidet i en krise, hvordan vi varsler, hvilke ressurser vi har, og hvordan vi gjennomfører evakuering og gir informasjon til innbyggerne. Vi øver jevnlig, lærer av hendelser og øvelser og oppdaterer planene ved behov.
Slik jobber kommunen med beredskap
Beredskapsarbeidet starter med at kommunen skaffer seg oversikt over risiko og sårbarhet. Deretter arbeider vi med forebygging, planer, opplæring og øvelser. Vi lærer også av hendelser som har skjedd. Arbeidet skjer på tvers av kommunens tjenester og sammen med myndigheter, frivillige organisasjoner, næringslivet og virksomheter som har ansvar for viktig infrastruktur.
Norsk beredskap bygger på fire prinsipper. Ansvar betyr at den som har ansvar til vanlig, også har ansvar i en krise. Likhet betyr at kommunen skal organisere seg mest mulig som i det daglige. Nærhet betyr at en hendelse skal håndteres så nær de berørte som mulig. Samvirke betyr at myndigheter og andre aktører skal samarbeide om å forebygge og håndtere kriser.
Kommunens beredskapsråd møtes to ganger i året. Beredskapsrådet er kommunens faste møteplass for samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap. Her deltar kommunens kriseledelse sammen med sentrale samarbeidspartnere, blant annet Statsforvalteren, nødetatene, Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, næringslivet og beredskapsfunksjoner i nabokommunene. Sammen arbeider de med å forebygge, håndtere og følge opp alvorlige hendelser.
Lørenskog har også et beredskapsforum for næringslivet og frivillige organisasjoner. Forumet møtes minst én gang i året for å dele informasjon og bli bedre til å samarbeide i en krise.
Kommunene på Nedre Romerike har en avtale om å samarbeide om beredskap. Beredskapsorganisasjonene møtes jevnlig og samarbeider blant annet om større risiko- og sårbarhetsanalyser og planer for evakuerte- og pårørendesentre.
Kommunens planverk og risiko- og sårbarhetsanalyser
Risiko- og sårbarhetsanalysene viser hvilke hendelser som kan ramme Lørenskog, hvilke følger de kan få, og hva kommunen bør gjøre for å redusere risikoen. Beredskapsplanene beskriver hvordan kommunen skal organisere seg og håndtere hendelser når de skjer. Vi oppdaterer analysene og planene når lovkrav, erfaringer eller endringer i risikobildet gjør det nødvendig.
Her finner du kommunens viktigste vedtatte risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner fra de siste fem årene: