Grad av selvstendighet
Vertskommunesamarbeid
Vertskommunesamarbeid er regulert etter kommuneloven kapittel 20. Regler om vertskommunesamarbeid er gitt for å kunne sikre en hensiktsmessig samarbeidsform som i utgangspunktet alle typer lovpålagte oppgaver og ansvarsområder med tilknyttede individrettede myndighetsoppgaver kommuner innehar.
Et vertskommunesamarbeid innebærer at en kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrift til en vertskommune, så fremt ikke annet fremgår av annen lovgivning. Vertskommunesamarbeid kan opprettes enten som administrativt vertskommunesamarbeid eller som vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd.
I et administrativt vertskommunesamarbeid utfører vertskommunen oppgaver og treffer vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, i henhold til delegert myndighet fra den aktuelle kommune.
I et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd kan deltakerkommunene delegere myndighet til nemda i alle typer av saker hvis ikke annet følger av lov – også myndighet i saker som er av prinsipiell betydning. I et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd skal hver deltaker være representert med to eller flere representanter i nemda.
Interkommunalt politisk råd
Interkommunalt politisk råd reguleres av kommuneloven kapittel 18. Et interkommunalt politisk råd er et politisk samarbeidsorgan som samarbeidskommunene oppretter av eget tiltak, og som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen som rådet representerer. Interkommunale politiske råd kan organiseres som en del av kommunen, eller som eget rettssubjekt.
For at det interkommunale politiske rådet skal kunne forplikte seg selvstendig overfor tredjepart, må det organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom det ikke etableres som et eget rettssubjekt, vil kontorkommunen stå rettslig og økonomisk ansvarlig for kontrakter og avtaler som inngås.
Et interkommunalt politisk råd kan behandle saker som deltakerkommunene ønsker å tillegge rådet og som går på tvers av kommune-, og fylkesgrenser.
Det interkommunale politiske rådet kan ikke produsere tjenester for innbyggere eller kommunene i den aktuelle regionen, og har heller ikke myndighet til å treffe enkeltvedtak på vegne av deltakerkommunene. Rådet kan likevel, i henhold til kommuneloven § 18-1 annet ledd, gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger.
Representantskapet er det interkommunale politiske rådet sitt øverste organ.
Kommunalt oppgavefellesskap
Kommunalt oppgavefellesskap er regulert av kommunelovens kapittel 19. Formålet med kommunale oppgavefellesskap er å løse felles oppgaver av en bestemt art mellom kommuner og/eller fylkeskommuner. Kommunale oppgavefellesskap kan organiseres som en del av kommunen, eller som eget rettssubjekt. Skal oppgavefellesskapet ha mulighet til å inngå kontrakter i eget navn og/eller ansette personell, må det etableres som eget rettssubjekt.
Kommunale oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak utover forvaltning av tilskuddsordninger og interne ansettelsesforhold.
Representantskapet er øverste organ for kommunale oppgavefellesskap.
Interkommunale selskap
Interkommunale selskap er egne rettssubjekt, og er regulert etter lov om interkommunale selskap (IKS-loven) med tilhørende forskrifter. Den enkelte deltaker (eierkommune) hefter ubegrenset for en prosentdel eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Slike selskap kan ha rettigheter og forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.
For interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. For den enkelte deltaker skal kommunestyret eller fylkestinget selv vedta avtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Vedtaket krever tilslutning fra samtlige medlemmer av representantskapet med mindre
annet er fastsatt i selskapsavtalen for det deltakende selskap.
Interkommunale selskap vil ofte ha egne inntekter fra næringsvirksomhet. Likevel er det ingen bestemmelser i loven som regulerer hva slags oppgaver som kan legges til et interkommunalt selskap.
Hensikten med å opprette eller delta i et interkommunalt selskap, er å forene behovet for politisk styring og kontroll med behovet for å drive interkommunal virksomhet på en effektiv og forretningsmessig måte.
Ved opprettelse og deltakelse i interkommunale selskaper overføres oppgaver og kompetanse fra kommunen til selskapet.
Representantskapet er selskapets øverste organ. Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet, og skal føre tilsyn med den daglige ledelsen av virksomheten. Selskapet ledes av en daglig leder.
Samvirke
Samvirkeforetak er egne rettssubjekt, og er regulert etter samvirkeloven. Samvirkeforetak skal fremme økonomiske interesser til medlemmer. Avkastning blir værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av det enkelte medlems andel i omsetningen. Intet medlem har personlig ansvar for gjelden til virksomheten.
Årsmøte er samvirkets øverste organ, hvor hvert medlem av samvirke har én stemme.
Aksjeselskap
Aksjeselskap er egne rettssubjekt, og er regulert etter aksjeloven. Aksjeselskap har egne inntekter og egen formue, og aksjeeiere hefter ikke for selskapets forpliktelser utover de innskudd som er gjort i selskapet.
Aksjeselskapsformen kan benyttes der kommunen driver selskap alene, for interkommunalt samarbeid, og i tilfeller hvor kommune driver virksomhet med stat og/eller private. For virksomhet som kommunen driver alene, er aksjeselskapsformen i praksis det eneste alternative for å organisere en virksomhet som et eget rettssubjekt.
En aksjonærs rettigheter i et AS er betinget av eierandelen i selskapet.
Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Alle aksjeselskap skal ha et styre som forvalter selskapet og selskapets drift, mens det er valgfritt hvorvidt selskapet skal ha en daglig leder.
Stiftelse
Stiftelser er egne rettssubjekt, og er regulert etter stiftelsesloven. Stiftelser er en formuesmasse uten eiere. Formuesmassen kan ha til hensikt å fremme ideelle, humanitære, kulturelle, sosiale, utdanningsmessige eller økonomiske formål.
En kommune som oppretter en stiftelse, kan følgelig ikke drive eierstyring av stiftelsen. Styringen fra kommunen skjer dermed ved etablering av stiftelsen og utarbeidelsen av stiftelsesdokument, fastsetting av vedtekter og eventuell rett til å utpeke representanter til styret for stiftelsen.
Styret er stiftelsers øverste organ, og kan, dersom vedtektene ikke er til hinder, selv
beslutte om det er ønskelig å engasjere en daglig leder.