Kunnskapsgrunnlag

2 Rammebetingelser

Rammebetingelser er ytre forhold som stiller krav til eller legger begrensninger på hvordan eiendomsforvaltningen i Lørenskog kommune skal drives. Rammebetingelsene gir derfor føringer for arbeidet med en eiendomsstrategi. I de neste punktene beskriver vi de viktigste rammebetingelsene. I kapittel 5, som omhandler innsatsområdene, viser vi til rammebetingelsene som påvirker hvert enkelt innsatsområde.

2.1 Lover og forskrifter

Eiendomsforvaltningen i kommunen må forholde seg til flere lover og forskrifter. I tillegg til allmenne bransjekrav omfattes kommunal virksomhet også av særskilte krav til blant annet offentlighet, offentlige anskaffelser, finansiering og kommunal regnskapsføring, inkludert lovene om merverdiavgift og kompensasjon av merverdiavgift. Alle ansatte plikter å holde seg oppdatert og tilpasse seg endringer i regelverket.

De mest sentrale lovene og forskriftene for kommunal eiendomsforvaltning er som følger:

Figur 1: Oversikt over lover og forskrifter som gjelder den kommunale eiendomsforvaltningen

2.2 Demografi – utvikling

Lørenskog kommune har vært og er fortsatt i sterk vekst og utvikling. Ifølge perspektivmeldingen, som ble behandlet i kommunestyret i juni 2024, hadde Lørenskog kommune en befolkningsvekst i 2023 på 3,0 prosent.

Tabellen nedenfor er hentet fra «Økonomiplan for 2025-2028», som ble behandlet i kommunestyret i desember 2024. Den viser at den høye befolkningsveksten Lørenskog kommune har hatt frem til 2024, vil bli mer moderat fra 2025.

Den sterke befolkningsveksten stiller høye krav til kommunen når det gjelder å dekke innbyggernes behov for tjenester. Eiendomsstrategien vil være et viktig verktøy som kan bidra til at kommunen kan møte disse kravene.

Dette indikerer at behovet for tjenester vil øke i alle sektorer, men spesielt i helsesektoren siden Lørenskog kommune, akkurat som resten av landet, vil bli truffet av eldrebølgen. 

Figur 3 nedenfor viser prognosene for befolkningsveksten, fordelt på tjenesterelevante aldersgrupper, frem mot 2040.

Figur 3: Folketall etter aldersgruppe (prognose Lø2024H)

Befolkningsprognosene viser tydelig i hvilke områder i kommunen det er forventet befolkningsvekst, og i hvilke områder økningen vil være mer moderat eller stagnere. Prognosene viser også hvilke aldersgrupper som forventes å øke i de forskjellige områdene. Dette gjør at kommunen kan planlegge utviklingen av ulike tjenester som de forskjellige aldersgruppene har behov for. I befolkningsanalysen ser vi på endringer i befolkningsveksten fordelt på aldergrupper ut fra skolesektorområdene.

2.3 Økonomiske rammebetingelser

Den sterke befolkningsveksten som kommunen har håndtert de siste årene, blant annet gjennom investeringer i barnehager og skoler, har gitt negative utslag i kommuneøkonomien.

I perspektivmeldingen som ble behandlet i kommunestyret juni 2024, beskrives den kommunaløkonomiske bærekraftsmodellen, som illustrerer en sunn kommuneøkonomi (jf. figur 4 nedenfor). Ifølge denne modellen, som er utviklet av Riksrevisjonen, må kommunene må ta utgangspunkt i tre forhold: gjeldsnivå, driftsresultat og disposisjonsfond.

Den økonomiske bærekraften opprettholdes når trekanten i modellen er tilstrekkelig stor, og når det er balanse mellom størrelsen på gjeld, netto driftsresultat («overskudd») og fond. Det betyr at kommunens økonomiske parametere ideelt sett bør være som i trekanten til venstre i figuren nedenfor for å være i balanse.

Figur 4: Modell for økonomisk bærekraft (Kilde: Lørenskog kommunes «Perspektivmelding 2024»)

Trekantene til høyre i figuren viser at Lørenskog kommune ikke oppfyller alle sider av modellens krav til en bærekraftig økonomi. Modellen viser hvordan Lørenskog kommunes økonomiske situasjon (rød trekant) ser ut i forhold til bærekraftsmodellen.

I behandlingen av perspektivmeldingen vedtok kommunestyret i Lørenskog kommune følgende handlingsregler:

• Handlingsregel 1 – overskudd: Kommunens korrigerte netto driftsresultat skal gjennomsnittlig utgjøre minst 2 prosent av kommunens brutto driftsinntekter i planperioden.
• Handlingsregel 2 – gjeld: Kommunens netto gjeld målt i prosent av samlede driftsinntekter skal være 100 prosent i 2034.
• Handlingsregel 3 – fond: Kommunens disposisjonsfond bør utgjøre minimum 8 prosent av kommunens samlede driftsinntekter.

I perspektivmeldingen for perioden 2025–2028 anbefales det også å redusere det årlige investeringstaket til 275 millioner kroner. Dette betyr blant annet færre nybygg. Oppmerksomheten må rettes mot rehabilitering, utvidelser, sambruk og forsvarlig forvaltning, vedlikehold og drift av de kommunale byggene. Dette forsterker behovet for en eiendomsstrategi som gir langsiktige mål med tanke på nettopp dette arbeidet.

2.4 Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel gir retning for utviklingen av Lørenskog-samfunnet og for hvilke satsingsområder kommunestyret ønsker å prioritere. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 4. november 2020.

2.4.1 FNs 17 bærekraftsmål

FN har vedtatt 17 mål for bærekraftig utvikling. Disse skal fremme sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft på verdensbasis.

Figur 5: FNs bærekraftsmål Stockholm resillience centre, bearbeidet av Viken fylkeskommune

Ifølge de nasjonale forventningene står Norge overfor fire store utfordringer:

• å skape et bærekraftig velferdssamfunn
• å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
• å skape et sosialt bærekraftig samfunn
• å skape et trygt samfunn for alle
   

Alle FNs bærekraftsmål er viktige, og vi definerer hvilke av bærekraftsmålene Lørenskog kommune i særlig grad skal følge opp på grunnlag av satsingsområdene i kommuneplanen. 

2.4.2 Lørenskog – grønn, trygg og mangfoldig

Lørenskog kommunes visjon om å være grønn, trygg og mangfoldig ble vedtatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel.

Lørenskog skal være en grønn kommune og ha en utvikling som er bærekraftig, miljøvennlig og klimavennlig. En bærekraftig utvikling innebærer miljøvennlige byggematerialer, energibruk med vekt på energieffektivisering og miljøvennlig drift.

Lørenskog skal være en trygg kommune. Gode oppvekstvillkår, møteplasser og varierte kultur- og aktivitetstilbud skal stimulere til samhold, trygghet og aktiv deltakelse. En trygg og bærekraftig kommuneøkonomi skal gjenspeiles i både drift og investeringer.

Lørenskog skal være en mangfoldig kommune. Dette betyr blant annet at vi skal legge vekt på universell utforming av bygninger og utenomhusområder for å legge til rette for aktiv deltakelse, tilgjengelighet og valgmuligheter uavhengig av funksjonsevne.

2.4.3 Økonomisk utvikling og bærekraft

En sunn kommuneøkonomi bygges opp over tid. Først og fremst gjelder det å forvalte kommunens økonomiske ressurser på en effektiv måte. Det er også viktig å skape et stort nok overskudd til at det kan bygges opp reserver som kan brukes i krevende tider. Slik kan vi unngå en ytterligere økning i kommunens økonomiske forpliktelser.

De siste årene har kommunen bygd opp reserver, men ikke så store som ønskelig i den krevende økonomiske situasjonen vi er inne i. Kommunen står derfor overfor en krevende avveining mellom å bygge ut i det omfang befolknings­veksten krever og å sikre den finansielle balansen.

Våren 2024 ble det satt i gang et arbeid for å få på plass en bærekraftig investeringsplan med et tiårsperspektiv. Samtlige sektorer skal bidra i arbeidet ved å identifisere og tidfeste behov for arealer, slik at kommunen kan møte innbyggernes behov for tjenester i årene som kommer.

2.4.4 Klima- og miljømessig bærekraft

Langsiktige planer for bærekraftig utvikling er nøkkelen til å stanse tap av biologisk mangfold og til å sikre gode naturopplevelser i fremtiden. Gjenvinning av ressursene, en såkalt sirkulær økonomi, er viktigere enn noen gang. I en sirkulær økonomi beholder vi ressursene i kretsløpet og økonomien så lenge som mulig i stedet for å ta ut nye ressurser fra jorden. Stikkord her er gjenvinning, ombruk og redusert avfallsmengde.

2.4.5 Sosial bærekraft og muligheter for alle

For å opprettholde et sosialt bærekraftig lokalsamfunn i en tid med mange endringer er det nødvendig å legge til rette for bred medvirkning. Ulike medvirkningsaktiviteter viser at innbyggerne i Lørenskog er opptatt av utbygging, vekst og stedsutvikling.

Lørenskog kommune har stor spredning i den sosiale demografien. Det er viktig for kommunen å ivareta alle innbyggerne med gode tjenestetilbud. Dette ble også understreket i en workshop som ble gjennomført i kommunedirektørens ledergruppe i februar 2024.

2.5 Andre kommunale strategier og planer

Lørenskog kommune har vedtatt en rekke strategier og planer som de enkelte sektorene har ansvar for å følge opp (se listen nedenfor). Mange av disse stiller krav til og påvirker eiendomsutviklingen og eiendomsforvaltningen i kommunen.

Hvordan disse planene kan påvirke eiendomsstrategien, vil bli drøftet i kapittelet som omhandler de foreslåtte innsatsområdene.

Strategier og planer som er vedtatt av Lørenskog kommune:

• temaplan for eiendomsforvaltningen 2017–2030, orienteringssak i teknisk utvalg, saksnummer 105/16
• temaplan for klima og energi i Lørenskog kommune 2017–2026, vedtak i teknisk utvalg, saksnummer 018/17
• strategi for overvann og vassdrag, vedtak i kommunestyret, saksnummer 068/17
• energistrategi for kommunale bygg i Lørenskog kommune, vedtak i kommunestyret, saksnummer 006/19
• kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, vedtak i kommunestyret, saksnummer 063-19  
• kulturminneplanen, vedtak i kommunestyret, saksnummer 144/21
• strategi for helse-, omsorg- og mestringssektoren 2022–2026, vedtak i kommunestyret, saksnummer 156/22 
• strategi for kultursektoren, kulturplanen 2023–2031, vedtak i kommunestyret, saksnummer 037/23
• plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog, vedtak i kommunestyret i saksnummer 109-23
• boligplan 2024–2034, vedtak i kommunestyret, saksnummer 058/24