Boligforhold
I 2025 ble det tatt i bruk 550 nye boliger i kommunen. Av disse var hovedtyngden boliger i boligblokk, med 501 nye leiligheter, 27 eneboliger, mens resterende boliger var småhus. Det er bygd boligblokker i hovedsak i sentrumsnære områder, nærmere bestemt på Skårer vest og Rolvsrud, som er kommunens viktigste områder for høy arealutnyttelse. Øvrig boligvekst i 2025 har i hovedsak vært fortetting i etablerte småhusområder (SSB, Lørenskog kommune).
Figuren viser nye bolig i Lørenskog fordelt på typer boligSer man boligbyggingen i et lengre tidsperspektiv, er det de siste ti årene tatt i bruk i snitt ca. 720 boliger hvert år. Av disse har 87 % vært boenheter i boligblokk. Eneboliger og rekke‑ og kjedehus utgjør hver om lag 5 %, tomannsboliger 1,4 %, mens bofellesskap og andre bygningstyper samlet står for en marginal andel. Ved utgangen av 2025 har kommunen totalt 21 994 boliger. Over halvparten av disse er boliger i boligblokk, mens eneboliger og småhus fortsatt utgjør en betydelig, men gradvis avtakende andel av den samlede boligmassen.
Leilighetsstørrelsene i boligblokker som er tatt i bruk de siste årene, viser en klar overvekt av små og mellomstore leiligheter. Det siste året har gjennomsnittsstørrelsen på bolig i blokkleilighet vært på 58 m2. Til sammenlikning var gjennomsnittet for de siste ti årene 64 m2.
Personer som leier bolig
24,5 % av husholdningene i Lørenskog bor i leide boliger per 1.1.2023. Dette utgjør 4858 personer, som er en økning på over 1000 personer siden 2020. Andelen er noe høyere i Lørenskog enn i hva som er gjennomsnitt for hele landet. Til sammenligning utgjør Oslos andel i 2023, 31,5 % (SSB, Lørenskog kommune).
Figuren viser prosentandel for husholdninger i leid bolig i Lørenskog og sammenlignbare kommuner.I aldersgruppen 0-19 år har det vært en økning fra 1559 i 2020 til 2034 i 2023 som bor i leid bolig i Lørenskog, altså en økning på 500 barn.
Leieandelen varierer i ulike husholdningstyper, og er høyest blant aleneboere og enslige forsørgere. Blant aleneboerne er andelen 37,5 % og blant enslige forsørgere med barn under skolealder er andelen 70 %. For sammenligning er landsgjennomsnittet her 37 % for aleneboere og 50 % for forsørgere med barn under skolealder. Blant leietagerne er 60 % i lavinntektsgruppen. Andelen har gått opp fra 56 % i 2020. På landsbasis har det vært en svak nedgang i samme periode (SSB, Lørenskog kommune).
Per utgangen av 2022 var det flest antall husholdninger i leide boliger i levekårssonene Ahus, Lørenskog stasjon/Skårer-ødegården og Rolvsrud sør /Skårer Vest (SSB).
Figuren viser antall husholdninger som bor i leide boliger fordelt på levekårssoner i Lørenskog.Trangboddhet
Trangboddhet brukes som indikator i forhold til barn og unges oppvekstmiljø. Det er en av flere indikatorer på redusert bokvalitet som kan føre til helseproblemer.
Andelen barn og unge som bor trangt er vesentlig høyere i Lørenskog enn landsgjennomsnittet og i sammenligningskommuner. SSBs 2024 tall viser at 25,4 % barn i alderen 0-17 år anses å bo trangt i Lørenskog, mot 18,3 % i hele Norge og 34 % i Oslo. Det er også stor forskjell innad i Lørenskog. Av førstegenerasjonsinnvandrere mellom 0 og 17 år bor 53 % trangt. Tilsvarende andel blant samme aldersgruppe for andregenerasjonsinnvandrere og befolkningen for øvrig er henholdsvis 43,9 % og 14,7 %.
Figuren viser prosentandelen for barn som bor trangt i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.Andeler er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. Årlige tall.
Barnefamilier med lav inntekt opplever i større grad dårlige boforhold, og opplever oftere boutgiftene som tyngende, sammenlignet med andre barnefamilier (SSB). Det er en sammenheng mellom vedvarende lavinntekt og trangboddhet i kommunen. Dette gjelder spesielt nyankomne flyktninger, familier med kort botid i Norge og familier med minoritetsbakgrunn (Oppvekstplanen, Lørenskog kommune).
Tall fra 2024 viser at den samlede andelen av befolkningen som bor trangt i Lørenskog utgjør 13,7 %, mot 9,7 % i hele Norge. Lørenskogs høyere andel kan anses i sammenheng med økende blokkbebyggelse og bystruktur. Andelen av innvandrerbefolkningen i Lørenskog som bor trangt utgjør 31,5 % blant førstegenerasjonsinnvandrere og 23,4 % blant andregenerasjonsinnvandrere (Folkehelsestatistikk). Det er betydelige forskjeller innad i befolkingen med innvandrerbakgrunn i Norge: Innvandrere og deres barn eier sjeldnere bolig og bor trangere – SSB
Ulike boligtyper som gir tilbud til alle boligsøkende, er et sentralt element i satsningsområdet Bokvalitet og inkluderende bomiljø i kommuneplanen. Kommunen har økt innsatsen i forhold til væresteder for unge, både innendørs og utendørs.
Trangboddhet er én av flere indikatorer på redusert bokvalitet. Bokvalitet har betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Vedvarende lav bokvalitet og langvarig leie av bolig øker sannsynligheten for at barn ikke tar med venner hjem.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning - i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende
Inntekt og barn i lavinntektsfamilier
Medianinntekt i husholdninger (etter skatt) lå i Lørenskog på kr 695 900 i 2024. Til sammenligning er medianinntekten for hele landet kr 666 100 i 2024 (kommuneprofilen.no).
Til tross for en generell forbedring av inntektsnivået i befolkningen, har andelen som lever i vedvarende fattigdom økt fra 8 % til 10 % de siste 20 årene. I den samme perioden har det vært en forskyvning i hvilke aldersgrupper som er fattige. Andelen barn som lever i vedvarende fattigdom er tredoblet, og det er en tydelig økning også blant unge voksne, mens andelen eldre som opplever dette har sunket betydelig, fra rundt en tredjedel til under 20 % (Helsedirektoratet 2021).
I SSBs levekårsundersøkelse fra 2025 oppgir 20 % av befolkningen i Norge over 16 år at de ikke kan klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander. Betalingsproblemer er mest utbredt blant enslige og personer med lav inntekt (SSB 2025).
17 % av Lørenskogs innbyggere over 18 år oppga i 2021 at de hadde økonomiske vansker, til sammenligning var snittet for fylket 19 % (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Colourbox.com
Vedvarende lavinntekt
Vedvarende lavinntekt er beregnet ved å slå sammen inntektene til husholdningen over en treårsperiode, inkl. offentlige overføringer, og dele denne summen på 3. Dette er den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i treårsperioden. Man beregner så lavinntektsgrensen ved å se på medianen for hele landet i samme treårsperiode. Lavinntektsgrensen er 60 % av medianinntekten, såkalt EU-skala 60. Husholdningene som har en gjennomsnittlig samlet inntekt under den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene, har vedvarende lavinntekt.
I gruppen voksne som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Lørenskog er prosentandelen høyest for aldersgruppen 18–44 år med 11,1 %, litt under landsgjennomsnittet, i perioden 2022–2024. Blant førstegenerasjonsinnvandrere er prosentandelen i alderen 18–44 år 17,1 % i Lørenskog og 24,6 % i landet (Folkehelsestatistikk).
Når vi ser på levekårssoner, er inntekten lavest i husholdninger på Solheim og Skåreråsen (SSB).
Barn i lavinntektsfamilier
Andelen barn i Lørenskog som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt utgjør i de siste målingene for 2022–2024, 10,2 %, omtrent på landsgjennomsnittet. Dette utgjør 907 barn i antall i Lørenskog. Lørenskogs andel barn i lavinntektsfamilier er litt høyere enn Lillestrøms, men vesentlig lavere enn Ullensaker som har en andel på 13,7 % (Folkehelsestatistikk).
Av førstegenerasjonsinnvandrere 0 til 17 i Lørenskog lever 36,3 % av dem i vedvarende lavinntektshusholdninger. Til sammenligning er tilsvarende andel 18,2 % blant andregenerasjonsinnvandrere i samme aldersgruppe, og 4,2 % for befolkningen for øvrig (Folkehelsestatistikk).
Figuren viser prosentandelen for barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Lørenskog fordelt på befolkningsgrupper.SSBs tall per 31.12.2022 fordelt på levekårssoner i Lørenskog viser at det bor flest barn i lavinntektsfamilier i sentrale deler av Lørenskog. Prosentandelen er høyest på Skårer, hvor den utgjør 45 %. Ser man på antall barn fremfor prosentandel fremkommer det at det bor flest barn i lavinntektsfamilier i området Rolvsrud sør / Skårer vest (SSB).
Figuren viser prosentandelen for barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt fordelt på levekårssoner i Lørenskog.Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lav inntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
Colourbox.com
Barn i familier som har mottatt sosialhjelp
Barn under 18 i Lørenskog i familier som mottok sosialhjelp minst en gang er stigende og var 760 i antall i 2024 og 7,6 i prosentandel. Andelen er høyere enn både landet og sammenligningskommunene. Dette gjelder også barn i familier som har mottatt sosialhjelp i 10–12 måneder (Folkehelsestatstikk).
Andelen sosialhjelpsmottakere over 16 år var i henhold til SSBs tall for 2022 høyest i boområdet Skårer med en andel på 8,3 % (SSB).
Økningen i sosialhjelp kan på makroplan i store trekk forklares på bakgrunn av dyrtid og flyktninger fra Ukraina. Sosialhjelpstallene gir en indikasjon på at andelen barn i lavinntektshusholdninger er i økning. Dette må også sees i sammenheng med at en stor andel flyktninger fra Ukraina ble bosatt i Lørenskog i 2023 (Lørenskog kommune).
Figuren viser prosentandel for barn i familier som har mottatt sosialhjelp minst en gang, i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.Hvis vi sammenligner antall barn i lavinntektsfamilier og sosialhjelpsmottakere ser vi at den geografiske fordelingen er ganske lik. Dette sammenfaller også med fordelingen av leide boliger. Dette tyder på konsentrerte levekårsutfordringer i noen områder (SSB).
Figuren viser antall barn i lavinntektshusholdninger fordelt på levekårssoner
Figuren viser antall sosialmottakere fordelt på levekårssonerBarn av sosialhjelpsmottakere antas å være en mulig utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Mindre ressurser i form av dårligere økonomi kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, noe som kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna.
Det er imidlertid viktig å være klar over at det er mange grunner til å motta spesielt kortsiktig sosialhjelp, og at dette ikke trenger å bety at barna er mer utsatt enn andre barn.
Utdanningsnivå og gjennomføring videregående skole
Fullført utdanning
Lørenskogs innbyggere ligger litt over landsgjennomsnittet på 51 % når det gjelder andel innbyggere i alderen 30–39 år med fullført universitets- eller høgskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Andelen er jevnt økende, og kan tyde på at innflyttere har høyere utdanning. Både Lillestrøm og Ullensaker har lavere tall. (Folkehelsestatistikk).
Figuren viser andel personer som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning i prosent, i Lørenskog, sammenlignbare kommuner og hele landet.Andelen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er synkende og var 21 % i 2022, og lik Lillestrøms, men vesentlig lavere enn Ullensakers andel.
Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - gruppen med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for gruppen med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene.
Utdanningsnivå henger også sammen med risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder.
Levekår har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.
Gjennomføring i videregående skole
Gjennomføringsprosenten for videregående skoleelever i Lørenskog har steget jevnt fra 2017 og ligger per 2022–2024 på 84 %, 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Gjennomføring blant norskfødte med innvandrerforeldre er enda bedre: 86 %.
Andelen for ungdom som er førstegenerasjonsinnvandrere er derimot dalende, med en vesentlige lavere gjennomføringsprosent på 64 %.
Gjennomføring blant elever fra Lørenskog som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning økte i perioden 2020–2022 til 70 %, men har siden gått vesentlig ned til 64 %, rett over landsgjennomsnittet på 63 %. Lørenskog er lavest blant sammenligningskommunene (Folkehelsestatistikk).
Figuren viser prosentandel for gjennomføring av treårig videregående skole for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mye tyder på at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at ungdom faller ut av skolen.
Formelle kvalifikasjoner er av betydning for mulighetene for videre utdanning og arbeid. Tall viser at det er blitt vanskeligere å få jobb i Norge for unge med lav utdanning. Unge uten fullført videregående opplæring havner oftere utenfor arbeid og utdanning, og har større sannsynlighet for langvarig utenforskap. Utdanning trekkes også frem som en viktig kilde til integrering.
NEET og unge som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse
NEET (Not in Education, Employment, or Training) er en forkortelse som ofte brukes om personer som har falt utenfor, dvs. ikke i arbeid, under utdanning, i opplæring eller deltagere på arbeidsmarkedstiltak. I Lørenskog er 11,1 % blant unge mellom 15–29 år i denne kategorien per 2024. Det er litt over landsgjennomsnittet på 9,9 % og sammenligningskommunene som ligger på ca. 10 %. Andelen er lavere for norskfødte med innvandrerforeldre; 8,7 %. Blant førstegenerasjonsinnvandrere, derimot, er andelen i Lørenskog vesentlig høyere: 20,7 % (Folkehelsestatistikk).
I Lørenskog viser data at 26,7 % av innbyggerne mellom 21-29 år som har startet på videregående opplæring, ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år. Til sammenligning har Nordre Follo 23,9 %, Lillestrøm 25,2 % og Ullensaker 30,8 %. I Lørenskog er andelen høyest blant bosatte på Solheim og Skåreråsen med henholdsvis 35,9 % og 34,4 %, per 1.10.2022. Teller vi antall personer, er antallet høyest på Rolvsrud sør /Skårer vest, Benterud og Skårer/ødegården (SSB).
Figuren viser antall unge mellom 21-29 år som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse fordelt på levekårssoner i Lørenskog.Arbeidsledighet og sysselsetting
Lørenskog har hatt en vekst på 2,1 % per år i samlet antall arbeidsplasser i de ti siste årene. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt med 3,3 % per år. I næringslivet har det vært vekst på 1,3 % årlig.
Arbeidsledigheten i Lørenskog har i de siste årene stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet. Koronapandemien førte til at arbeidsledigheten økte kraftig i 2021.
Antall helt ledige personer var 677 i februar 2024 og 631 i februar 2023. Helt ledige som andel av arbeidsstyrken var på 2,6 % i februar 2024, 2,5 % i februar 2023 og 3 % i februar 2022. Arbeidsledigheten har derfor hatt en økning på 0,1 % siden samme tid i fjor.
Farid Dino Omer / Lørenskog kommune
Antall arbeidssøkere var 1031 og antall delvis ledige personer var 216 i februar 2024, det er økning fra samme tid i fjor. Arbeidssøkeren er summen helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak. I februar 2024 var andelen langtidsledige av alle ledige 31,5 % som er en liten økning fra 29 % i 2023. Det var 277 ledig kvinner og 400 ledige menn. Andelen helt ledige under 30 år av alle ledige var 30,7 som er ganske stabilt fra 30 % i 2023. Det var til sammen 480 nye ledige stillinger. Innbyggere i alderen 30–39 år er mest berørt av ledigheten.
Det er flest ledige blant arbeidstakere innen bygg og anlegg, reiseliv og transport og kontorarbeid (NAV Lørenskog).
Figuren viser antall arbeidsledige i Lørenskog etter yrkesbakgrunn i februar 2024.
Gruppen arbeidsledige og ikke i utdanning er generelt sammensatt av personer i ulike livssituasjoner, og består av blant annet langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, personer som er hjemmeværende og blir forsørget av andre, og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet. Personer registrert som arbeidsledige og ikke i utdanning i et gitt år ser ut til å ha mer varige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. En del av disse vil være å finne blant de arbeidsledige, mens andre går ut av arbeidsstyrken ved at de etter hvert slutter å søke arbeid. Blant dem som blir værende utenfor over lengre tid, er det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning.
Arbeidsledighet fordelt på levekårssoner viser at det er høyest antall registrerte arbeidsledige i alderen 15-74 år per november 2022 i levekårsonene Rolvsrud sør / Skårer vest, Lørenskog stasjon / Skårer ødegården og Benterud (SSB).
Figuren viser antall arbeidsledige fordelt på levekårssoner i Lørenskog.Sykefravær, uføretrygd og stønader
Kapittelet er ikke oppdatert i 2026.
Sykefravær
Sykefraværet har vært relativt stabilt i Lørenskog, men vi ser en økning fra 2022 til 2023. Sykefraværet i Lørenskog er høyere enn i Akershus som helhet. Fjorten kommuner i Akershus har lavere sykefravær enn Lørenskog.
Figuren viser legemeldt sykefravær i sykefraværsprosent per år.
Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. (Folkehelseinstituttet) Se Kapittel 8 for mer informasjon om muskel og skjelettplager.
Uføretrygd og stønader
Per utgangen av 2023 mottar 7 % av Lørenskogs innbyggere utføretygd, til sammenligning er prosentandelen for hele landet 10,4 %.
Det var 129 personer under 30 år som mottok uføretrygd. Det betyr at det er 1,7 % uføretrygdede under 30 år.
Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) var på 3,8 %, mot 4,3 % på landsbasis. Det er 60 flere AAP mottakere sammenlignet i fjor. Andelen unge AAP mottakere under 30 år var 16. Største gruppen som mottar arbeidsavklaringspenger har psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser.
Per februar 2024 mottok 510 personer i Lørenskog arbeidsledighetstrygd (NAV Lørenskog).
I Folkehelsestatistikken frem til 2021 fremkommer det at andelen som mottar uføretrygd eller andre stønader til livsopphold utgjør 16 % i Lørenskog, litt mindre enn landsgjennomsnittet på 17 %. Andelen har gått ned fra 2020 til 2021 (Folkehelsestatistikk).
Figuren viser andel mottakere av stønader til livsopphold i prosent, i Lørenskog, sammenlikningskommuner og landet.Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette.
Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Levekårsutfordringer i områder i Lørenskog
Tilgang på levekårsdata fra SSB fordelt på bosoner avdekker levekårsutfordringer i noen områder Lørenskog. Konkret gjelder dette sentrale strøk; området som blir kalt Lørenskog sentrum og boområdet rundt Lørenskog stasjon. Disse områdene er preget av:
- Høyere andel husholdninger med lav inntekt
- Vesentlig høy andel barn i lavinntektsfamilier
- Høyere antall unge uten oppnådd yrkes- eller studiekompetanse
- Høyere antall arbeidsledige
- Høyere antall innbyggere som lever på sosialhjelp
Levekårsutfordringer preger både områder med eldre blokkbebyggelse som Solheim og Skåreråsen, og områder med høy grad av ny boligbygging som Skårer, Benterud, Rolvsrud sør / Skårer vest og Skårer-Ødegården/Lørenskog stasjon.
Lavinntekt blir ofte omtalt som fattigdom, men det er viktig å holde disse begrepene fra hverandre selv om lave inntekter og fattigdom henger sammen. Lavinntekt i den betydningen vi bruker det her, tar kun hensyn til husholdningenes inntekter målt mot hva som er typisk for alle husholdninger. Det sier derfor ikke noe direkte om hvor langt disse inntektene rekker og i hvilken grad de lave inntektene medfører levekårsproblemer. Fattigdom er i stor grad assosiert med opplevde levekårsproblemer som materielle og sosiale mangler, og det kan henge sammen med mer enn bare lavt inntektsnivå. Likevel er det vel etablert kunnskap at barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har økt fare for å oppleve svekkede levekår og dårligere livskvalitet enn andre barn. Lavinntekt kan derfor tolkes som økt risiko for fattigdom (SSB).
Det er også viktig å se levekårsdata i sammenheng med trivsel. Åsen skole skårer for eksempel høyt på skoletrivsel i elevundersøkelsen (Elevundersøkelsen 2024). Vi vet mer om trivsel i boområder i Lørenskog når kommunen får tilgang på besvarelser fra Folkehelseundersøkelsen i Akershus i 2025.
Tidlig innsats og bedre koordinerte tjenester er sentrale satsninger både i kommunens oppvekstplan og kommunens helseplan for å motvirke sosial ulikhet i helse. Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Kommunen har utarbeidet et prosjektgrunnlag for å kunne få innvilget områdesatsningsmidler fra Kommunal- og distrikts departementet til boområdet Skårer, dvs. alle levekårssonene som utgjør Lørenskog sentrum. Det kan være naturlig å også utvikle tjenester og tilbud i stasjonsbyområdet som følge av levekårsutfordringer.