2.1 Utvalgte kulturminner
Kommunens kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som har fått bevaringsstatus, står opplistet etter geografisk inndeling i kulturminneplanens del 2 (PDF, 11 MB). Her følger noen eksempler på ulike former for kulturarv i kommunen og noen av våre viktigste kulturminner.
2.1.1 Fredede kulturminner
Det er få fredede kulturminner i Lørenskog. Det er i Askeladden oppført snaut 30 arkeologiske kulturminner med status «automatisk fredet». Dette er i første rekke gravrøysene på Haneborgåsen fra bronsealderen (1500–500 f.Kr.). Røysene har runde eller ovale grunnflater og de har hatt et lite gravkammer av steinheller. Det er gjort funn som viser at røysene er branngraver. Ellers er det blant annet registrert flere førreformatoriske steinrøyser ved Lia i Losby.
Lørenskog kirke
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Lørenskog kirke er den eneste bygningen i Lørenskog som har fredningsstatus, og kirken er et av våre fremste kulturminner. Kirkens eldste del er fra ca. 1150–1250, og den er Lørenskogs eldste bygning. Lørenskog kirke er en steinkirke med et rektangulært skip og et mindre kor.
Olavskilden
André Clemetsen
Like ved Lørenskog kirke, på toppen av Hammersberget, ligger Olavskilden som også er automatisk fredet. Til kilden knytter det seg et sagn om at guden Tor kastet hammeren sin mot kirken, men St. Olav sørget for at den i stedet traff berget. Der sprang det frem en kilde som ifølge sagnet aldri går tom.
Svenskefurua
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
I Lørenskog har vi to trær som ble fredet i 1962 etter den tidligere loven om naturvern – «Svenskefurua» i Rådhusparken og «Kurlandseika» i en hage på Kurland.
2.1.2 Landbruk og kulturlandskap
En stor andel av kulturminnene registrert i kommunen knytter seg til jordbruket i form av bygninger/bygningsmiljøer og husmannsplasser. Typisk for den eldre bebyggelsen i Lørenskog er spredte gårdsmiljøer med jordbrukslandskap mellom gårdene.
Låven på Skårer gård
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
En stor del av jordbruksarealene er bygget ut. På sørsiden av Gamleveien, fra Vallerud i vest til Bårli i øst, samt Nordli og Hammer, er jordbrukslandskapet noenlunde sammenhengende, og gir en positiv opplevelse av landskapet. Denne typen kulturlandskap fungerer også som en buffer mellom bebyggelsen i nord og Marka i sør.
Norum gård sør for Lørenskog kirke
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Husmannsplassene er oftest plassert i skogbryn. Heggedalen husmannsstue er en godt bevart husmannsstue uten store på- eller ombygginger. Den største konsentrasjonen av bevarte husmannsplasser finner vi i Losbydalen.
2.1.3 Skogbruk og industri
Flere av våre industriminner er knyttet til skog- og sagbruk. Vasshjulet var drivverk for Østmorksaga. Den ble bygget ca. 1865, men vannsag i Losby nevnes første gang i 1560. Østmorksaga var i drift frem til 1953. Vasshjulet inngår i Lørenskogs kommunevåpen, og det har stor identitetsverdi for kommunen.
Inne i Losby er det et helt bygningsmiljø knyttet til skog- og sagbruksindustrien. I 1855 ble gårdene Losby, Vestmork og Østmork slått sammen til det som skulle bli Losby Bruk. Det finnes en rekke arbeiderboliger, husmannsstuer og uthus knyttet til Losby Bruk. Skogbruket førte til velstand og på midten av 1800-tallet ble det bygget et gods med ballsal, jaktsalong med mer. Godset utgjør den eldste delen av dagens hotell- og konferansesenter.
Tomta, to arbeiderboliger og et uthus under Losby Bruk
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Fjeldhammer Brug startet som sagbruk som så ble utbygget til kornmølle og korntørkeri på 1850-tallet. På slutten av 1800-tallet ble det bygget papirfabrikk her og et nytt industrieventyr startet. På 1900-tallet begynte stedet å produsere Icopal takpapp. Fjeldhammer Brug er et helhetlig miljø med fabrikkhall, demning, kontorbygning, portnerbolig, jernbanespor med mer. Bruket representerer kontinuiteten fra det gamle sagbruksmiljøet på 1500–1600-tallet og frem til moderne industri.
Maskinhallen til tidligere Fjeldhammer Brug
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
2.1.4 Ferdsel
Lørenskog stasjon
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Arbeidet med Hovedbanen tok til i 1851. Jernbanen stod ferdig frem til Strømmen i 1852 og frem til Eidsvoll i 1854. Robsrud stoppested ble opprettet i 1857. Det ble et ordinært stoppested for passasjerer først i 1898 og fikk status som stasjon noen år senere. Stasjonen skiftet navn til Lørenskog stasjon i 1909, etter at Lørenskog hadde blitt egen kommune. Nåværende stasjonsbygning er fra ca. 1901. Arkitekten var Paul Armin Due (1870–1926). Han var sønn av den ledende jernbanearkitekten Paul Due. Stasjons-bygningen er reist i jugendstil. Bygningen ble produsert på Strømmen Trævarefabrik.
Hammer bru ved Gamleveien
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Den gamle Strømsveien (nå Gamleveien) er svært gammel og har blitt brukt av både pilegrimer og plankekjørere. Rundt 1800 fikk veien status som kongevei.
2.1.5 Institusjoner og samfunnsbygging
Gamle Hammer skole
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Den første faste skolen i Lørenskog var Laasbye Brugs faste skole. Skolen tilhørte bruket og var privatfinansiert. Hammer skole var den første kommunalt drevne skolen i Lørenskog. Skolen åpnet i 1862. Den eldste bevarte skolebygningen er fra 1902. Fredheim skole ble ferdig og tatt i bruk 6. januar 1913 og tok over etter Losby Bruks skole. Solheim skole ble bygget samtidig med Fredheim skole og stod ferdig 18. august 1913. Begge skolene har trekk i jugendstil, som preget mange offentlige bygninger i perioden, f.eks. Lørenskog stasjon. I likhet med stasjonsbygningen var tømmeret levert av Strømmen Trævarefabrik.
Gamle Solheim skole
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Skolene ble bygget da Lørenskog var ny som kommune. På samme tid som de nye skolene stod ferdige, fikk kommunen en stor økning i antall innflyttere. Fjellhamar skole ble bygget i 1922/1923 som resultat av den store befolkningsveksten og fordi presset på de øvrige skolene dermed var for stort. Skolen ble bygget av bygningsarbeidere i Lørenskog som på det tidspunktet var hardt rammet av arbeidsledighet.
Bøndernes hus
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Bøndernes hus fra 1921 spilte en viktig rolle i det politiske livet i Lørenskog og som forsamlingshus. Særlig i mellomkrigstiden var Bøndernes hus de borgerliges motpol til arbeidernes lokaler – Framtia, Sangerhallen og Folkets hus. Etter at Lørenskog ble egen kommune i 1908, vokste det frem sterke politiske strømninger. Bøndernes hus er det eneste gjenværende av forsamlingshusene fra denne tiden.
Lørenskog rådhus
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Fjellhamar gård fungerte som kommunens administrative senter frem til nytt rådhus åpnet på Kjenn. Lørenskog rådhus ble vedtatt bygget i 1967 og stod ferdig i 1972. Arkitekt var Bjart Mohr. Rådhuset er et representativt uttrykk for den rådende senmodernismen.
2.1.6 Bolig og bosetning
Den nye industrien på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet førte til en periode med tilflytting fra hovedstaden. Det ble satt opp en rekke hytter, og mange av disse ble tatt i bruk som permanente boliger. På Skårer gård finner vi Røykåshytta fra mellomkrigstiden, som ble flyttet dit fra Østaveien i 1999. Hytta er nå en del av Lørenskog bygdemuseum, og den er tatt vare på slik den var opprinnelig, både innvendig og utvendig.
Etterkrigsbebyggelse på Rolvsrud
Kristian Hvesser / Lørenskog kommune
Etter andre verdenskrig var det igjen et stort behov for nye boliger i kommunen. På Blåkollen og Rolvsrud finner vi større bomiljøer med etterkrigsbebyggelse. Begge områdene er preget av variert bebyggelse med eneboliger, tomannsboliger og noen firemannsboliger. På Blåkollen ligger boligene langs den buede Ringveien, med et grønt friområde i midten, inspirert av utformingen til engelske hagebyer fra slutten av 1800-tallet. På Rolvsrud ligger boligene i en regelmessig plan, noe som er typisk for etterkrigstiden.
Den ene høyblokka på Skåreråsen
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
På Fjellhamar finner vi de første blokkene i kommunen, bygget av Lørenskog boligbyggelag på midten av 1950-tallet. På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet kom Solheimsenteret og høyblokkene på Skåreråsen. Blokkene har vært landemerker siden de ble reist og de sier noe om utviklingen av Lørenskog til en drabantby. Bygningene er frittliggende skivehus i betong med mange etasjer, flatt tak og vindusbånd. Dette er trekk som er typiske for den tiden de ble reist.
Solheim senter
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
2.1.7 Kulturminner fra krigen
Det er registrert få bevarte kulturminner fra 2. verdenskrig i kommunen. Siden forrige kulturminneplan har Milorghula ved Åmotdammen blitt gjenfunnet og skiltet. Hula ble brukt til å skjule våpen etter et våpenslipp over Kåterudmåsan i Enebakk natt til 24. april 1945. Det er trolig uregistrerte kulturminner fra 2. verdenskrig i Marka.
I 2020 ble det skiltet vei til Milorgcella ved Bjørnebettet.
Milorghula ved Åmotdammen
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Krigsminnetavla ved Mønevann og turkart basert på den (vedlegg 7) viser hvor noen av skjulestedene og lignende befant seg i Marka.
Den tyske kunstneren Gunter Demnig har laget et prosjekt med snublesteiner – forgylte brostein med inngraverte navn på personer som ble ofre for nazismen. En hel familie fra Lørenskog ble utryddet under Holocaust. Rakel og Salomon Bodd og deres barn Liv, Mary Dora, Isak, Bjørn og Arvid ble alle deportert fra Norge og myrdet i Auschwitz. 2. juni 2015 ble det lagt ned snublesteiner over familien Bodd ved Haneborgveien 70.
Snublesteiner i Haneborgveien over familien Bodd
Siri Adorsen / Lørenskog kommune