|
Ansvarsart
|
Arter der mer enn en fjerdedel av den europeiske bestanden lever i Norge. Dersom en stor andel av arten lever i en kommune, har kommunen et særlig ansvar for å ta vare på arten.
|
|
Arealforvalter
|
Kommunen er lokal planmyndighet og har ansvar for planlegging av bruk og vern av arealer innenfor rammene av nasjonal politikk. En av kommunens roller.
|
|
Arealnøytralitet
|
Unngå å bygge ned natur ved å fortrinnsvis gjenbruke og fortette allerede nedbygde arealer. I 2024 finnes det ikke en omforent, offisiell definisjon av arealnøytralitet. Ettersom restaurert natur ofte har en annen og lavere kvalitet enn bevart natur, er det viktig å følge tiltaks-hierarkiet og først og fremst unngå å bygge ned natur, og deretter avbøte, restaurere og kompensere.
|
|
Arealregnskap
|
Oversikt over arealbruk og arealendringer over tid, inngår som en del av et naturregnskap.
|
|
Art
|
Individer av samme art kan pare seg og få forplantningsdyktig avkom under naturlige forhold.
|
|
Bestand
|
Individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område.
|
|
Biologisk mangfold
|
Alt fra økosystemer og arter, til genetisk variasjon og samspillet mellom disse.
|
|
Biotop
|
Oppholdssted eller leveområde for en bestemt art. Også kjent som habitat eller naturtype.
|
|
Blågrønn struktur
|
Nettverket av vassdrag og vassdragenes omgivelser i store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder.
|
|
Bærekraft
|
Det er tre dimensjoner som alle må ivaretas for at noe skal være bærekraftig: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og naturens bærekraft. Bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten at det reduserer muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
|
|
Egenverdi
|
At noe har verdi i seg selv, uavhengig om det er nyttig for noe annet.
|
|
Endringsblindhet
|
Manglende evne til å se gradvise endringer og normalisering av et stadig nytt sammenlikningsgrunnlag.
|
|
Fremmedartslista
|
Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i naturen. Kun arter som er etablert i Norge etter år 1800 blir risikovurdert.
|
|
Fremmede arter
|
Alle arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører hjemme.
|
|
Geologisk mangfold
|
Alt fra variasjonen i berggrunn, mineraler, løsmasser og landformer og prosessene som skaper dem. Grunnlaget for biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold.
|
|
Geotop
|
Et avgrenset område med en bestemt geologisk sammensetning som er kilde til variasjon i naturen.
|
|
Grønn infrastruktur
|
Nettverk av egnede naturområder for et økosystem, eller nettverk av økologiske funksjonsområder for en art. Se kapittel 1.4 i vedlegget om landskapsøkologi.
|
|
Grønnstruktur
|
Arealformål i plan- og bygningsloven som omfatter sammenhengende vegetasjonspregede områder. Inkluderer underformålene blågrønn struktur, naturområde, turdrag, friområde, park, overvannstiltak og kombinerte grønnstrukturformål.
|
|
Habitat
|
Oppholdssted eller leveområde for en bestemt art. Også kjent som biotop eller naturtype.
|
|
Kantvegetasjon
|
Trær, busker og andre planter langs elver, bekker og vann.
|
|
Konsekvensutredning
|
Klargjør virkningene planer og tiltak kan ha på miljø og samfunn. Viktig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger.
|
|
Landskapsmessig mangfold
|
Alle former for landskap, fra naturlandskap til menneskepåvirkede som kulturlandskap.
|
|
Landskapsøkologi
|
Hvordan utformingen av landskapet påvirker de økologiske prosessene og artene som finnes der, og samspillet mellom det geologiske og biologiske mangfoldet i landskapet.
|
|
LNFR-områder
|
Områder satt av til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Et arealformål i plan- og bygningsloven.
|
|
Marin grense
|
Det høyeste havnivået etter siste istid.
|
|
Miljøovervåking
|
Gjentatte observasjoner eller målinger for å dokumentere endringer over tid.
|
|
Naturavtalen
|
En internasjonal avtale for å stanse og reversere tapet av naturmangfoldet i verden. Avtalen ble vedtatt på FNs naturtoppmøte 19. desember 2022.
|
|
Naturbaserte løsninger
|
Løsninger på samfunnsutfordringer som tar utgangspunkt i naturens prosesser og økosystemer ved å bruke eksisterende natur eller i kombinasjon med tekniske løsninger.
|
|
Naturformål
|
Underformål av arealformålet LNFR-områder i plan- og bygningsloven for arealer med natur utenfor bebygde områder. Se også naturområde.
|
|
Naturgoder
|
Alle goder, tjenester og produkter vi mennesker får fra naturen. Også kjent som økosystemtjenester.
|
|
Naturmangfold
|
All natur og alle økologiske prosesser, inkludert landskap, biologisk og geologisk mangfold.
|
|
Naturområde
|
Underformål av arealformålet grønnstruktur der hensikten er å bevare naturtyper i og ved bebygde områder. Arealet skal ha liten grad av inngrep. Begrepet naturområde er ikke entydig, og brukes blant annet om habitater, naturtyper, verneområder, inngrepsfrie områder og grønnstruktur i byer. Se også naturformål.
|
|
Naturregnskap
|
Oversikt over naturgoder og den økologiske tilstanden til arealer i tillegg til arealregnskap.
|
|
Naturtype
|
Natur med karakteristiske trekk som gjør at den skiller seg fra annen type natur. Defineres av artene og miljøfaktorene i området, geologien og naturforekomster. Også kjent som habitat eller biotop, og brukes i NiN-kartlegging.
|
|
Naturvennlig forvaltning
|
Forvaltning som tilrettelegger for minst mulig miljøbelastning og minst mulig inngrep i naturen og kulturlandskapet.
|
|
NiN (natur i Norge)
|
NiN er et standardisert system for å beskrive naturtyper og variasjon i naturen i Norge. NiN er grunnlaget for miljøregistrering i skog (MiS).
|
|
Nærnatur
|
All natur i nærheten av der folk bor.
|
|
Planvask
|
Vurdering og mulig omregulering av arealer satt av til utbygging, men som ikke er utbygd.
|
|
Prioriterte arter
|
Et virkemiddel i naturmangfoldloven der noen arter (fjorten arter i 2023) får ekstra beskyttelse gjennom strengere regler og egne forskrifter.
|
|
Raviner
|
Nedskjæringer i landskapet med bratte sider som er dannet av rennende vann.
|
|
Rødlista
|
Det er en rødliste for arter, og en for naturtyper. Risikovurdering av arter eller naturtyper som står i fare for å dø ut eller forsvinne.
|
|
Skjøtsel
|
Tiltak for å opprettholde eller oppnå en ønsket natur- eller kulturtilstand. Inkluderer blant annet fjerning av uønskede fremmede arter eller restaurering av natur.
|
|
Stedegen
|
Arter som finnes naturlig innen et gitt geografisk område.
|
|
Truede arter
|
Arter som har status som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar i rødlista.
|
|
Utvalgte naturtyper
|
Et virkemiddel i naturmangfoldloven der noen naturtyper (åtte naturtyper i 2023) får ekstra beskyttelse.
|
|
Økologi
|
Læren om samspillet mellom arter og deres levesteder.
|
|
Økologisk funksjonsområde
|
Et område som oppfyller en bestemt funksjon en art er helt avhengig av.
|
|
Økologisk prosesser
|
Interaksjoner mellom biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, fra lokale prosesser som fotosyntese til globale prosesser som vannets kretsløp.
|
|
Økosystem
|
Inkluderer alle de levende organismene i et område, miljøet de lever i, og samspillet mellom dem.
|
|
Økosystemtjenester
|
Alle goder, tjenester og produkter vi mennesker får fra naturen. Også kjent som naturgoder.
|
|
Økosystembasert forvaltning
|
Tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen det har på økosystemet.
|