Ansvarsart | Arter der mer enn en fjerdedel av den europeiske bestanden lever i Norge. Dersom en stor andel av arten lever i en kommune, har kommunen et særlig ansvar for å ta vare på arten. |
Arealforvalter | Kommunen er lokal planmyndighet og har ansvar for planlegging av bruk og vern av arealer innenfor rammene av nasjonal politikk. En av kommunens roller. |
Arealnøytralitet | Unngå å bygge ned natur ved å fortrinnsvis gjenbruke og fortette allerede nedbygde arealer. I 2024 finnes det ikke en omforent, offisiell definisjon av arealnøytralitet. Ettersom restaurert natur ofte har en annen og lavere kvalitet enn bevart natur, er det viktig å følge tiltaks-hierarkiet og først og fremst unngå å bygge ned natur, og deretter avbøte, restaurere og kompensere. |
Arealregnskap | Oversikt over arealbruk og arealendringer over tid, inngår som en del av et naturregnskap. |
Art | Individer av samme art kan pare seg og få forplantningsdyktig avkom under naturlige forhold. |
Bestand | Individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område. |
Biologisk mangfold | Alt fra økosystemer og arter, til genetisk variasjon og samspillet mellom disse. |
Biotop | Oppholdssted eller leveområde for en bestemt art. Også kjent som habitat eller naturtype. |
Blågrønn struktur | Nettverket av vassdrag og vassdragenes omgivelser i store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder. |
Bærekraft | Det er tre dimensjoner som alle må ivaretas for at noe skal være bærekraftig: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og naturens bærekraft. Bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten at det reduserer muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. |
Egenverdi | At noe har verdi i seg selv, uavhengig om det er nyttig for noe annet. |
Endringsblindhet | Manglende evne til å se gradvise endringer og normalisering av et stadig nytt sammenlikningsgrunnlag. |
Fremmedartslista | Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i naturen. Kun arter som er etablert i Norge etter år 1800 blir risikovurdert. |
Fremmede arter | Alle arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører hjemme. |
Geologisk mangfold | Alt fra variasjonen i berggrunn, mineraler, løsmasser og landformer og prosessene som skaper dem. Grunnlaget for biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold. |
Geotop | Et avgrenset område med en bestemt geologisk sammensetning som er kilde til variasjon i naturen. |
Grønn infrastruktur | Nettverk av egnede naturområder for et økosystem, eller nettverk av økologiske funksjonsområder for en art. Se kapittel 1.4 i vedlegget om landskapsøkologi. |
Grønnstruktur | Arealformål i plan- og bygningsloven som omfatter sammenhengende vegetasjonspregede områder. Inkluderer underformålene blågrønn struktur, naturområde, turdrag, friområde, park, overvannstiltak og kombinerte grønnstrukturformål. |
Habitat | Oppholdssted eller leveområde for en bestemt art. Også kjent som biotop eller naturtype. |
Kantvegetasjon | Trær, busker og andre planter langs elver, bekker og vann. |
Konsekvensutredning | Klargjør virkningene planer og tiltak kan ha på miljø og samfunn. Viktig kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. |
Landskapsmessig mangfold | Alle former for landskap, fra naturlandskap til menneskepåvirkede som kulturlandskap. |
Landskapsøkologi | Hvordan utformingen av landskapet påvirker de økologiske prosessene og artene som finnes der, og samspillet mellom det geologiske og biologiske mangfoldet i landskapet. |
LNFR-områder | Områder satt av til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Et arealformål i plan- og bygningsloven. |
Marin grense | Det høyeste havnivået etter siste istid. |
Miljøovervåking | Gjentatte observasjoner eller målinger for å dokumentere endringer over tid. |
Naturavtalen | En internasjonal avtale for å stanse og reversere tapet av naturmangfoldet i verden. Avtalen ble vedtatt på FNs naturtoppmøte 19. desember 2022. |
Naturbaserte løsninger | Løsninger på samfunnsutfordringer som tar utgangspunkt i naturens prosesser og økosystemer ved å bruke eksisterende natur eller i kombinasjon med tekniske løsninger. |
Naturformål | Underformål av arealformålet LNFR-områder i plan- og bygningsloven for arealer med natur utenfor bebygde områder. Se også naturområde. |
Naturgoder | Alle goder, tjenester og produkter vi mennesker får fra naturen. Også kjent som økosystemtjenester. |
Naturmangfold | All natur og alle økologiske prosesser, inkludert landskap, biologisk og geologisk mangfold. |
Naturområde | Underformål av arealformålet grønnstruktur der hensikten er å bevare naturtyper i og ved bebygde områder. Arealet skal ha liten grad av inngrep. Begrepet naturområde er ikke entydig, og brukes blant annet om habitater, naturtyper, verneområder, inngrepsfrie områder og grønnstruktur i byer. Se også naturformål. |
Naturregnskap | Oversikt over naturgoder og den økologiske tilstanden til arealer i tillegg til arealregnskap. |
Naturtype | Natur med karakteristiske trekk som gjør at den skiller seg fra annen type natur. Defineres av artene og miljøfaktorene i området, geologien og naturforekomster. Også kjent som habitat eller biotop, og brukes i NiN-kartlegging. |
Naturvennlig forvaltning | Forvaltning som tilrettelegger for minst mulig miljøbelastning og minst mulig inngrep i naturen og kulturlandskapet. |
NiN (natur i Norge) | NiN er et standardisert system for å beskrive naturtyper og variasjon i naturen i Norge. NiN er grunnlaget for miljøregistrering i skog (MiS). |
Nærnatur | All natur i nærheten av der folk bor. |
Planvask | Vurdering og mulig omregulering av arealer satt av til utbygging, men som ikke er utbygd. |
Prioriterte arter | Et virkemiddel i naturmangfoldloven der noen arter (fjorten arter i 2023) får ekstra beskyttelse gjennom strengere regler og egne forskrifter. |
Raviner | Nedskjæringer i landskapet med bratte sider som er dannet av rennende vann. |
Rødlista | Det er en rødliste for arter, og en for naturtyper. Risikovurdering av arter eller naturtyper som står i fare for å dø ut eller forsvinne. |
Skjøtsel | Tiltak for å opprettholde eller oppnå en ønsket natur- eller kulturtilstand. Inkluderer blant annet fjerning av uønskede fremmede arter eller restaurering av natur. |
Stedegen | Arter som finnes naturlig innen et gitt geografisk område. |
Truede arter | Arter som har status som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar i rødlista. |
Utvalgte naturtyper | Et virkemiddel i naturmangfoldloven der noen naturtyper (åtte naturtyper i 2023) får ekstra beskyttelse. |
Økologi | Læren om samspillet mellom arter og deres levesteder. |
Økologisk funksjonsområde | Et område som oppfyller en bestemt funksjon en art er helt avhengig av. |
Økologisk prosesser | Interaksjoner mellom biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, fra lokale prosesser som fotosyntese til globale prosesser som vannets kretsløp. |
Økosystem | Inkluderer alle de levende organismene i et område, miljøet de lever i, og samspillet mellom dem. |
Økosystemtjenester | Alle goder, tjenester og produkter vi mennesker får fra naturen. Også kjent som naturgoder. |
Økosystembasert forvaltning | Tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen det har på økosystemet. |