Introduksjon

Hvert enkelt tiltak og inngrep i naturen har begrenset effekt, men samlet sett fører det til at naturmangfold går tapt. Endringsblindhet, hvor vi ikke legger merke til gradvise endringer, er noe alle har og fører til at vi aksepterer en stadig dårligere tilstand for naturen.

Lørenskog kommune

Målet med strategien for naturmangfold i Lørenskog kommune er å stanse tapet av naturmangfold og ta vare på naturverdiene våre. For at vi skal nå målet, må det gjennomgripende, tverrsektorielle endringer til. Strategien beskriver fremgangsmåtene for hvordan målet skal nås gjennom bedre kunnskap, økt kompetanse og en mer naturvennlig forvaltning (Figur 1). Den beskriver også hvilke virkemidler og føringer som ligger til grunn, og støtter opp om lokale, regionale, nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold.

Figur 1: Målet med strategien og fremgangsmåtene vi skal bruke for å nå målet.

Strategien for naturmangfold er et sektorovergripende, felles, retningsgivende verktøy som vil bidra til å ivareta naturmangfoldet i kommunen gjennom kunnskapsbasert forvaltning. Den vil være viktig ved revidering av eksisterende planer og i nye planer og prosjekter som vil påvirke naturmangfoldet i kommunen. Strategien er også viktig for å bevare og restaurere (reparere) naturområder, identifisere tiltak og skjøtselsbehov, og for å bedre kunnskapen og øke kompetansen.

Strategien sikrer at vi alle trekker i samme retning for å nå målet om å stanse tapet av naturmangfold gjennom kunnskapsbasert forvaltning Den vil også bidra til å forankre arbeidet med å nå målet, og øke forutsigbarheten i beslutningsprosesser der ulike interesser avveies. Strategien bygger blant annet på kommuneplanen og erfaringer fra andre kommuner.

1.1 Hvordan leser du denne strategien?

Strategien beskriver Lørenskog kommunes langsiktige mål for naturmangfold og naturforvaltning, hvordan vi skal nå disse målene, hvilke virkemidler vi har og hvilke føringer som ligger til grunn.

Strategien er kortfattet og overordnet, med utfyllende informasjon om enkelttemaer er samlet i et vedlegg som revideres samtidig med strategien, men som også kan oppdateres ved nye eller oppdaterte føringer. Tilknyttet strategien er det flere handlingsplaner, både eksisterende og fremtidige, med konkrete tiltak for ulike tema og innsatsområder. Disse handlingsplanene vil rulleres hyppigere enn strategien, og tilpasses ved behov.

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i kommunen er oppsummert i et forprosjekt fra 2021. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i kommunen er heldigitalt, og vil oppdateres kontinuerlig med ny kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget består av et kart over naturmangfoldet, og en nettside der alle rapporter og kartlegginger av naturen i kommunen er offentlig tilgjengelig. Forklaring: nettsiden er under arbeid, og lenke legges inn når strategien publiseres.

En liste over enkelte fagbegrep finner du nederst på alle sidene i strategien.

1.2 Hva er naturmangfold, og hvorfor er det viktig?

Naturmangfold omfatter biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, og økologiske prosesser.

Biologisk mangfold er variasjonen i alt liv fra gener til arter og økosystemer. Landskapsmessig mangfold er variasjonen i naturtyper der det biologiske mangfoldet lever, og sammenhengen mellom naturtypene. Grunnlaget, bokstavelig talt, for både landskapsmessig og biologisk mangfold, er geologisk mangfold. Geologisk mangfold er variasjonen i berggrunn, mineraler og landformer, og prosessene som skaper og former dem. Økologiske prosesser inkluderer interaksjoner mellom ulike former for mangfold, fra lokale prosesser som fotosyntese til globale prosesser som vannets kretsløp.

Igletjern Lørenskog kommune

En vanlig måte å synliggjøre og verdsette naturen på er ved å definere naturgoder, også kjent som økosystemtjenester. Det er alle goder, tjenester og produkter vi får fra naturen. I tillegg til at naturen har verdi for oss, har den også egenverdi. Det vil si at den har verdi i seg selv og en rett til å eksistere, uavhengig om det er til nytte eller ulempe for oss. Både egenverdi og naturgoder, også de som er vanskelig eller umulig å sette en økonomisk verdi på, må få plass i beslutningsprosesser.

FNs naturpanel har utviklet et sett med begreper og indikatorer for naturverdier som inkluderer verdenssyn, kunnskapsverdier, grunnleggende og spesifikke verdier, se også kapittel 1.2 om verdsetting av natur i vedlegget.
Naturgoder kan deles inn i fire typer tjenester (Figur 2):

1. Grunnleggende tjenester er prosesser og produkter som alt annet avhenger av.
2. Regulerende tjenester påvirker oss direkte, og vi legger særlig merke til dem når de ikke fungerer som de skal.
3. Forsynende tjenester benytter vi direkte, og er lettere å sette en prislapp på.
4. Kulturelle tjenester er alle de ikke-materielle tjenestene vi får fra naturen.

Figur 2: Naturgoder

1.3 Naturmangfoldet i Lørenskog

Lørenskogs naturmangfold er fordelt i skogen, byggesonen og kulturlandskapet. Kommunen kan grovt sett deles i to, med store skogsområder i sør og kulturlandskap og byggesone i nord.

Over halvparten av kommunens areal er skog, hvor det meste ligger innenfor markagrensa og er på privat grunn. Kommunal skog består av mindre skogholt, de fleste i bebyggelsen. Skoglandskapet i kommunen er hovedsakelig næringsfattige bergarter, men det karakteristiske landskapet med de nord-sørgående åsryggene og dalene i Østmarka, gir opphav til et stort naturmangfold. Mye av skogen i Lørenskog er gran- og furuskog med innslag av løvskog og myr. Det er flere viktige naturtyper i skogen, for eksempel gammelskog og fisketomme vann. Mye av det biologiske mangfoldet og de truede artene i kommunen finnes i skogen, og da særlig i gammelskog.

Kulturlandskapet mellom skogen og byggesonen er mosaikkpreget. Det ligger under marin grense og består av leire og løsmasser, med matjord av høy kvalitet og viktige naturtyper som elvesletter, ravinedaler, gamle trær, amfibiedammer, slåttemarker og naturbeiter. Byggesonen i nord er delt av to gjennomfartsårer for tog og bil og inneholder nærnatur som små skogholt, gamle trær, parker og vassdrag. Nærnaturen er viktig for naturopplevelser, men også for naturmangfold, overvannshåndtering og karbonlagring.

Ravine på Vallerud Lørenskog kommune

Vi har mye ferskvann i Lørenskog – hele fem prosent av kommunens areal. Det meste er i alle innsjøene og tjernene i marka, men det er også flere viktige vassdrag og blågrønne korridorer i kulturlandskapet og byggesonen. Elver, bekker og innsjøer er en viktig del av naturmangfoldet, men også for folkehelsa, og må tas vare på og styrkes. Kantvegetasjonen langs vassdragene er viktige leveområder og vandringskorridorer for arter. Det er registrert flere tusen arter i Lørenskog. Noen er uønskede fremmede arter som vi må begrense og bekjempe, mens andre er truede arter som vi må ivareta.

Litt over tre prosent av kommunens areal er vernet. To naturreservater ligger i sin helhet i Lørenskog, Styggvassdalen og Tretjernhøla, mens Ramstadslottet naturreservat deler vi med Rælingen kommune. En mindre del av Østmarka nasjonalpark ligger også i Lørenskog. I tillegg har vi to vernede trær i byggesonen. Se også kapittel 1.1 om naturmangfold i Lørenskog i vedlegget.

Begrepsliste til naturmangfoldsstrategien