Svaner – store og elegante
Svaner er de største fuglene i andefamilien. De har lang hals og hvit fjærdrakt. I Lørenskog ser vi oftest knoppsvane, særlig ved Langvannet. Knoppsvanen har rødoransje nebb og er kjent for å forsvare ungene sine. Det er den største fuglen som hekker i Norge, med en vekt opp mot 15 kg. Sangsvanen er litt mindre, er svært sky og har gult nebb.
Visste du at svaner kan ha samme partner hele livet?
Gjess – høyrøstede og sosiale
Gjess er kraftige fugler med kortere hals enn svaner, og kan samle seg i store flokker. De vanligste artene i Lørenskog er grågås og kanadagås. I perioder har vi også besøk av hvitkinngås og kortnebbgås på vei til og fra hekkeområder lengre nord. Det kan være vanskelig å se forskjell på ulike arter av gjess. For eksempel kan hvitkinngås forveksles med kanadagås.
Visste du at gjess har sterke sosiale bånd og passer godt på hverandre?
Ender – små og fargerike
Ender er de minste i andefamilien. Der hunnene og hannene hos svaner og gjess ser nokså like ut, er ofte hunnene hos ender brune, mens hannene kan ha sterke farger. Stokkanda er den mest vanlige i Lørenskog. Hannen har et skinnende grønt hode og gult nebb.
Visste du at hannen kan miste sin flotte fjærdrakt etter hekkesesongen og bli mer lik hunnen? Dette kalles ofte høstdrakt eller kamuflasjedrakt.
Kanadagås– uønsket fremmed art
Kanadagjess ved Langvannet.
Jonas Ruud, Lørenskog kommune
Kanadagåsa er en uønsket fremmed art. Den ble satt ut i Norge som pryd- og jaktfugl fra 1930 til 1990. Bestanden har økt og spredt seg, og kan fortrenge andre arter. Takket være målrettet arbeid har det blitt mindre kanadagås i Lørenskog de siste årene.
Hvordan forvalter vi kanadagåsbestanden i Lørenskog?
Kommunen gjennomfører både eggsanking og jakt for å holde bestanden av kanadagås under kontroll. Eggsanking og jakt krever tillatelse fra grunneier, og må skje uten å forstyrre fuglene unødig. For å jakte må du også ha bestått jegerprøven og det må skje etter gjeldende jakttider og forskrifter.
Kanadagåsegg og -reir.
Viltoppsynet
Hvert år sanker vi egg fra kanadagås i april og mai, når fuglene ruger. Vi starter i bynære områder i slutten av april, og fortsetter i Østmarka ut mai. Når vi finner et reir, tar vi ut alle eggene bortsett fra ett. Det gjør at gåsa blir værende og ruger på det ene egget, i stedet for å legge nye egg.
For hvert år har det blitt færre reir med kanadagås. På noen av de gamle reirplassene finner vi nå grågås i stedet.
For å ivareta sikkerheten er det ikke lov å jakte i Rådhusparken eller andre tettbygde områder. I Østmarka, blant annet ved Mønevann, foregår det både jakt og skadefelling av kanadagås.
Vi har vurdert å bruke laser for å skremme bort gjess. Forskning viser at dette har liten effekt. Gåsa blir skremt i starten, men kommer ofte tilbake etter et par timer. Hvis man bruker laser ofte, venner de seg til det og kommer tilbake allerede etter en halvtime.
Forvaltning og lovverk
Fugler forvaltes blant annet etter naturmangfoldloven og viltloven. Disse lovene skal sikre at arter og leveområder blir tatt vare på, også de som kan oppleves som plagsomme. Selv om noen arter skaper utfordringer for oss, er de en del av naturen og har viktige funksjoner. Av erfaring vet vi nå at det å redusere eller fjerne bestander av noen dyr, kan skape ubalanse og føre til større problemer.
Det er generelt ikke lov å fjerne eller skyte fugler uten tillatelse – det krever godkjenning fra grunneier, og i noen tilfeller også fra myndighetene og faglig vurdering.
I Norge er forvaltningen av fugler et samspill mellom flere offentlige etater i tillegg til kommunen. Avhengig av art og område ligger også forvaltningsansvaret hos Miljødirektoratet, Statsforvalteren, Mattilsynet og flere. Frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner bidrar også.
Her finner du en liste med jakt- og fangsttider i Norge
Viltforvaltning i Lørenskog kommune