Språk gir muligheter – en inkluderende språkreise

Planen skal sikre at minoritetsspråklige elever får et tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Dette innebærer:

• At elever med rett til særskilt språkopplæring får et konkret og gjennomførbart tilbud.
• At skolene følger lovverket og har rutiner for kartlegging, vedtak og oppfølging.
• At undervisningen fremmer språkutvikling, faglig mestring og sosial inkludering.

I praksis betyr dette at skolen må ha oversikt over hvilke elever som har rettigheter, og sørge for at tiltakene faktisk gjennomføres i klasserommet.

Minoritetsspråklige elever har et annet morsmål enn norsk eller samisk. De kan være:

• Nyankomne elever med mangelfulle norskferdigheter.
• Elever som har bodd lenge i Norge, men fortsatt har behov for språklig støtte.
• Elever som snakker flere språk hjemme og har varierende ferdigheter i norsk.

I praksis: Lærere må være oppmerksomme på språklige utfordringer, selv hos elever som virker muntlig sterke, men strever med lesing, skriving eller faglig språk.

3.1 Lovgrunnlag (§ 3-6)

Elever med annet morsmål enn norsk/samisk har rett til særskilt språkopplæring til de behersker norsk godt nok til å følge ordinær undervisning. Dette kan inkludere:

• Forsterket opplæring i norsk (FON)
• Morsmålsopplæring
• Tospråklig fagopplæring

I praksis: Skolen må kartlegge elevenes språkferdigheter og fatte vedtak. Vedtaket skal følges opp med konkret undervisning. Se pkt.7 om vedtak.

FON er tilpasset opplæring i norsk som andrespråk. Den skal hjelpe elevene med å utvikle språkferdigheter som trengs for å mestre fagene. Opplæringen skal primært gis i alle timer i norskfaget, men kan også integreres i andre fag der språkutvikling er viktig. Når en elev har behov for FON, vil det ofte også være behov for tilrettelegging i øvrige teoretiske fag.

Eksempler på praksis:

• Bruke visuell støtte, modeller og konkretisering i undervisningen.
• Jobbe med begreper og faglig språk i alle fag.
• Tilpasse tekster og oppgaver til elevens språknivå.
• Organisere undervisning i små grupper med fokus på språk, eksempel: stasjonsundervisning.

Samarbeid er nøkkelen: Kontaktlærer, faglærere og eventuelle ressurspersoner må planlegge sammen og følge opp eleven systematisk.

5.1 Valg av plan

Skolen kan velge mellom:

• Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter brukes i innføringstilbudet. Kan også brukes for enkeltelever med behov, etter vedtak.
• Ordinær læreplan i norsk med tilpasninger

I praksis: Nyankomne elever starter ofte med grunnleggende norsk. Når de har utviklet språkferdigheter, kan de gradvis gå over til ordinær norskplan.

5.2 Grunnleggende norsk – I praksis

Planen er delt inn i seks kjerneelementer, med kompetansemål på tre nivåer. Den gir rom for tilpasning og tverrfaglig arbeid.

Eksempler:

• Muntlig kommunikasjon: Samtaler, rollespill, presentasjoner. 
• Språklæring: språklæringslogg, visuelle hjelpemidler, sammenligne norsk og morsmål.
• Lesing: Arbeid med enkle tekster, fagtekster, lesestrategier.
• Skriftlig tekstskaping: Skrive korte tekster, bruke skriverammer.
• Språk og teknologi: digitale presentasjoner, oversettelsesverktøy, læringsapper.
• Språklig og kulturelt mangfold: Samtaler om språk, identitet og kultur.

Før vedtak fattes, skal elevens norskferdigheter kartlegges med Udirs kartleggingsverktøy 
Trondheimstesten kan benyttes ved førstegangsvedtak. 

Formålet med å kartlegge minoritetsspråklige/flerspråklige elever er å finne ut hvor langt elevene er kommet i sin språklige og faglige utvikling, slik at man kan tilpasse opplæringen etter elevenes erfaringer og forutsetninger. Noe kartlegging er pålagt for at elevene skal få oppfylt sine rettigheter om særskilt språkopplæring. Annen kartlegging er nødvendig for å gi et godt pedagogisk tilbud. Kartlegging gir mulighet til å finne ut av hva eleven mestrer, ikke bare hva eleven ikke mestrer.

I Lørenskog kommune skal alle skolene benytte seg av Udirs kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk til elever som har fon-vedtak gjennom hele året. 

Se utfyllende informasjon om kartleggingsverktøy, og beskrivelser av gjennomføring, under vedlegg.

I praksis:

• Kartlegging bør skje tidlig – helst innen få uker etter skolestart, og dynamisk gjennom året.
• Vedtaket må være tydelig: Hva skal eleven få? Hvor ofte? Hvem har ansvar?
• Kartlegging må være systematisk og dynamisk – ikke bare én gang i året.

• Når kartlegging viser at en elev har rett til særskilt språkopplæring, skal skolen fatte et enkeltvedtak om hva eleven får tilbud om. Vedtak skrives i Websak, hvor det også ligger mal. 
• Omfang årstimer må vurderes individuelt. Under er det beskrevet et minimum. Skolene vurderer om det er behov for høyere tildeling. 
  • Nyankommen elev i innføringstilbudet: minimum 380 årstimer
  • Nyankommen elev i ordinær klasse: minimum 114 årstimer
  • Elev i ordinær klasse, med svært lite norskferdigheter, med behov for FON: minimum 76 årstimer (gjennomføres helst i klasserommet)
  • Elev i ordinær klasse, med begrenset norskferdigheter, med behov for FON: minimum 57 årstimer (gjennomføres helst i klasserommet)
  • Elev i ordinær klasse, med behov for FON: minimum 19 årstimer (gjennomføres helst i klasserommet)
• Når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, og kan følge ordinær opplæring, skal foresatte sendes forhåndsvarsel skriftlig. Det skal fattes vedtak når opplæringen avsluttes, før perioden er over.
• Før vedtak fattes, skal elev og foresatte varsles: 
  • Muntlig av kontaktlærer
  • Skriftlig av ledelsen
• Foresatte har inntil to uker til å uttale seg, etter forhåndsvarsel, før vedtaket gjøres.
• Vedtaket skal følge reglene i forvaltningsloven, og saken må være godt dokumentert. I Lørenskog kommune fattes vedtak for inntil ett år av gangen.
• Eleven skal få si sin mening om behovet for støtte i norsk. Skolen skal ta hensyn til elevens alder og modenhet.
• Samtale med eleven skal dokumenteres og legges i elevens mappe. 

Elever med vedtak om forsterket opplæring i norsk trenger tilrettelegging i alle fag og timer, både i klasse og i grupper. Undervisningen må planlegges med tanke på elevens behov, og faktorer som elevantall, lærerressurser, rom og kompetanse påvirker hvordan opplæringen organiseres.

For å sikre et godt og helhetlig tilbud, er det viktig med felles planleggingstid og samarbeid mellom lærere. Det finnes ulike måter å organisere opplæringen på, slik at den tilpasses elevenes språknivå og behov.

Beskrivende årshjul for ansatte

Ansatte i Lørenskog kommune finner årshjulet i Compilo, id 31328 

God opplæring krever samarbeid og kompetansebygging.

I praksis:

• Felles planlegging mellom faglærere og FON-lærer.
• Deling av undervisningsopplegg og erfaringer.
• Kompetanseheving i andrespråksdidaktikk og flerspråklighet.

Skoleledelsen må legge til rette for samarbeid og utvikling.

Elever vurderes etter den læreplanen de følger. Når de har tilstrekkelige ferdigheter, skal de over i ordinær opplæring.

I praksis:

• Overgangen må være planlagt.
• Eleven kan fortsatt trenge støtte i fagene.
• Vurdering må ta hensyn til språklige utfordringer.

Elever som følger læreplan for grunnleggende norsk  

• det gis ikke vurdering med karakter i opplæring i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
• lærer skal derfor heller ikke sette karakter i ordinær læreplan i norsk
• ved avslutning av grunnskolen, dersom eleven fortsatt følger grunnleggende norsk, føres:
  • “Ikke vurderingsgrunnlag (IV)” i ordinær norsk
  • kode (FAM41) som viser hvilken særskilt språkopplæring eleven har fått og på hvilket nivå

Fritak fra vurdering med karakter

• Elevene skal ha vurdering med karakter etter innføringstilbud (inntil to år) er gjennomført. 
• Elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av et opplæringsår, skal få fritak fra vurdering med karakter i alle fag dette opplæringsåret, dersom foreldrene ber om det.
• Elever kan søke om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, dersom de har hatt rett til særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet, eller i videregående opplæring. 
• Fritak gis ikke automatisk. Skolen kan ikke innvilge fritak uten vedtak, og foresatte må sende søknad.

Fremmedspråk i ungdomsskolen kan tilpasses eller byttes ut

• Elever kan få tilpasset opplæring i fremmedspråk basert på språknivå.
• Skolen kan vurdere om eleven i stedet bør følge språklig fordypning som alternativ, dersom dette er pedagogisk og praktisk mulig.
• Kartlegging av språkferdigheter ligger til grunn for beslutningen.

Ved overgang til videregående
Dersom en elev har fritak for karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal eleven søkes inn individuelt. Se https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900/§4-20. Eleven har likevel rett til inntak i videregående skole. 

• Tidlig innsats og rask igangsetting av tiltak.
• Helhetlig tilnærming til språk og fag.
• Individuell tilpasning basert på kartlegging.
• Systematisk oppfølging og vurdering.
• Tverrfaglig samarbeid og kompetansebygging.
• Inkluderende praksis som verdsetter flerspråklighet.