Den voksne kan bruke teksten og bildene som et utgangspunkt for å forklare rettighetene til barnet/ungdommen.
Kortet kan enten deles ut i forkant av samtaler slik at barnet/ungdommen kan forberede seg eller gjennomgås i samtalen.
På baksiden av kortet står telefonnummeret til «alarmtelefonen for barn og unge», «barnevernvakten» og «Lørenskog barneverntjeneste». Barnet/ungdommen kan ringe disse telefonnumrene dersom de har behov for å snakke med noen eller få umiddelbar hjelp. På baksiden av hvert kort er det også plass til å skrive navn og telefonnummer til den som har gitt barnet/ungdommen kortet.
Samtalekortet er tilpasset tre aldersgrupper hvor innholdet i teksten er det samme, men det visuelle uttrykket er ulikt. Aldersgruppene er:
Småbarn, barn og ungdom vil relatere til ulike bilder, situasjoner og gjenstander. I samtalekortet for de minste barna, er det for eksempel bilder av ulike leker som små barn leker med og kan kjenne igjen. Dette kan åpne for en innledende samtale om hva barnet liker å leke med. Å dele kortene inn i ulike aldersgrupper er derfor en måte å legge til rette for at barnet kan relatere til situasjonen det er i.
Maria Therese Torset-Granli / Lørenskog kommune
Hvordan møter vi barn og foreldre?
Utgangspunktet for en god samtale er at alle vet hvorfor vi skal snakke sammen og hva vi skal snakke om.
Eksempel: «I dag har jeg invitert deg hit for å fortelle deg om hvordan vi i barnevernstjenesten skal hjelpe deg og familien din».
Når vi snakker med barn er det viktig at vi justerer oss etter barnet og legger til rette for at barnet får mulighet til å delta på sine premisser og ut ifra sitt utgangspunkt. I denne sammenhengen innebærer det at vi bruker ord og uttrykk som barnet forstår og kjenner, at vi gir eksempler som er relevante for barnet og at vi følger barnets tempo og rytme i samtalen.
Eksempel: «I dag vil jeg fortelle deg om rettighetene dine. Rettigheter er kanskje et litt vanskelig ord, det synes i hvert fall jeg.» Her støtter vi barnet ved å anerkjenne at dette er et vanskelig begrep. «Det betyr at det er noen ting du har krav på eller rett til fordi det står i en lov. En rettighet som jeg tror du har hørt om på skolen, er at alle barn har rett til å gå på skole.» Her bruker vi et eksempel som vi vet at barnet kan relatere til, slik at vi sikrer forståelse. «Ja, det har du hørt om, så bra.» «I barnevernstjenesten har barn også rettigheter og det er disse jeg skal fortelle deg om i dag».
Vi bruker eksempler, beskrivelser og pauser aktivt for å sikre at barnet forstår det vi snakker om. Vi repeterer så mange ganger som vi opplever at det er nødvendig og går ikke videre i samtalen uten at vi er sikre på at barnet forstår.
Eksempel «Kan du fortelle meg hva vi skal snakke om i dag, sånn at jeg er helt sikker på at jeg har forklart deg godt nok?» Her er det viktig at den voksne tar ansvar for å ha forklart godt nok. Barn kan føle seg dumme hvis de ikke forstår og blir usikre. Dersom dette skjer, skal vi ta ansvar i situasjonen. Eksempel: «Nå kjenner jeg at jeg ikke har vært så god til å forklare. Det skjer noen ganger, jeg synes disse ordene kan være litt vanskelige. Håper du kan gi meg flere sjanser, jeg prøver igjen».
Barn kan ha behov for pauser i samtalen. Å snakke med barn om rettighetene deres kan oppleves både vanskelig og tungt for barnet. Dersom barnet tar avstikkere fra tema skal vi tillate dette, følge det og føre det tilbake.
Eksempel: Barnet sier: «Vet du hva? I går så jeg en sommerfugl på vei hjem fra skolen». Vi kan følge barnet ved å si: «Oi, hvilken farge hadde den? Vil du fortelle om den?» Når barnet har fortalt om dette tema, fører vi barnet tilbake til hovedtema «for litt siden snakket vi om at du kan ha med deg en du stoler på når du skal snakke med meg».
Anerkjennelse og empati uttrykkes ved at vi lytter aktivt til barnet, uttrykker aksept både verbalt og non-verbalt, tar imot det barnet forteller og bekrefter barnets følelser.
Eksempel: Barnet ser ned, sitter urolig på stolen når jeg forteller om meldeplikt. Jeg sitter avslappet, ser på barnet med et vennlig uttrykk, sier «jeg la merke til at når jeg begynte å fortelle om meldeplikt, så endret du deg litt. Det så ut som at du ble litt urolig?». Barnet nikker. Jeg sier: «kan du fortelle meg hva det er med meldeplikten som gjør deg urolig?». Barnet forteller at det ble så vanskelig sist læreren fortalte foreldrene hva barnet hadde sagt. Jeg bekrefter barnets følelser: «da er det ikke rart at du blir urolig når jeg forteller deg om meldeplikt. Du husker jo hva som skjedde sist og er kanskje redd det samme skal skje igjen?». Barnet nikker, gråter. Jeg sier: «dette blir du trist av å tenke på. Jeg skjønner at det som skjedde med læreren ble skikkelig vanskelig for deg. Vi må passe på at når du og jeg snakker sammen, så skal du vite om det er noe av det du sier som utløser min meldeplikt. Hvordan kan vi gjøre det synes du?».
I eksempelet uttrykker vi aksept og empati for barnets følelse av usikkerhet rundt meldeplikten. Vi inviterer barnet til å medvirke ved å gi rom for at barnet kan uttrykke følelser, få rom til å dele opplevelser og komme med forslag til løsninger.
Alderstilpasset begrepsavklaring
I arbeidet med samtalekortene vurderte vi nøye hvilke begreper vi skulle introdusere barn og unge for. Vi har valgt å bruke de begrepene som er anvendt i lovverket, fremfor å omskrive til enklere begreper. Vi mener det er viktig å anvende lovtekstens begreper slik at det ikke er tvil om hva som formidles til barnet/ungdommen. Med det legges et større ansvar på oss for å gi barnet/ungdommen gode, alderstilpassede forklaringer av begrepenes betydning.
Under følger en oppsummering av begrepene vi bruker og hvordan vi forklarer dem for barn og unge.
Begreper som brukes av barneverntjenesten
Plikt - betyr noe vi må gjøre, og det er lover og regler som bestemmer når vi voksne har en plikt eller ikke. Det er ulike plikter som gjelder når vi snakker med deg:
Taushetsplikt - betyr at du skal kunne snakke med oss om det du vil uten å være redd for at andre skal få vite hva du har sagt. Det er vår plikt å passe på det. Noen ganger hender det at det barn og unge forteller oss er så alvorlig, at vi har plikt til å melde fra. Da skal vi alltid forklare dette for deg.
Meldeplikt – er et ord vi bruker når det barn og unge forteller oss er alvorlig. Da kan vi ha plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Meldeplikten vår gjelder hvis vi tror at et barn eller ungdom blir utsatt for noe av dette:
- Mishandling (som betyr at barn blir utsatt for vold: som slag, spark, klyping og/eller stygge ord og trusler som gjør at barn blir redde og triste)
- Alvorlig omsorgssvikt (som betyr at barn ikke blir tatt godt nok vare på, ikke blir beskyttet godt nok eller ikke føler seg trygge)
- Ikke kommer til behandling eller undersøkelse dersom de er syke eller skadet
- Hvis barn eller unge med funksjonsnedsettelse ikke får hjelpen de trenger
Avvergingsplikt – betyr at alle har en plikt til å søke å forhindre at en straffbar handling skjer.
- Noe som voksne kan få straff for å ha gjort
- Noe straffbart som kan komme til å skje
- Noe som straffbart som skjer nå
- Noe straffbart som kan skje igjen
Rettighet - er noe man har krav på å få, fordi det er bestemt i lover og regler. De voksne må vite hvilke rettigheter barn og unge har, og forklare dette på en måte som gjør at de forstår det. Når vi snakker med deg, har du disse rettighetene:
- Ha med en person du er trygg på - betyr at en du kjenner, stoler på eller er glad i kan få være med deg når du skal snakke med en barnevernskonsulent. Det er du som skal velge hvem den personen er. Det kan for eksempel være en tante, lærer eller trener.
- Få si hva du mener - betyr at du trygt kan si hva du mener, og at du blir hørt i de sakene som gjelder ditt liv. Det betyr også at opplevelser, erfaringer og kunnskap om ditt liv skal komme frem i samtaler med barnevernstjenesten. Barn og unge har rett til å si hva de mener, men ikke en plikt. Derfor er det også greit dersom du ikke vil si noe.
- Bli lyttet til - betyr at vi voksne lytter til det du forteller oss. Når de voksne skal bestemme noe er det viktig at de vet hva som er viktig for deg. Å bli lyttet til er en rettighet, men det kan hende at de voksne bestemmer noe annet enn det du vil. Alle beslutninger de voksne tar, skal være til det vi mener er barnets beste.
- Få hjelp til å forstå - betyr at du får informasjon på en sånn måte at du forstår det de voksne sier og mener. De voksne har en plikt til å forklare noe mange ganger og på forskjellige måter, helt til du forstår det som blir sagt eller bestemt.
- Skal føle deg trygg - betyr at vi voksne har ansvaret for å finne ut av hva som gjør deg så trygg som mulig når du skal snakke med oss. Det kan for eksempel være at du trenger å ha med deg en person du er trygg på, eller å få mer informasjon om samtalen vi skal ha.
- Får vite hva som skjer fremover - betyr at de voksne skal fortelle deg hva som skjer når samtalen er slutt. Det er viktig at du vet hva som skal skje dersom det skal tas viktige beslutninger som påvirker livet ditt, eller om det er lagt en plan for hva som skjer fremover.
- Får vite hvem som får høre det du har fortalt - betyr at du skal få vite hva vi skal bruke det du har sagt til. De voksne kan ikke fritt dele informasjon om det som er snakket om, uten at du får vite det og uttale deg om det. Dersom loven sier at vi må dele noe av det du har sagt, skal vi fortelle deg det.