Historiske Lørenskog

Skårer gård ble trolig ryddet i sen vikingtid. Gården lå øde i senmiddelalderen, og først i 1593 er det kjent en bruker igjen. Fra 1950 skjedde en økning i utbyggingen i Lørenskog og store deler av gårdens jord ble solgt eller ekspropriert til industri- og boligområder, og gårdsdriften ble lagt ned. 

I 1971 kjøpte Lørenskog kommune gården, og gjorde den senere om til museum. Siden den gang har museet huset mange arrangementer og utstillinger. Lørenskog bygdemuseum drives i dag av Museene i Akershus. I dag fungerer museet som en grønn møteplass i et stadig mer fortettet og urbant lokalmiljø. Det er bygget nytt utstillingslokale i låven, etablert skolehager og parsellhager og museet er nå helårsåpent. I 2020 ble det bygget drivhus til stor glede for museets gartnere, og i år skal det etableres en fast bigård. Lørenskog hagelag har ansvar for stell av hagen rundt våningshuset. Lørenskog husflidslag og Lørenskog historielag driver sine aktiviteter i lokaler i låven. Hønene eies og stelles av Lørenskog økolag.

Åge Larsen med ledsager på Skårer gård i 1940 Akershus fylkesmuseum 1940 - MiA - Museene i Akershus Skårer gård i 1949 Widerøesamlingen 1949, MiA - Museene i Akershus Skårer gård i 1955 Widerøesamlingen 1955, MiA - Museene i Akershus Skårer gård i 1956. Bak ser vi Skårersletta og Rolvsrud gård. Widerøesamlingen 1956, MiA - Museene i Akershus

Løken har navn som er fra før vikingtid. Selve gården kan være ryddet før eller i vikingtid. I gammelnorsk tid var gården delt i en nordre og en søndre gård, hvor den søndre ble lagt ned i senmiddelalderen mens den nordre holdt seg. I 1834 ble gården delt i Øvre og Nedre Løken. 

Utbyggingen av Løken begynte før krigen. På 1970-tallet ble det opprettet flere borettslag der, og gårdsdriften ble nedlagt. Bygningene på Nedre Løken ble revet da området ble utbygget. Gårdstunet på Øvre Løken eksisterer fremdeles, selv om gårdsdriften ble nedlagt i 1967. Våningshuset kan være fra 1750.

 

Løkengårdene - Nedre Løken gård i 1949 Widerøesamlingen 1949, MiA - Museene i Akershus Øvre Løken gård i 1949. Bak ser vi Skårer gård og Rolvsrud gård på hver side av Skårersletta. Widerøesamlingen 1949, MiA - Museene i Akershus Øvre og Nedre Løken gård i 1955 Widerøesamlingen 1955, MiA - Museene i Akershus Øvre Løken gård i 1965. I bakgrunnen ser vi Emaljeverket Widerøesamlingen 1965, MiA - Museene i Akershus

Benterud nevnes som husmannsplass under Løken fra 1730-tallet. I 1862 ble Benterud skilt ut som eget bruk. Det har blitt sagt at tømmerlass som skulle til Oslo fra Enebakk ikke kom frem på grunn av dårlig føre. Furutømmeret ble liggende på Benterud, og huset ble bygget av dette tømmeret. Våningshuset er fra 1850–1860. Gårdsdriften har opphørt, og våningshuset ligger nå blant annen bebyggelse. Benterud skole ligger nå på gamle Benteruds gårds grunn.

Benterud gård i 1961. I bakgrunnen ser vi Skårersletta. Widerøesamlingen 1961, MiA - Museene i Akershus Benterud gård i 1965. Til venstre skimtes bebyggelsen på Vallerud. Widerøesamlingen 1965, MiA - Museene i Akershus Benterud gård, familien og kyr foran våningshuset Håkon Benterud Kyr på Benterud gård Håkon Benterud

Rolvsrud ble ryddet i kristen tid. På 1300-tallet ble Nonneseter kloster eier av Rolvsrud gård. Gården lå øde i senmiddelalderen, og det er ikke kjent noen bruker før 1617. I 1759 ble gården delt i Søndre og Nordre Rolvsrud. Nordre Rolvsrud ble utparsellert i 1913 og 1931. Søndre Rolvsrud ble solgt til industritomter i 1957, og Emaljeverket A/S etablerte seg her i 1960-61. Gården ble revet på 1990-tallet. 

På Rolvsrud bygget Lørenskog Boligbyggelag eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger på 1940- og 50-tallet. Disse boligene, som fremdeles står, lå i starten som en forstadsøy i det øvrige jordbrukslandskapet langs Skårersletta.

Rolvsrud gård i 1956. Bak ser vi idrettsplassen og etterkrigsbebyggelsen på Rolvsrud Widerøesamlingen 1962, MiA - Museene i Akershus Emaljeverket og Rolvsrud i 1962 Widerøesamlingen 1962, MiA - Museene i Akershus

Solheim gård lå inntil det tidligere Solheimkrysset mellom Strømsveien og Skårerveien. Solheim var et bruk under Kjenn gård. Jordene på gården ble brukt til kornproduksjon.

Solheim gård ble revet i forbindelse med at fylkesveien ble utvidet til fire felts motorvei (riksvei 159) i 1982.

Solheim gård i 1955. Bak skimter vi litt av småbruket Mailand. Widerøesamlingen 1955, MiA - Museene i Akershus Solheim i 1956. Her ser vi blant annet Solheim skole, Solheim gård, Kjenn gård, småbruket Mailand og Langvannet Widerøesamlingen 1956, MiA - Museene i Akershus Solheim gård ved det tidligere Solheimkrysset i 1961. Bak ser vi Kjenn gård og Langvannet Widerøesamlingen 1961, MiA - Museene i Akershus

Kjenn gård ble trolig ryddet i vikingtida. Det er antatt at navnet opprinnelig var tjorn eller tjarn, som betyr tjern. Gården lå øde i senmiddelalderen. Det er ikke kjent noen ny bruker før i 1612. Kjenn gård ble i 1897 delt i ti deler (deriblant Kinnskogen og Mailand), og rundt 1900 ble gården ytterligere delt i parseller. Rundt 1960 var det meste av jorda bebygget. Tunet til Kjenn gård lå mellom dagens rådhus og Kjenn skole. 

Kjenn gård og bruket Mailand har gitt navn til Kjenn skole og Mailand videregående skole.

Kjenn gård og småbruket Mailand i 1955. Bak ser vi Langvannet og Svenskefurua. Widerøesamlingen 1955, MiA - Museene i Akershus Kjenn gård og småbruket Mailand i 1956 Akershus fylkesmuseum 1956, MiA - Museene i Akershus