Sofiia Mykhalevych pakker ut blomster i fargene til det ukrainske flagget, som ordfører Ragnhild Bergheim hadde med til besøket.
Gard Haglund, Lørenskog kommune
Av familien på fire kom mor Nataliia, datteren Sofiia og sønnen Roman til Lørenskog i mars 2022, far Oleksandr kom til Norge og Lørenskog noen måneder senere. Siden familien hadde kjente i Lørenskog de kunne midlertidig bo hos, var de ikke på et mottak i påvente av å bli bosatt av kommunen. De var kun innom ankomstsenteret i Råde for registrering.
– Å komme til Norge og Lørenskog etter å ha flyktet fra hjemmet vårt som ligger vest i Ukraina nær byen Lviv var godt. Det var forferdelig å reise fra familie og venner, men veldig godt å være her hvor vi har blitt tatt godt imot og er trygge, sier Nataliia.
Har lært norsk på få måneder
Ordfører Ragnhild Bergheim er imponert over hvor gode de har blitt i norsk, og det på under ett år.
– Vi var veldig opptatt av å lære norsk så raskt som mulig. Språket er på mange måter inngangsbilletten til deltakelse i samfunnet og viktig for integreringen, legger Sofiia til.
Sofiia er 16 år og går første året på Lørenskog videregående skole. Hun går i en helt vanlig klasse hvor all undervisning foregår på norsk.
– Det var ganske vanskelig i starten å henge med på undervisningen som kun foregikk på norsk, men alle i klassen er veldig flinke til å hjelpe meg når jeg ikke forstår og ønsker at jeg skal lykkes, smiler hun.
Sofiias lillebror, Roman (14) går fortsatt i ukrainsk introduksjonsklasse på Fjellhamar skole. Også han er godt i gang med norskopplæringen.
– Jeg går i klasse med flere ukrainske flyktninger som alle skal lære seg norsk. Norsk er litt vanskelig, men vi jobber hardt med å lære oss språket, sier Roman.
Det er ikke bare norskundervisningen som er nytt på skolen for Roman og Sofiia.
– Lærerne i Norge er mye snillere enn i Ukraina, forteller Sofiia, og Roman nikker samtykkende. – I Ukraina er det streng disiplin på skolen og lite latter og moro i timene.
Også mor Nataliia går på norskopplæring annenhver uke. Den andre uken har hun praksisjobb hos DNB i Lillestrøm. Far Oleksandr har fått jobb i byggebransjen og får norskopplæring av de andre i familien på kveldstid.
Tøft å være borte fra familie og venner
På spørsmål fra ordfører Ragnhild Bergheim om de skal tilbake til Ukraina når freden en gang kommer, nikkes det rundt bordet.
– Ja, Ukraina er hjemmet vårt og det er der vi vil leve livene våre. Vi har fortsatt famille og venner i Ukraina som vi savner masse. Vi snakker med dem daglig, men det blir ikke det samme som å være sammen med dem, sier Nataliia.
– Vi trives veldig godt i Lørenskog, og er veldig takknemlige for all den hjelpen vi har fått og for alle som har stilt opp for oss. Vi har vært heldige, legger Sofiia til.
240 flyktninger skal bosettes i 2023
At mange har stilt opp og hjulpet til er også ordføreren takknemlig for.
– Uten engasjementet, ønsket og viljen fra lørenskoginger og ansatte i kommunen, hadde vi ikke klart å ta imot og bosette så mange ukrainske flyktninger som vi har gjort.
Lørenskog kommune har sagt ja til å bosette ytterligere 240 flyktninger i 2023 etter anmodning fra IMDI.
– Det blir tøft, men vi skal klare det sammen med frivilligheten som hjelper til med klær og utstyr til de nyankomne, næringslivet som stiller opp med praksisplasser og innbyggere som leier ut rom de selv ikke trenger, avslutter ordfører Ragnhild Bergheim.
Det er tungt å snakke om familien og venner som ble igjen i Ukraina. F.v.: Roman Mykhalevych, Ragnhild Bergheim, Nataliia Mykhalevych og Sofiia Mykhalevych.
Gard Haglund, Lørenskog kommune