Kommunedirektør Ragnar Christoffersen
Farid Dino Omer / Lørenskog kommune
Kjære kollega,
Jeg håper du har hatt en god sommer, og at du fikk tid til å puste ut, hente krefter og fylle på med det som gir deg energi. For nå er høsten godt i gang, og med den følger også en av de viktigste – og vanskeligste – oppgavene vi har som kommune: arbeidet med budsjettet.
Jeg vet at budsjett kan høres ut som tørre tall og kompliserte tabeller. Men for meg, og for oss alle, handler det om noe mye mer enn det. Budsjettet avgjør hvilke tjenester vi kan tilby innbyggerne våre, og hvilke ressurser og muligheter dere som ansatte får i arbeidshverdagen deres. Det handler med andre ord om livene til mennesker vi møter hver dag – og om fellesskapet vårt her i Lørenskog.
Som dere vet, er den økonomiske situasjonen vår krevende. Ja, den er både alvorlig og prekær. Derfor kaller jeg budsjettet for 2026 et veivalgsbudsjett. Vi står ved et punkt der vi må velge hvilken retning vi skal ta videre – og det gjør vi ikke uten smerte, uten uro eller uten konsekvenser.
I år legger vi frem budsjettforslaget tidligere enn vanlig, og jeg vet at forslagene vil skape reaksjoner. Det blir tøffe diskusjoner blant dere som jobber, blant innbyggere og ikke minst i media og kommentarfeltene. Ventetiden fram til kommunestyret tar sin endelige beslutning i desember kan føles lang og tung. Derfor er det viktig for meg at dere er godt orientert og vet hva som skjer underveis.
Jeg ser også hvor vanskelig dette er for de folkevalgte i kommunestyret. Uansett hva de bestemmer seg for, vil noen bli skuffet. Valgløfter, partiprogrammer og gode ambisjoner vil måtte settes til side. Det er et stort ansvar de har – og jeg har respekt for at de må veie mange ulike hensyn opp mot hverandre.
Kjernen i dilemmaet er kjent: Skal Lørenskog øke inntektene sine ved å innføre eiendomsskatt, eller skal vi fortsette å kutte i kostnadene våre? Så langt har beskjeden fra kommunestyret vært klar: kutt, kutt, kutt. Og det har vi gjort.
Som et resultat ble vi i 2024 kåret til landets mest effektive kommune. Siste kommunebarometer viser også at vi bruker minst i landet på administrasjon. Omorganiseringen har resultert i færre ledere. Vi har virkelig forsøkt å skjerme tjenestene nærmest våre innbyggere. Men nå kan vi ikke lenger fortsette på denne veien uten at det får alvorlige følger.
For tredje året på rad ser vi et underskudd på over 100 millioner kroner. Det er ikke bærekraftig. Når sparepengene – disposisjonsfondet – snart er borte, har vi ikke noe å falle tilbake på. En kommune kan ikke gå konkurs, men vi kan havne på ROBEK-lista. Det vil i praksis bety at staten overtar styringen. For meg er det et scenario jeg ikke kan akseptere for Lørenskog. Vi skal være i stand til å styre oss selv.
Neste års budsjettforslag verner så godt som mulig om de lovpålagte tjenestene i helse, omsorg og skole. Men prisen er høy. Kultur, idrett og mange av de forebyggende tiltakene som betyr så mye for fellesskapet, står i fare for å bli kraftig redusert eller lagt ned. Og det gjør meg oppriktig bekymret. Vi vet at disse tjenestene er viktige, ikke bare i øyeblikket, men for å forebygge utenforskap og bygge et samfunn der folk trives og hører til.
Som kommunedirektør er jeg bundet av lojaliteten til kommunestyrets tidligere vedtak. Derfor ligger det nye kuttforslag i min budsjettinnstilling. Men jeg har samtidig både plikt til, og et faglig ansvar, å si tydelig ifra om hva jeg mener. Og jeg mener at vi nå må tørre å se på eiendomsskatt med nye øyne. Jeg vet det er et ord som vekker følelser. Jeg vet det er kontroversielt. Men jeg ser også at det kan være nøkkelen til å bevare viktige tjenester og tilbud som ellers vil forsvinne.
En moderat eiendomsskatt vil bety en utgift på rundt 6 000 kroner i året for mange boligeiere i Lørenskog. Det er mye penger, men det er likevel mindre enn verdien av det vi mister dersom vi fortsetter å kutte. Jeg mener dette er et valg vi må tørre å løfte opp til debatt – og jeg håper kommunestyret tar diskusjonen.
Jeg skal være ærlig med dere: dette er en av de mest krevende situasjonene jeg har opplevd som kommunedirektør. Det føles til tider som å forsøke å bære «sprikende staur», for å låne tidligere statsminister Per Bortens gamle uttrykk. Innbyggernes behov, kommunestyrets ønsker, våre ressurser og fremtidsdrømmer – alt drar i hver sin retning. Og jeg vet at det også føles sånn for mange av dere.
Likevel må vi huske at vi står i dette sammen. Vi bærer disse staurene i fellesskap. Og selv om veien fremover blir krevende, er jeg helt trygg på at vi skal klare den – fordi vi har så mange engasjerte og dyktige medarbeidere og ledere.
Til slutt vil jeg takke dere alle for innsatsen dere legger ned, dag etter dag. Og en spesiell takk til alle dere som gjorde en formidabel jobb under stortingsvalget her i Lørenskog. Dere viste igjen hva denne kommunen er laget av – profesjonalitet og vilje til å få ting til å fungere.
Jeg er utrolig stolt av å være kommunedirektør i Lørenskog. Ikke fordi alt er enkelt – men fordi jeg får jobbe sammen med dere.
Ragnar