Det er en menneskerett å ha tilgang til rent vann, og i Norge er vi så heldige at det har vi. Men selv om vi har tilgang på mye godt vann, er det også viktig at vi forvalter dette vannet på en god måte, både for mennesker og natur.
I Norge får omtrent 90 prosent av innbyggerne drikkevann fra vannverk som bruker overflatevann. Overflatevann er vann fra nedbør, for eksempel vannet i bekker og innsjøer. Glomma som vi i Lørenskog får drikkevannet vårt fra, strekker seg fra Tydalsfjellene i Trøndelag i nord til Fredrikstad i sør hvor den renner ut i Oslofjorden. De siste årene har tilstanden i Oslofjorden blitt betydelig forverret, blant annet som følge av lang tids forurensning fra landbruk, avløp og industri. Drikkevannet vårt renses gjennom flere trinn før vi får det i krana, men det er også viktig å hindre tilførsel av forurensning. Rent overflatevann er nemlig også viktig for bading, fisking og annet friluftsliv, i tillegg til at vannet er levested for en rekke organismer. Vi i kommunen jobber derfor aktivt med å rehabilitere avløpsnettet vårt, spore feil på nettet for å rette opp i dette og å tømme sandfang hyppigere for å redusere forurensning fra vei til vassdrag.
Men, visste du at vi har grønne hjelpere langs vassdragene som også hjelper til å redusere forurensning?
Når du ser vassdrag i flyfoto er det ofte trærne og buskene, eller kantvegetasjonen langs vassdraget, som er lettest å få øye på. Vassdragene gjennom byer og tettsteder er som en blågrønn livsnerve for naturen og folkehelsa. De fungerer også som hovedfartsårer for mange dyr, som rådyr, rev og fugler. Kantvegetasjonen langs overflatevann kan ha like stor tetthet av fuglereir som i tropisk regnskog. Å bevege seg langs elver og bekker kan være som å gå i en jungel. Insekter, blad og kvist som faller ned i vannet fra kantvegetasjonen gir viktig næring til vannlevende organismer. Trær som ligger over og i vannet gir viktig skjulmuligheter for fisk og kreps.
Men, i tillegg til at kantvegetasjonen bidrar til bedre dyre- og planteliv og folkehelse, gir også kantvegetasjonen bedre vannkvalitet. Kantvegetasjonen kan hindre at kantene langs elva eller bekken skylles bort, og holde tilbake partikler, filtrere vannet og ta opp næringsstoffer.
Vi får som nevnt drikkevann fra Glomma, men alt vannet fra Lørenskog, det vi bruker hver dag og det som kommer fra oven, føres etter hvert tilbake til Glomma, via for eksempel Fjellhamarelva og Øyeren. Vassdrag stopper ikke ved kommunegrenser, og alt vann ender i havet. God kantvegetasjon i Lørenskog kan dermed faktisk bidra til bedre vannmiljø i Oslofjorden via Glomma.
Neste gang du ser en «rotete» og tett kantvegetasjon kan du fryde deg over alle de positive effektene denne frodige jungelen tilbyr.
Om verdens vanndag
FNs bærekraftsmål nr. 6FN-dagen World Water Day markeres hvert år den 22. mars. Verdens vanndag feirer vannet og setter søkelyset på hvor viktig vann er i våre liv. Den minner også om FNs bærekraftsmål nr. 6, at tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er en menneskerett. I år er temaet «Water for Peace», eller vann for fred. Oppfordringen fra FN er å samarbeide om vannet for å skape positive ringvirkninger – bidra til harmoni og bygge motstandskraft mot felles utfordringer.
Her kan du lese mer