Livet under og etter pandemien
Temaet for årets kampanje er livet under og etter pandemien, og hvor verdifullt fellesskap er for å forebygge ensomhet og utenforskap. Mange og lange måneder med sosial avstand, isolasjon og usikkerhet har satt sine spor i samfunnet.
Folkehelseinstituttets undersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse fra vinteren 2020, viste at flere har slitt med ensomhet og psykiske plager i denne perioden. Unge og aleneboende, har hatt den største psykiske belastningen, og spesielt i områder hvor smitteverntiltakene har vært omfattende.
Studentenes helse -og trivselsundersøkelse (SHoT) fra april i år, viste at 45 prosent av studentene har hatt alvorlige psykiske plager under pandemien, og at kvinnelige studenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som mannlige for å søke hjelp for psykiske plager. Risikoen for oppsigelse eller permittering som følge av pandemien, har vært størst for dem med lav inntekt, kort utdanning og med bakgrunn fra familier med lav inntekt (Bratsberg m.fl 2020), og innvandrere har vært mer utsatt enn norskfødte.
God motstandskraft
Den psykiske helsen vil bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, og halvparten av oss har eller vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. God psykisk helse handler om motstandskraft. De som opplever å ha venner og et fellesskap er bedre rustet til å takle store omveltinger i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke om og få hjelp når det butter. Samtidig henger det ofte sammen med opplevelsen av nærhet til andre, som for mange har vært utfordrende i en tid med større avstand til dem vi vanligvis har rundt oss.
Fellesskap defineres av sosiologiprofessor Aksel Tjora som at det ikke bare er der, men skapes av en handling. Et fellesskap kan være at vi er samlet på samme type musikkfestival, pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, møte med kollegaer eller å chatte i samme forum på nett.
Pandemien tok bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt, men det har ikke tatt bort alle. Det gjør at vi må tenke nytt om hvordan følger opp oss selv og hverandre, som enkeltmennesker og som samfunn.
Fornuft og følelser
Selv om det på mange måter har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så er det kun 1 av 3 som opplever at det er like lett å snakke om sin egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43 prosent ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Omnibus Verdensdagen, 2021).
Noe av dette handler om hvor lite vi som samfunn aksepterer og normaliserer helt normale og menneskelige følelser som skam, sorg, skyld, sinne og frykt. Når følelser ikke får komme til uttrykk, dekkes de over av andre følelser som gjerne er mer skadelig.
Å være åpen om følelsene våre og akseptere en større del av følelsesregisteret vårt er derfor både helsefremmende og viktig for å bygge god og sunn psykisk helse.
En inngang til varige tiltak
Verdensdagen for psykisk helse har for mange aldri vært mer aktuell. Samtidig kan vi ikke bygge god psykisk helse på én dag.
God psykisk helse bygges i omgivelsene våre og er et felles ansvar. I Lørenskog benytter vi også anledningen til å løfte opp tema om psykisk helse, den påfølgende uka.
Flere arrangementer og besøk på skolene
På ungdomskolene og videregående skoler vil det være markering med stand mandag og tirsdag i uke 41:
Mandag 11. oktober
Hammer ungdomsskole kl. 12.00-12.30
Kjenn ungdomsskole kl. 11.20-11.50
Fjellsrud ungdomsskole kl. 11.00
Lørenskog videregående skole kl. 11.40-12.20
Tirsdag 12. oktober
Mailand videregående skole kl. 11.15-12.15
