Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

Opplæringsloven § 5-1

Elever som ikke har eller kan få utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Om utbytte er tilfredsstillende eller ikke er en skjønnsmessig vurdering som både elev, foresatte, skole og PPT er sentrale aktører i.

Kvaliteten på den ordinære opplæringen er relevant for om en elev har rett til spesialundervisning. Skolens kultur, grad av lærertetthet, lærernes kompetanse, ulik sammensetning av elevgrupper og differensierte undervisningsmetoder i den ordinære undervisningen, er gjerne momenter som påvirker omfanget av antall elever som har behov for spesialundervisning.

Spesialundervisning skal ivareta de muligheter eleven har for å nå realistiske mål for eleven selv dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Det er derfor viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor, i samråd med foresatte, henviser eleven til PPT. Skolen skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er presisert i Opplæringsloven § 5-4.

Spesialundervisning er en individuell rett som eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover den ordinære opplæringen. Spesialundervisningen er derfor en del av den tilpassede undervisningen.

Selv om en elev har rett til spesialundervisning, er det opp til foreldrene å velge om eleven skal motta spesialundervisning eller ikke. Etter fylte 15 år har eleven myndighet til selv å bestemme om han/hun vil motta spesialundervisning. Eleven har ingen plikt til å motta spesialundervisning.

2.1 Kommunens prosedyrer

• Undervisningspersonalet har en selvstendig varslingsplikt i de tilfeller hvor de antar at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. Opplæringsloven § 5-4. Dersom foresatte eller skolen er i tvil om en elev har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, plikter rektor å sette i gang de nødvendige undersøkelser for å avklare dette.
• Grunnskolene i Lørenskog kommune har et spesialpedagogisk ressursteam bestående av koordinator for spesialundervisning, rektor/ undervisningsinspektør og spesialpedagog(er). Dette er et team der lærere, etter samtykke fra foresatte, kan drøfte elever det er bekymringer rundt. Rektor bør benytte teamets kompetanse for å få foretatt nødvendige undersøkelser. Én gang i måneden deltar skolens PP-rådgiver i det spesialpedagogiske ressursteamet. Skolen kan da drøfte bekymringssaker med PPT, etter tillatelse fra foresatte.
• Skolen skal vurdere både individ- og systemfaktorer før en elev henvises PPT.
• I de tilfeller der eleven selv eller foresatte ber om en vurdering av elevens utbytte av den ordinære opplæringen, og rektor etter undersøkelse finner at eleven har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, skal rektor fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. I slike tilfeller er det ikke krav til at det først skal foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT. Rektors enkeltvedtak om at eleven ikke har rett til spesialundervisning stiller likevel krav til skriftlighet og begrunnelse. Enkeltvedtaket utløser også foresattes klagerett (se forvaltningsloven kapitel 3.3 enkeltvedtak). 
• Dersom det vurderes at de igangsatte tiltakene innenfor skolens ordinære tilpasninger ikke er tilstrekkelig for å gi eleven et tilfredsstillende utbytte, skal skolen informere foresatte, og innhente deres samtykke til å drøfte saken med PPT. Dette kan for eksempel gjøres i spesialpedagogisk ressursteam. Før skolen sender henvisning til PPT skal saken være drøftet med skolens PP-rådgiver.
• Dersom eleven drøftes i tverrfaglig møte (TFM), kan en eventuell henvisning også vurderes i dette møtet, såfremt PP-rådgiver er tilstede.
• Foresatte kan henvise til PPT på eget initiativ.
• Henvisningsskjema fylles ut med foresattes underskrift og sendes PPT. Pedagogisk rapport skal vedlegges. Foresatte skal gjøres kjent med innholdet i den pedagogiske rapporten i forkant av henvisningen.
• Saksbehandler ved PPT sender brev til foresatte og henvisende instans om at henvisningen er mottatt.
• I de tilfeller PPT ikke kan påbegynne saken innen 1 måned etter mottatt henvisning, varsles foresatte og henvisende instans i eget brev om dette.

• Når en elev henvises PPT for vurdering av rett til spesialundervisning, utarbeider PPT en sakkyndig vurdering.
• PPT innhenter nødvendig informasjon fra eleven selv, elevens foresatte, fra skolen og eventuelt fra andre involverte samarbeidspartnere.
• Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding. Utredningen skal få frem elevens forutsetninger for læring, hvordan elevens utfordringer kan forstås, samt i hvilken grad eleven følger trinnets kompetansemål. Tilrådningen (anbefalingen) skal gi skolen informasjon om hvilket opplæringstilbud PPT mener vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud.
  
  Som minstekrav skal den sakkyndige vurderingen inneholde PPTs vurdering av:
  • elevens utbytte av den ordinære opplæringen
  • elevens lærevansker og andre forhold som er viktig for opplæringen
  • elevens realistiske opplæringsmål
  • elevens muligheter innenfor ordinær opplæring
  • opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
• Opplæringsloven setter ingen tidsfrist for PPTs behandling av saker om spesialundervisning, men skal likevel skje i løpet av rimelig tid. Dette suppleres med forvaltningslovens regler.
• Den sakkyndige vurderingen gjelder fra den er datert og inntil en eventuell ny sakkyndig vurdering foreligger.
• Saksbehandling i forbindelse med enkeltvedtak er regulert i opplæringsloven §§ 5-1, 5-3 og 5-4 og forvaltningsloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
• Det skal hentes inn samtykke fra foresatte/eleven før det blir fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. Dersom det ikke blir gitt samtykke fra foresatte, kan det ikke treffes enkeltvedtak om spesialundervisning.
• I tråd med delegert myndighet fra kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning, er rektor ansvarlig for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning.
• Når rektor har mottatt en sakkyndig vurdering fra PPT skal han/hun vurdere om eleven har rett til spesialundervisning og fatte enkeltvedtak om dette.
• I de tilfeller hvor det vurderes at eleven ikke har rett til spesialundervisning, skal det også fattes enkeltvedtak.
• En sakkyndig vurdering er rådgivende. Dersom rektor velger å avvike fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i enkeltvedtaket.
• Enkeltvedtaket kan påklages. Klageinstans er Fylkesmannen i Oslo og Viken.
• Dersom det fattes vedtak om spesialundervisning skal alle avvik fra den ordinære opplæringen spesifiseres på følgende områder:
  • Omfang: omfanget av spesialundervisningen skal angis i årstimer.
  • Områder og mål: det må spesifiseres hvorvidt spesialundervisningen skal omfatte hele eller deler av opplæringen. Likeledes må det spesifiseres i hvilke fag, eller innenfor hvilke kompetanseområder, det skal avvikes fra kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette skal beskrives på en overordnet måte da delmålene senere skal omtales mer spesifikt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).
  • Organisering: alle deler av spesialundervisningen som foregår i mindre grupper utenfor den ordinære basisgruppen/klassen må spesifiseres. Likeledes i de tilfeller hvor spesialundervisningen gis i form av eneundervisning. For de ulike organiseringsformene som velges skal det spesifiseres hvor mye tid som brukes med lærer, eventuelt lærer med særskilt kompetanse og/eller assistent. Dersom rektor mener det er nødvendig og forsvarlig med en viss fleksibilitet i forhold til dette, må det gå klart frem av enkeltvedtaket hva denne fleksibiliteten består i.
  • Dersom eleven har rett til logopedisk, synspedagogisk eller audiopedagogisk hjelp, så må dette fremgå i enkeltvedtaket.
  • Andre rammefaktorer: dersom det er nødvendig med særskilt tilrettelegging av det fysiske miljøet og/eller tekniske hjelpemidler, må dette beskrives i enkeltvedtaket.
• Omfang og organisering skal beskrives i enkeltvedtaket. Når det gjelder øvrig innhold kan det henvises til de aktuelle punktene i den sakkyndige vurderingen. For at dette skal kunne gjøres er det en forutsetning at områdene ovenfor er tydelig beskrevet. Rektor kan eventuelt utforme egne målformuleringer samsvarende med den sakkyndige vurderingen.
• Det er ikke adgang til å iverksette hjelpetiltak utover de rammene som er beskrevet i enkeltvedtaket. Dersom det er behov for endringer i elevens spesialundervisning utover det enkeltvedtaket beskriver, må det derfor først fattes et nytt enkeltvedtak.
• Fra eleven har fylt 15 år, er det tilstrekkelig med elevens samtykke i saker om spesialundervisning. Foresattes samtykke er ikke lenger nødvendig. Det skal legges til rette for at eleven fra fylte 7 år gis mulighet til å uttale seg i saken og si sin mening. Fra eleven er fylt 12 år skal elevens mening tillegges stor vekt, jf. Barneloven § 31.
• Opplæringsloven angir ikke eksplisitt tidsfrist for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, det skal likevel fattes innen rimelig tid. I Udirs veileder for spesialundervisning fremkommer det at den samlede saksbehandlingstid fra henvisning til PPT og til enkeltvedtak er fattet ikke bør overskride tre måneder.
• Enkeltvedtakets varighet skal tydelig fremkomme i enkeltvedtaket. Varigheten må vurderes for hvert enkeltvedtak. Hovedregelen er at enkeltvedtak fattes for ett skoleår av gangen. Det er likevel mulighet til å fatte enkeltvedtak for et lengre tidsrom dersom elevens behov for spesialundervisning antas å være rimelig stabilt.
• Dersom eleven mister fastsatte timer med spesialundervisning, skal dette tas igjen. Det eleven har fått rett til gjennom enkeltvedtaket er minstekravet for at elevens opplæringstilbud skal bli forsvarlig, jf. Opplæringslovens § 5-1, annet ledd. Plikten til å erstatte timer til spesialundervisningen gjelder ikke ved elevens eget fravær. 
• Når det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning skal skolen utforme en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Dette skal skje så snart som mulig etter at enkeltvedtak er fattet. Det vil som regel være elevens kontaktlærer, og pedagogen som har ansvaret for spesialundervisningen, som i samarbeid utarbeider elevens IOP. IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Utformingen skal samsvare med de rammene som er beskrevet i enkeltvedtaket. En IOP skal beskrive:
  • hovedmål og delmål innenfor spesialundervisningen
  • hvordan spesialundervisningen skal gjennomføres
  • hvordan spesialundervisningen skal organiseres
• IOP skal være en kortfattet og anvendbar plan for å sikre systematikk i gjennomføringen av spesialundervisningen. Samtidig skal den danne grunnlag for senere evaluering av elevens utvikling innenfor de områdene eleven har spesialundervisning i (årsrapport). Kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet spiller en sentral rolle for utforming av gitte mål i opplæringen. Målene må settes opp på en slik måte at de viser den kompetansen det tas sikte på at eleven skal oppnå.  Mål og tiltak bør være så konkrete at de gir gode muligheter for evaluering i årsrapporten. I den grad det er mulig skal IOP samordnes med plan for den ordinære opplæringen, det vil si trinnets læreplan.
• For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides en ny IOP før hvert skoleår. Ved overgang til et nytt skoleår, skal elevens IOP for det kommende skoleåret være utarbeidet i god tid før skolestart. Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole skal barneskolen, i samarbeid med ungdomsskolen, utarbeide elevens IOP for 8. trinn.
• Dersom det er behov for endringer i elevens IOP underveis i et skoleår, kan det utarbeides en revidert IOP. I slike tilfeller må det vurderes om de aktuelle endringene er innenfor de rammene som enkeltvedtaket beskriver. Dersom det er behov for endringer utover dette, må rektor først utarbeide et nytt enkeltvedtak.
• Rektor har ansvar for at IOP-ene som utarbeides er innenfor lovens krav.
• Selv om det ikke stilles krav til at foresatte skal underskrive elevens IOP, skal foresatte/ eleven gjøres kjent med, og gis mulighet til å påvirke innholdet i denne. Foresatte og PPT bør også få tilsendt kopi av elevens IOP. 
• Elevens IOP evalueres i en årsrapport innen utgangen av skoleåret. Denne skal dokumentere spesialundervisningen som eleven har fått og en evaluering av elevens måloppnåelse. Årsrapporten skal beskrive:
  • elevens utvikling i forhold til de mål som er beskrevet i IOP
  • hvordan spesialundervisningen er gjennomført
  • hvorvidt de oppsatte mål fremdeles er relevante eller om de må justeres
  • hvorvidt det fortsatt er behov for spesialundervisning
• Skolens vurdering av om eleven har et forsvarlig utbytte av opplæringen skal skje fortløpende gjennom hele skoleåret. Dersom det skjer endringer i elevens behov som gjør at skolen er i tvil om en elev med spesialundervisning har et forsvarlig opplæringstilbud, skal skolen melde i fra til PPT om dette.
• Årsrapporten sendes eleven/foresatte og PPT.

Viser forøvrig også til:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/