8.1 Marka
En stor andel av Lørenskogs arealer ligger innenfor markagrensa. Østmarka er et viktig natur- og friluftsområde både lokalt og nasjonalt. Her ligger mye av kommunens jord- og skogbruksarealer. Samtidig som markagrensa skal sikres, skal et rikt, variert landskap med natur- og kulturmiljø og kulturminner bevares.
Marius Angvik / Lørenskog kommune
Markagrensa i kommuneplanen ligger fast, med unntak av grensa ved Feiring Bruk. Denne grensa ble justert i markalovforskriften 4. september 2015 for å tilpasse grensa til faktisk arealbruk. Vi har derfor justert markagrensa i kommuneplanens arealdel slik at den samsvarer med grensa som er angitt i markalovforskriften.
Skogen/marka underlegges en streng forvaltning slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på. 7.
Pbl § 12-1 tredje ledd, at gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan, skal forstås og praktiseres i lys av dette.
8.2 Jordvern
I Lørenskog kommune utgjør jordbruksareal i overkant av 8,5 % av kommunens areal. 97,6 % av den kartlagte dyrkede jorda i kommunen har svært god eller god kvalitet. Temaplan landbruk 2017–2028 har som hovedmål å øke matproduksjon i Lørenskog i takt med befolkningsveksten. Dette skal blant annet oppnås gjennom å sikre et sterkt jordvern.
For å ivareta jordressursene for matproduksjon skal det legges stor vekt på jordvern i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Også ved bygging av bygg og anlegg med landbruksformål må det legges vekt på å unngå at dyrket og dyrkbar mark blir bygd ned.
Lørenskog kommune / Jonas Ruud
Det viktigste tiltaket for å sikre jordvern er å unngå utbygging i LNF-områder. Der det ikke er mulig å unngå utbygging på dyrket eller dyrkbar mark, stiller kommuneplanen krav om å utarbeide en jordflyttingsplan og å etablere et erstatningsareal.
Jordflytting og erstatningsarealer er et skadebegrensende tiltak og vil sjelden kunne kompensere fullt ut for ødeleggelsen av jordsmonn. Jordflytting skal alltid være siste utvei, og alternativer som ikke berører dyrkede arealer, eller som minimerer inngrepet, skal vurderes først.
8.3 Urbant landbruk
Urbant landbruk er dyrking av mat i urbane omgivelser. Med en stadig økende befolkning og fortetting i kommunen kan flere ha et ønske om og behov for å dyrke mat i sine nærområder. Urbant landbruk bidrar til kunnskap om matproduksjon, klima og miljø samtidig som det skaper grønne møteplasser på tvers av alder, kjønn, bosted og bakgrunn.
Dyrking av mat i urbane strøk er også med på å øke matsikkerheten i krisesituasjoner. Kommunen skal legge til rette for urbant landbruk ved å støtte initiativ og innsats fra kommunens innbyggere.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
8.4 Landbruk og næringsutvikling
Innenfor LNF-områdene er det bare tillatt med landbruksaktiviteter som samsvarer med formålet jord og skog eller stedbunden næring. Stedbunden næring er omtalt i veileder H-2401 Garden som ressurs (Landbruks- og matdepartementet).
Utvikling av tilleggsnæringer knyttet til landbruk over tid kan være utfordrende for å få til riktig arealdisponering. En del tilleggsnæringer er arealkrevende, for eksempel ridegårder med ridehall, ridebaner og parkering. Andre tilleggsnæringer er estetisk utfordrende, for eksempel containere og utendørs lagerarealer for annet enn landbruk. Enkelte slike næringer kan også skape mye trafikk.
Ved utvikling av aktiviteter som får vesentlige konsekvenser for samfunn og miljø, skal kommunen kreve en reguleringsplan.
Småskalaaktiviteter knyttet til ressurser på gårder som ikke innebærer en vesentlig endring i bygningsmasse, krever ikke regulering. Ved slike endringer må det derimot gjøres en estetisk vurdering av tunet som helhet. Der gamle driftsbygninger benyttes til tilleggsnæringer, bør ikke søknad om tillatelse til oppføring av ny driftsbygning automatisk innvilges. I slike saker må kommunen vurdere behovet og den samlede konsekvensen.
8.5 Sammenhengende grøntdrag
Temakart Grønnstruktur (PDF, 4 MB) er et viktig kunnskapsgrunnlag i saksbehandlingen. Hovedtrekkene i kartet er oppdatert i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Kartet viser grøntdrag på et overordnet nivå og indikerer hvor kommunen bør prioritere å sikre viktige sammenhengende grøntdrag i planarbeidet.
Gjennom kommuneplanarbeidet har vi identifisert flere små, grønne områder som ligger i sammenhengende grøntdrag. Områdene er allerede sikret i vedtatte reguleringsplaner. Disse har vi lagt inn i kommuneplanens arealdel.
8.6 Blågrønne strukturer og overvannshåndtering
Visjonen til Lørenskog kommune er «Lørenskog – grønn, trygg og mangfoldig». For å være en grønn kommune legger vi til rette for en bærekraftig utvikling. Byggesonen i den gjeldende arealdelen skal ikke endres, og markagrensa ligger fast.
Arealstrategien innebærer å styrke de store sammenhengende grøntdragene i kommunen. Grønne lunger, tilgjengelige vassdrag og sammenhengende natur- og kulturlandskap skal bidra til gode boområder, mulighet for rekreasjon i nærmiljøet og forbindelser til omkringliggende natur- og friluftsområder. Mangfoldet fra de store skogsarealene til små skogholt – på folkemunne kalt «hundremeterskog» – skal bevares til glede for lokalsamfunnet, også ved utbygging. Flere små, eksisterende grøntområder som bidrar til sammenhenger i grønnstrukturen, er sikret i kommuneplankartet.
Lørenskog kommune
Åpne bekker og andre blågrønne løsninger for overvannshåndtering skal sikre kommunen mot framtidens vær med økt nedbør og fare for styrtregn og flom. Slike løsninger gir også økt naturmangfold og mulighet for rekreasjon. Flomsonene langs vassdrag er oppdatert i kommuneplankartet for å sikre at disse ikke bygges ned.
Der forholdene ligger til rette for det, bør vassdrag i størst mulig grad gjenåpnes i de historiske bekkeløpene sine. Der vassdrag ligger i et område som har bymessig karakter, med begrenset tilgang til ubebygde arealer, bør det vurderes en mer bymessig utforming med høy materialstandard for det gjenåpnede vassdraget.
Gjenåpnede vassdrag bør tilrettelegges som opplevelseselement med høy estetisk kvalitet for å styrke den blågrønne strukturen og i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Store trær har en spesiell verdi på flere måter. De er levested for mange arter og individer, og bidrar derved til økt biologisk mangfold. Trær kan drikke flere hundre liter vann i døgnet, og bidrar derfor til å absorbere vann og reduserer risikoen for oversvømmelse ved flom. Trær absorberer også klimagassen karbondioksid (CO2) og andre forurensninger, i tillegg til å produsere oksygen (O2). Undersøkelser viser at trær også har en positiv effekt for trivsel og helse ved at de gir positive opplevelser, skygge og estetisk kvalitet i byggesonen.
8.7 Naturmangfold
Landskapet i Lørenskog er grovt sett todelt med store barskogområder i sør og lavtliggende områder under marin grense i nord. De nordre områdene er en mosaikk bestående av dyrket mark, gamle raviner og urbaniserte arealer.
Vassdragene i Lørenskog er unike med sine meandrerende bekker på leirslettene. Vassdragene har skapt et ravinelandskap i skjæringspunktet mellom skog og by. Ravinene og kantskogene, med varmekjære løvtrær, er klimatisk gunstige lommer i landskapet og inneholder svært ofte rike biotoper for vilt og fugl. Kartlegging av registrerte arter og naturtyper i kommunen viser at rødlistearter er konsentrert rundt nedre deler av Langvannet, langs Losbyelva og ellers spredt blant bekkedrag, kulturlandskapsområder og enkelte flekker i skogen.
Lørenskog skal utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, og funnene fra denne skal inngå i kommunens planarbeid. Målet for kommunedelplanen er å få nødvendig kunnskap og oversikt for å gjøre gode og riktige valg for arealbruk og utbyggingstiltak.
Kommuneplanen legger til rette for ivaretagelse av naturmangfold i plan- og byggesaker. Ytterligere kartlegginger, blant annet av ravinelandskapet, vil kunne forsterke og detaljere hensynet til naturmangfold, både i retningslinjer for saksbehandling og ved neste revisjon av kommuneplanen.
Som et verktøy for å holde oversikt over hva planer fører til av nedbygging skal Lørenskog utarbeide et arealregnskap. Dette er et godt verktøy for å synliggjøre konsekvensene av planens grep på nedbygging av natur og jordbruksarealer, og vil på sikt kunne gi nyttig informasjon om utviklingen knyttet til dette. Et slikt regnskap vil også gi grunnlag for å se på hvor mye klimagassutslipp nedbygging eventuelt fører til.
8.8 Drikkevannskilde
Nord-Elvåga og Sør-Elvåga er, sammen med Maridalsvannet, drikkevannskilde for Oslo kommune og en del av reservevannkildene til Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS og Lørenskog kommune. Drikkevannskilden er sikret med en hensynssone som omfatter vannkilden og nedbørsfeltet rundt kilden i tillegg til bestemmelser som skal sikre kilden mot forurensing slik at den kan levere helsemessig trygt vann. Bestemmelsen medfører restriksjoner på ferdsel og virksomhet innenfor den berørte sonen, som kan medføre risiko for forurensing av drikkevannskilden. Det enkle friluftslivet med sporløs ferdsel kan gjennomføres som normalt. Bestemmelser og retningslinjer for hensynssonen er heller ikke til hinder for skogsdrift og husdyrhold. Det kan tilrettelegges for skiløyper innenfor hensynssonen. All aktivitet skal skje kun dersom den ikke kan medføre fare for forurensing av drikkevannet.
