Innledning

Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?

Folkehelseloven definerer folkehelse som befolkningens helsetilstand og livskvalitet og hvordan helse og livskvalitet fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid er langsiktig og systematisk samfunnsutviklingsarbeid rettet mot hele befolkningen, og en lovpålagt oppgave for kommunen, gjeldende for alle politiske utvalg og sektorer. Kommunen skal i henhold til § 4 i Folkehelseloven:

• Fremme befolkningens helse og livskvalitet
• Fremme gode sosiale og miljømessige forhold
• Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse
• Bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller
• Bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen.

Folkehelseloven presiserer at ansvaret skal ivaretas innenfor de oppgavene og med de virkemidlene kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Videre at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Verktøy og kunnskapsgrunnlag 

Folkehelseloven krever at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Den skal også inneholde en vurdering av hvordan kommunen kan møte utfordringene, herunder planbehov. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseoversikten skal utarbeides hvert fjerde år og skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og hvordan kommunen kan møte disse, bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette mål, strategier, handlinger og prioriteringer for å møte kommunens folkehelseutfordringer.

Oversikten skal i henhold til folkehelseloven være et verktøy for kommunen i fastsettelsen av mål, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet, både på kort og lang sikt (se figur). Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens folkehelseutfordringer gjennom øvrig planverk. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven.

Figuren viser grafisk fremstilling av ulike faser innen systematisk folkehelsearbeid.

Folkehelseloven stadfester at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene i kommunen. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer og bomiljø- og nærmiljøkvaliteter, fysisk aktivitet, kosthold, smittsomme sykdommer, skader og ulykker, vold og overgrep, tobakksbruk, alkohol- og annen rusmiddelbruk, fremming av god psykisk helse og forebygging av psykiske plager og lidelser, diskriminering og ensomhet.

Kommunens folkehelsetiltak kan iverksettes både som en direkte oppfølging av utfordringene som er identifisert, og de kan utløses etter en videre håndtering i kommunale plan- og beslutningsprosesser. I tillegg til oversiktsdokumentet, skal kommunen ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen i løpet av perioden oversiktsdokumentet gjelder for. Dette blir ivaretatt gjennom en årlig oppdatering av aktuelle indikatorer og kommentarer til disse. Det gjelder indikatorer som endrer seg fra år til år, som for eksempel befolkningstall, eller indikatorer som er vesentlig endret på grunn av en ny spørreundersøkelse.

Det legges frem årlige orienteringssaker til aktuelle utvalg, formannskapet og kommunestyret i løpet av perioden oversikten gjelder for. Lørenskog kommunes gjeldende oppdaterte folkehelseoversikt er tilgjengelig for alle på kommunens nettside.

Kilder og bruk av statistikk

Følgende kilder skal i henhold til Folkehelseloven benyttes i utformingen av folkehelseoversikten:

• opplysninger som statlige helsemyndigheter, de regionale helseforetakene og fylkeskommunen gjør tilgjengelig
• kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene
• kunnskap om positive og negative faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse, herunder risikoforhold.

Det benyttes kilder som gir kunnskap om befolkingens helsetilstand i nåtid, og sammenligninger bakover i tid når det er mulig. Oversikten inneholder ikke prognoser og vurderinger av eventuelle fremtidige levekårsutfordringer.

De viktigste kildene i oversikten er statistikk, tabeller og informasjon som er hentet fra - eller basert på - tall og registerdata fra Helsedirektoratet (Folkehelsestatistikk), Folkehelseinstituttet (FHI), Statistisk sentralbyrå (SSB), Helsedirektoratet, NAV, Akershus fylkeskommune og Ungdataundersøkelsen. Kartlegging av utviklingstrekk gjort i forbindelse med revidering av samfunnsdelen av kommuneplanen, helseplanen og oppvekstplanen har tilført faktakunnskap om lokale faktorer som kan påvirke befolkningens helsetilstand. 

Data om barn, ungdom og voksne generelt, ikke spesifikke grupper 

De statistiske kildene omhandler variabler som geografi, sosioøkonomiske forhold, alder og innvandring, og ikke spesifikke grupper av befolkingen som de eldste eldre eller personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Vi har et særlig omfattende kunnskapsgrunnlag om barn og unge i Norge og Lørenskog gjennom Ungdata. Det finnes ikke noe tilsvarende for andre aldersgrupper. Ungdata er lokale spørreskjemaundersøkelser rettet mot elever på ungdomsskole, videregående skole og i de siste årene også 5-7 trinn på barneskole, med høy svarprosent, i regi av forskningsinstituttet NOVA/Oslo Met. Formålet er å skaffe et kunnskapsgrunnlag knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom. Ungdata gjennomføres jevnlig i hele Norge, og Lørenskog kommune har gjennomført ungdataundersøkelser ca. hvert tredje år fra 2014. De nyeste tallene er fra 2025. Jevnlig gjennomføring i løpet av mange år gir detaljert kunnskap om barn og unge selvrapporterte livskvalitet over tid i, både nasjonalt og lokalt.

Informasjon om livskvalitet og selvopplevd helse hos voksne, inkludert eldre, i Lørenskog har vi fra digitale spørreundersøkelser rettet mot innbyggere over 18 år som Folkehelseinstituttet har gjennomført i samarbeid med Viken fylkeskommune i 2021 og Akershus fylkeskommune 2025. Folkehelseoversikten oppdateres med data fra 2025 undersøkelsen i løpet av høsten 2026.

Ny data: levekårsoner i Lørenskog

Gjennom partnerskapsavtale med Akershus fylkeskommune har Lørenskog fått tilgang på 25 levekårsindikatorer fra SSB fordelt på bosoner. Indikatorene omhandler befolkningssammensetning, oppvekst, utdanning, økonomi, arbeid og bolig. 

Levekårssoner er geografiske områder som er definert for å analysere og forstå sosiale og økonomiske forhold på lokalt nivå. Disse sonene brukes ofte i offentlig planlegging for å identifisere variasjoner i levekår og ressurser innenfor en kommune eller et større område, og for å utforme politikk og tiltak som fremmer sosial likhet og velferd. Hver levekårsone består av en eller flere grunnkretser som har likhetstrekk når det gjelder demografi, økonomi, utdanningsnivå, helse- og boforhold og tilgang til tjenester. Statistikk for levekårssoner kan brukes for å:

1. Måle ulikhet: Kartlegge og sammenligne levekår innen og mellom områder.
2. Prioritere tiltak: Identifisere områder med størst behov for ressurser eller intervensjon.
3. Planlegge tjenester: Sikre at helse, utdanning og sosiale tjenester er tilpasset lokale behov.

Lørenskog har 24 levekårssoner som har fått navn med utgangspunkt i grunnkretsene som inngår i sonene. Disse omtales i oversikten, og når flere soner inngår brukes betegnelsen boområde, for eksempel Lørenskog sentrum eller Skårerområdet.

Bruk og sammenligninger

Det er knyttet utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskeligere å vurdere trender. Av den grunn brukes et glidende gjennomsnitt – en middelverdi av målinger over flere år, når det er en tilgjengelig måleverdi i de offentlige statistikkene. Da er det lettere å se trender – noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. 

Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier – da er påvirkning på grunn av alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er.

Ved vurdering av årsaker er det – etter anbefaling i merknader i folkehelseforskriften – tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. Det er imidlertid ofte man ikke kjenner årsaksforholdene. Det man vet av årsaker og konsekvenser er kort beskrevet i teksten under hvert område.

På områder hvor det er hensiktsmessig og mulig, er det gjort sammenligninger med hele landet og Lillestrøm, Nordre Follo, Ullensaker og Asker kommune og Akershus eller Viken fylkeskommune. Dette er gjort for å se Lørenskog i relasjon til andre kommuner med nærhet til Oslo, både sør, vest, nord og øst for hovedstaden. 

Tidsseriene er oppdatert bakover i tid for kommune- og fylkessammenslåinger og grensejusteringer som har funnet sted frem til og med 1.1.2025 eller tidligere. Dette kan medføre at tall avviker noe fra publisert statistikk i tidligere folkehelseoversikter.